Fange nummer 190515 fikk Kongens fortjenstmedalje

 HEDRET: : Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland overrekker Kongens fortjenstmedalje til Alf Monrad Knudsen.

HEDRET: : Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland overrekker Kongens fortjenstmedalje til Alf Monrad Knudsen.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

SON: Alf Monrad Knudsen trodde han var invitert til en hyggelig mandagslunsj på Son kro med banksjef Evensen i sparebanken. Men terrassen på kroa var fullere enn som så, og alle ventet spent på hedersgjesten som skulle tildeles Kongens fortjenstmedalje for sin innsats som tidsvitne med Hvite Busser.

Fem leire

Knudsen ble tatt på svenskegrensen i 1942, bare 19 år gammel. Han overlevde fem krigsfangeleire, Auschwitz, Sachsenhausen, Birkenau, Buchenwald og Majdanek, der spesielt Auschwitz satte dype spor, og er den ene av kun to norske gjenlevende tidsvitner fra disse leirene.

Fortiet

Knudsen fortrengte opplevelsene i mange år, men i 1995 var det slutt på tausheten. Soningen begynte å fortelle sin historie.

– Heldigvis, sa fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland og takket for at den spesielle og sterke historien blir formidlet videre.

Knudsen har reist med elever i Hvite Busser cirka fire ganger i året siden 1995. I fjor fylte han 90 og slakket litt av på farten, men som han forteller:
– Til høsten blir det ny tur. Det blir tur nummer 103.

Verdien av denne innsatsen ble understreket av styreleder Rune Gerhardsen i Hvite busser til Auschwitz. Og som han sa til hovedpersonen:

– Det er viktig at du deler dette, og får grusomhetene fram i lyset. En tur med deg gir bedre innsikt enn 1000 timer i klasserommet. «Hjelper det», har du spurt. Det ikke bare hjelper, det er dette som utgjør den store forskjellen. Vi er stolte av deg.

Fullpakket

Det var mange som var stolte av innsatsen til Alf Monrad Knudsen i går. Terrassen var full av familie, venner, kolleger i Hvite busser-organisasjonen, og representanter for ulike myndigheter. Hovedpersonen selv var tydelig glad for å bli satt pris på, men han la ikke skjul på at for ham er formidlingsoppgaven viktigere enn all verdens medaljer og utmerkelser.

På armen har han fremdeles fangenummeret risset inn; «190515». Knudsen innrømmer at minnene av og til fremdeles er sterke, men at det er bedre å fortelle enn å leve med det selvpålagte taushetsløftet han hadde de første 30 årene etter opplevelsene i leirene.

Klikk deg tilbake til forsiden av ØB.no her

Artikkeltags