Georadaren ser etter arkeologiske registreringer på Nordre Skuterud og Askjum

BATMOBIL: Arkeolog Manuel Gabler fra Østerrike kjører georadaren, og analyserer dataene sammen med arkeolog Monica Kristiansen fra NIKU. Arkeolog Anne Herstad fra Akershus fylkeskommune og planleggingsleder Lisa Steinnes Rø fra Statens vegvesen følger spent med. ALLE FOTO: METTE KVITLE

BATMOBIL: Arkeolog Manuel Gabler fra Østerrike kjører georadaren, og analyserer dataene sammen med arkeolog Monica Kristiansen fra NIKU. Arkeolog Anne Herstad fra Akershus fylkeskommune og planleggingsleder Lisa Steinnes Rø fra Statens vegvesen følger spent med. ALLE FOTO: METTE KVITLE

Av

Det ser ut som en gressklipper som farer over jordene. Foran sitter en georadar som undersøker hva som ligger under bakken over tunneltaket på E18.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Østlandets Blad i en hel måned for KUN 1 kr!

ÅS: – Se der! De har dekket over mye. I morges hadde de ikke startet ennå, sier arkeolog Monica Kristiansen fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) og peker ned mot jordene til Lille Gryteland gård.

Der nede er arkeologer og gravemaskinfører i full gang med sjakting. Det vil si at de fjerner jordsmonnet i brede, parallelle striper for å se om det finnes spor av kulturminner under den dyrkede jorda.

Her oppe hvor vi står, på det som blir taket på tunnelen der den nye, firefelts motorveien skal gå under jorden på Holstad, freser en rød maskin over jordene tilhørende Nordre Skuterud gård og Askjum gård.

– Det er en georadar. På mange måter er det som et ekkolodd på land: Det sender radarsignaler ned i bakken og kan fortelle oss hva som eventuelt befinner seg under torva. Med denne teknologien kan vi påvise strukturer og konstruksjoner under bakken, og regne ut dybden som de ligger på, forklarer arkeologen fra NIKU.

I tillegg til georadaren brukes et magnetometer som måler ørsmå endringer i magnetisme i bakken, for eksempel brent materiale som kan påvise menneskelig aktivitet.

– Dermed får vi et klarere bilde av hva vi har, påpeker Kristiansen.

Ekspertise fra Østerrike

Statens vegvesen skal bygge ny E18, og arkeologer fra Akershus fylkeskommune har ansvaret for å registrere kulturminner i korridoren der motorveien skal legges. Nå samarbeider de med NIKU og Ludwig Boltzmann Institute i Østerrike, som stiller med utstyret og arkeolog som kjører og tolker dataene fra georadaren.

– Under gode forhold dekker den mellom 30 og 50 mål per dag. Og så får vi gått over alt, påpeker Kristiansen.

– Ved tradisjonell sjakting ville vi bruke i hvert fall ei uke på det samme området. Sjakting er mer stikkprøver. Det er derfor vi synes det er så flott å undersøke området på denne måten. Det skjer uten inngrep og på kort tid, erklærer arkeolog Anne Herstad fra Akershus fylkeskommune.

Herstad er prosjektleder for de arkeologiske registreringene i forbindelse med nye E18. Bare i området vi nå står i, finnes det cirka 30 gravhauger. De fleste er fra jernalder, fra Kristi fødsel og frem til vikingtiden. Noen av gravhaugene går helt tilbake til bronsealder.

– Tidligere har det vært sjakting i et begrenset omfang i forbindelse med kabler som skal legges, men det er gjort spennende funn under dyrket mark, som for eksempel kokegropfelt og spor av flint og keramikk, forteller Herstad.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Ved tunnelinngangen ved Lille Gryteland gård vil det også sjaktes for å bekrefte eller avkrefte eventuelle funn som gjøres med georadaren.

Sjekk hva georadaren finner

Hver kveld går arkeologene fra LBI og NIKU gjennom dataene fra georadaren.

Dataene tas med inn og overføres til PC før de kan se hva georadaren har fått med seg.

– Da har vi jobbet en hel dag uten å vite hva vi har, sier arkeolog Monica Kristiansen med et smil.

Når dataene er analysert, blir de ut på bloggen til NIKU, og på kulturnettet til Akershus fylkeskommune samt Facebook-siden Arkeologi i Akershus.

– Det viktigste for veivesenet er å kunne være med på en metodeutvikling som kan skåne grunneier for unødvendige inngrep i dyrket mark, sier Lisa Steinnes Rø, planleggingsleder for E18 fra Retvedt til Vinterbro.

Artikkeltags