Småbarnsmoren Charlotte Bøhler Wilhelmsen ble bisatt mandag

BÅREN: Mange måtte følge bisettelsen på video fra foajeen i Rådhusteatret i Ski, fordi salen var full. Her bærer far Nils Wilhelmsen og lillebror Bendik Bøhler Wilhelmsen båren med sin datter og storesøster til bårebilen. Flere hundre tok avskjed med småbarnsmoren som omkom i en trafikkulykke 9. september. (Foto: Bjørn V. Sandness)

BÅREN: Mange måtte følge bisettelsen på video fra foajeen i Rådhusteatret i Ski, fordi salen var full. Her bærer far Nils Wilhelmsen og lillebror Bendik Bøhler Wilhelmsen båren med sin datter og storesøster til bårebilen. Flere hundre tok avskjed med småbarnsmoren som omkom i en trafikkulykke 9. september. (Foto: Bjørn V. Sandness)

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Det meningsløse har skjedd. Dette minner oss om hvor skjørt livet er.

DEL

SKI: Slik innledet Jan Olav Olafsen fra Human-Etisk Forbund minnetalen ved seremonien i Rådhusteatret i Ski mandag, der familie og venner tok avskjed med 26 år gamle Charlotte Bøhler Wilhelmsen.
Mange kom ikke inn i salen og måtte overvære bisettelsen på videooverføring i foajeen

Småbarnsmoren ble brutalt revet bort om morgenen tirsdag 9. september. Hun var på vei til barnehage med sin lille Alva på snart to.

Bilisten har ikke kunnet gi noen forklaring på hvorfor bilen hun kjørte plutselig skjente opp på fortauet i Griffenfeldts gate i Oslo og traff de to.

Lille Alva slapp med kuttskader, der hun lå i barnevognen. Charlotte omkom momentant da hun ble truffet av bilen.

Kjærlighetens pris

– Sorg er kjærlighetens pris, fremholdt Olafsen, og beskrev Charlotte som en elsket mor og en umistelig datter.

– Det er tungt og vanskelig nå, men vi skal også kjenne på de gode minnene. På gleden. Ditt liv ble altfor kort. Men det ble et godt liv i 26 år. 26 år med bare gode minner, sa Olafsen.

Inkluderende radiograf

Charlotte vokste opp på Siggerud, og flyttet senere til Ski. Etter videregående fikk hun deltidsjobb som portør på sykehus. Hun ble radiograf med spesialisering i medisinsk strålebruk ved nukleærmedisinsk seksjon på Ullevål sykehus.

Under bisettelsen fortalte både familie og venner om en varm, omtenksom person som også brydde seg om dem som sto litt utenfor i samfunnet. Hun var en energibunt og en perfekt mor.

Sterk beveget fortalte lillebror Bendik om at han ikke bare hadde mistet sin søster, men også sin beste venn. Den han alltid rådførte seg med. En som alltid hjalp andre frem.

– Storesøster kunne selvsagt løpe fortere enn meg da vi var små, men vi løp alltid sammen, sa han.

Si det i dag

– Hun hadde verdens beste latter, sa vennene, som også hadde laget en video.

Det var et sterkt øyeblikk å høre og se den blide jenta med den karakteristiske, smittende latteren fra lerretet, bare noen meter fra båren. De siste scenene som viste småbarnsmoren Charlotte som lærer sin lille datter å gå, fikk mange problemer med å se, fordi tårene rant.

Fagsjef Hans Flaata i Norsk Radiografforbund, der Charlotte var tillitsvalgt, fortalte at han dagen før hun ble drept fikk en melding fra henne i forbindelse med et kurs som skulle holdes, som hun hadde vært med på å planlegge.
Han tenkte at han nå måtte skynde seg og takke henne for engasjementet og fordi hun var så dyktig.
Neste dag fikk han dødsbudskapet. Derfor minnet han alle om at man ikke skal vente med å si noe hyggelig. Eller at man er glad i noen.

– Si det i dag. I morgen kan det være for sent, sa han.

Artikkeltags