Koronaviruset har kommet til Follo, og det er mye informasjon som florerer der ute. Som leser av Østlandets Blad er du alltid oppdatert om siste nytt om koronaviruset, men det er også noen nyttige sider og gode råd til deg som trenger det og lurer på ting.

Folkehelseinstituttet har blant annet offisielle sider med gode råd rundt korona. Disse sidene finner du ved å trykke her.

Du finner informasjon og konkrete råd om koronaviruset på instituttets nettsider og på helsenorge.no. Dersom du ikke finner svar på det du lurer på, kan du ringe informasjonstelefonen på 815 55 015.

Dersom du tror du er smittet, ring fastlegen din. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakt på 116117.

Ny fase

Tirsdag 10. mars meldte Folkehelseinstituttet at vi nå er i en ny fase av epidemien.

– Vi ser at de som er rapportert smittet, fortsatt hovedsakelig er relatert til reiser. Men det er samtidig et økende antall smittede der vi ikke har klart å finne smittekjeden. Dette betyr at vi nå er i begynnelsen av den fasen der vi ser smitte i befolkningen som vi ikke kan følge, og det er nødvendig å innføre nye tiltak. I tillegg til god håndhygiene og gode hostevaner som er viktig i alle epidemiens faser, anbefaler vi nå kontaktreduserende tiltak så som økt bruk av hjemmekontor og fleksitid der dette er mulig, og å avlyse store arrangementer der mange samles tett. De tiltakene som nå kommer, er viktige for å redusere smitten fra person til person i samfunnet, og dermed beskytte de sårbare gruppene. Dette vil bidra til at det er kapasitet i helsetjenesten til å ta seg av de som behøver det, sier avdelingsdirektør Line Vold ved Folkehelseinstituttet til fhi.no.

Dette betyr nye anbefalinger fra 10. mars: FHI anbefaler å avlyse eller utsette alle arrangementer med over 500 deltakere på grunn av situasjonen rundt koronaviruset og risikovurdering før gjennomføring av offentlige arrangementer med mer enn 100 deltakere. Arrangør har ansvar for å gjennomføre risikovurdering, som deretter må godkjennes av kommunen.

Gode råd

Informasjonsen under er gjengitt fra Folkehelseinstituttets nettsider. Du finner disse sidene ved å trykke her.

Det nye koronaviruset (coronaviruset) ble oppdaget i januar 2020 og ny kunnskap tilkommer stadig. Hvordan kan den enkelte forebygge smitte? Hva bør de som har vært i utbruddsområder gjøre hvis de blir syke? Hvilke tiltak er det Folkehelseinstituttet ikke anbefaler og hvorfor? Informasjon og råd vil bli justert og oppdatert i henhold til utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen.

Herunder er Folkehelseinstituttets gode råd for korona, som kan være kjekke å ta med seg i disse dager. Du finner også nyttige lenker rundt viruset. Husk å bruke offisielle kilder for korrekt helseinformasjon, og ta kontakt med din kommune om du er i tvil. Denne siden hos Folkehelseinstituttet er alltid oppdatert med siste informasjon.

Her finner du spørsmål og svar om koronavirus hos helsenorge.no.

Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, se:

Fakta om koronavirus: Smittemåte

For å hindre smitte bør personer som er syke unngå å hoste eller nyse direkte på andre, og man bør, når det er mulig, holde minst 1 meters avstand til personer med luftveissymptomer. Man bør også tilstrebe å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå) eller i albuekroken.

God håndhygiene, både hos syke og friske, er viktig for å hindre smitteoverføring. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig. Dersom hendene er synlig skitne eller våte har hånddesinfeksjon redusert effekt, og hendene bør rengjøres med såpe og vann.

Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.

God hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med koronavirus

Luftveisinfeksjoner omfatter flere ulike sykdomstilstander, hvorav forkjølelse og influensa er mest utbredt i befolkningen. God hoste- og håndhygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med nytt koronavirus. Det anbefales å ha tørkepapir og håndhygienemulighet tilgjengelig til bruk når du hoster og nyser. Har du ikke det er albuekroken et godt alternativ.

Vaner som forebygger smitte (hygieneplakat i ulike formater på begge målformer)(Helsedirektoratet.no)

Hvordan smitter luftveisinfeksjoner?

Luftveisinfeksjoner smitter ved at virus eller bakterier overføres fra luftveiene hos en syk eller smittet person til en annen person. Munnen og slimhinnene i øyne og nese er vanlige inngangsporter.

Når en syk eller smittet person snakker, men spesielt hoster eller nyser, slynges dråper med smittestoff ut i luften. Personer som står i nærheten vil kunne puste inn luft med smittestoffer i, eller få smittestoff på ansikt eller hender og deretter videre til munn, nese eller øyne. Denne formen for smitte kalles dråpesmitte. Dråpene vil, om de ikke treffer noen eller noe, oftest falle ned på bakken innen en meter fra den som hoster/nyser. Ved noen luftveisinfeksjoner har smittestoffet egenskaper som gjør at det inntar en så liten størrelse at det holder seg svevende i luften og fraktes over lenger avstander. Dette kalles luftsmitte, og gjør smittestoffet mer smittsomt.

Kontaktsmitte er også en vanlig smittevei ved luftveisinfeksjoner. Da overføres smittestoffet ved fysisk kontakt mellom den syke og andre personer, eller indirekte ved at smittestoffene overføres til inventar og utstyr, eksempelvis ved hosting og nysing, og at andre deretter tar på gjenstandene og får smittestoffene på hendene som føres til munn og slimhinner.

God hostehygiene – viktig for å forebygge dråpesmitte

Folkehelseinstituttet kan med enkle tiltak redusere risikoen for dråpesmitte. Dersom man er syk med luftveisinfeksjon er det viktig at man forsøker å holde seg på avstand fra andre. Man bør også hoste og nyse inn i tørkepapir/papirlommetørkle og kaste papiret rett i en søppelpose etter bruk. Man bør videre alltid utføre håndhygiene (håndvask eller hånddesinfeksjon) før man berører gjenstander andre tar på. Har man ikke papir tilgjengelig er det et godt alternativ å hoste eller nyse i albuekroken. Disse tiltakene begrenser både smittespredningen i luften og til gjenstander i omgivelsen.

Vi hoster og nyser i tide og utide og ofte uanmeldt, oftest har man verken tørkepapir eller håndvask i nærheten. Ettersom man kan ha smittestoffer i luftveiene uten å være syk er det viktig å unngå å hoste på andre også når man føler seg frisk. Det er en god vane å ikke hoste ut i luften når noen står i nærheten. Dersom du er i nærheten av andre er det et godt alternativ å hoste eller nyse inn i albuekroken. Dersom du hoster direkte inn i hendene vil du lett kunne overføre smittestoffer til hendene og videre direkte til andre eller indirekte via gjenstander. Man bør derfor alltid utføre håndhygiene dersom man hoster eller nyser direkte inn i hendene.

God håndhygiene – viktig for å forebygge kontaktsmitte

Håndhygiene er et effektivt tiltak for å forebygge sykdom. Personer som er syke bør utføre håndhygiene når det er risiko for at de har fått smittestoff på hendene (eksempelvis etter å ha pusset nesen), før de berører gjenstander i omgivelsene. Håndvask med såpe og lunkent vann anbefales, men hånddesinfeksjon er et godt alternativ som også kan gjennomføres ved sykesengen.

Det er også viktig at familiemedlemmer og andre som er i kontakt med den syke er ekstra påpasselig med håndhygiene etter kontakt med den syke eller med gjenstander som kan inneholde smittestoffer (som snytepapir). Les mer på nettsidene:

Råd til deg som er syk av influensaRåd for forebygging av influensa

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt

Det anbefales ikke munnbind for friske personer. Dette gjelder ikke dersom man jobber i helsetjenesten, eller har kontakt med en person med bekreftet eller mistenkt infeksjon med koronaviruset. Feilbruk forekommer ofte og personer som bruker munnbind tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren. Personer som er syke kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt

Import av varer og mottak av pakker fra Kina

Per i dag er det ikke noe som tilsier at det er risiko knyttet til kjøp av varer og mottak av pakker fra Kina, så lenge det ikke er snakk om kjøp av levende eller døde dyr. Dette gjelder også pakker som har vært innom Kina på vei til Norge.

Pårørende og besøkende i helseinstitusjoner

Vi anbefaler at personer som har vært i områder med vedvarende spredning i de siste 14 dagene, ikke besøker helseinstitusjoner dersom det ikke er helt nødvendig. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

Gravide

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som f.eks. influensa. Vi vet foreløpig ikke om dette også gjelder for sykdommen covid-19.

Koronavirus er en gruppe av virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som SARS og MERS. Av tidligere kjente koronavirus ligner SARS-CoV-2 (viruset som forårsaker covid-19) mest på SARS-viruset som forårsaket et utbrudd i 2003. SARS ga imidlertid mer alvorlig sykdom enn covid-19. Under utbruddet av SARS i 2003 mistenkte man at noen gravide fikk alvorligere sykdom, og at infeksjon tidlig i graviditeten kunne gi spontanabort, men det ble ikke vist at infeksjon med SARS førte til fosterskader.

Om koronaviruset kan smitte fra mor til barn før, under eller etter fødsel er usikkert. Viruset smitter først og fremst ved dråpe- og kontaktsmitte. I en artikkel som oppsummerer funn hos ni kinesiske gravide som fikk påvist covid-19 og deres barn, ble det ikke påvist smitte til barnet. Det ble heller ikke funnet koronavirus i brystmelk til disse kvinnene.

Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset er de samme som for andre infeksjonssykdommer, slik som god håndhygiene og unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.

Råd og informasjon til befolkningen om nytt koronavirus

Gravide kvinner i 2. og 3. trimester, og gravide kvinner i 1.trimester som også har risikofaktorer, anbefales sesonginfluensavaksine. Dette gjelder uavhengig av koronavirusinfeksjon.

Influensavaksine til gravide

Barn

Andel barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært lav. Det kan tyde på at barn enten får milde symptomer, eller blir smittet i mindre grad. Ved tidligere utbrudd med andre koronavirus (MERS og SARS), har infeksjon også vært sjelden rapportert blant barn.

Snakk med barna

Barnehager og skoler bør for øvrig følge sine gjeldende rutiner ved sykdom hos barn. Det er viktig å snakke med barn/elever om koronavirussykdom for å unngå frykt, og for å skape trygghet rundt situasjonen.

Denne filmen er laget for målgruppen barn og unge. Man kan velge undertekster på en rekke språk ved å klikke på det lille hjulet i bunnlinjen.

Klikk på det lille tannhjulet i basislinjen når du har åpnet filmen

Fjern "automatisk avspilling" om det viser rødt

Velg "innstillinger"

Klikk på "teksting"

Velg "Oversett automatisk"

Velg språk

Dermed vises underteksten på det valgte språket (men lyd er fortsatt på norsk). Vi kan ikke med 100 prosent sikkerhet stå inne for at oversettelsen er helt korrekt, men de språkene vi selv har sjekket ser ok ut.

Smitte fra mat, vann og dyr

Koronavirussykdommen COVID-19 smitter mellom mennesker. Smittemåten for covid-19 er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces), så fekal-oral smitte (indirekte kontaktsmitte der smitten skjer ved at noe som er forurenset med avføring kommer i kontakt med munnen) kan muligens forekomme. Kunnskap om smittevei er imidlertid begrenset siden dette er et nytt virus, så egenskaper til nært beslektede koronavirus legges til grunn for rådene.

Det er på nåværende tidspunkt ingen kjente tilfeller av smitte via kontaminert mat, importert mat, vann eller dyr. Det er ut fra dagens kunnskap om smittsomheten til koronavirus ansett som lite sannsynlig at smitte fra mat og vann kan forekomme.

Det er lite forskning som dokumenterer overlevelse i vann for det nye koronaviruset. Norske vannverk benytter normalt klor, UV-stråling eller ozonering som desinfeksjonsmetode. Disse desinfeksjonsmetodene er effektiv mot de aller fleste sykdomsfremkallende virus, og basert på forsøk med andre typer koronavirus konkluderer WHO med at desinfeksjonsmetodene som benyttes (klor og UV) også er tilstrekkelige til å inaktivere dette viruset.

Når det gjelder bassengbad og bading, så vil klorinnholdet i bassengvannet være tilstrekkelig til å inaktivere virus, inkludert COVID-19, mens mellommenneskelig kontakt ved bading kan forårsake spredning.

Når det gjelder arbeidsmiljø knyttet til avløpsvann, kan vi ikke utelukke at smitte av koronaviruset kan overføres hvis man er i kontakt med avløpsvann ute på nettet eller i renseanlegg. Arbeidstilsynet har ansvar for å følge opp at arbeidsplasser følger regelverket og beskyttelsestiltak på dette området. Det er ingenting som tyder på at man som arbeidstaker må ta andre forholdsregler når det gjelder koronaviruset enn for andre virus som kan spres via avløpsvann. I sjeldne tilfeller kan man få brudd og lekkasjer på ledningsnettet og avløpsvann kan komme inn i drikkevannsledninger. Det vil da være vanlig praksis å iverksette kokevarsel, og folk vil få informasjon om at vannet bør kokes evt. ikke drikkes.

Så langt er det ikke fremkommet informasjon om at den pågående smitten kan overføres mellom dyr og mennesker. Veterinærinstituttet anbefaler likevel at personer med påvist koronavirussykdom begrenser sin kontakt med dyr i kommersielle dyrehold, på samme måte som de begrenser sin kontakt med andre mennesker.

Det anbefales håndvask med såpe og vann før matlaging og før måltider, etter hosting/nysing, etter toalettbesøk/bleieskift, og etter kontakt med dyr og ellers ved synlig skitne hender for å forebygge smitte.

Personer som har vært i områder med vedvarende smitte

Personer som har vært i områder med vedvarende smitte skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst, uavhengig av om de har symptomer eller ikke. Dette omfatter å ikke gå på jobb eller skole, unngå reiser, ikke ta offentlig transport, og unngå andre steder der man lett kommer nær andre.

Vi anbefaler at personer som har vært i områder med vedvarende spredning i de siste 14 dagene, ikke besøker helseinstitusjoner dersom det ikke er helt nødvendig. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

Hvis du har kommet hjem fra et område med vedvarende smittespredning i løpet av de siste 14 dagene, og du får symptomer på luftveisinfeksjon (feber, hoste, brystsmerter eller pustevansker), ber vi deg straks holde deg innendørs og unngå nærkontakt med andre mennesker samt ringe fastlegen, eventuelt legevakta (116 117) og fortelle om din reise og dine symptomer.

Områder med vedvarende spredning av koronaviruset

Hva gjør du hvis du mistenker at du er syk med det nye koronaviruset?

Ta kontakt med lege på telefon for råd og avtale om undersøkelse:

Ring fastlegen din dersom du ikke får tak i fastlegen, ring legevakt på telefon 116117

Symptomene på sykdommen er som ved andre luftveisinfeksjoner, som hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker.

Kontakt lege på telefon hvis du har slike symptomer og har vært i minst én av følgende situasjoner:

Har vært i et område med vedvarende spredning av koronaviruset de siste 14 dagene.

Har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet syk med det nye koronaviruset i løpet av de siste 14 dagene.

Områder med vedvarende spredning av koronaviruset

Om risikogrupper

Etterhvert som kunnskapen om risikogrupper (sårbare grupper) kommer til, blir dette oppdatert i artikkelen:

Råd og informasjon til risikogrupper

Tiltak på flyplasser og andre innreisepunkter

Kina har iverksatt screening av reisende som flyr fra Kina (exit-screening). Det inkluderer helsesjekk, spørsmål om mulig eksponering for smitte og utdeling av informasjon. Personer som har symptomer på sykdommen eller oppgir å ha hatt kontakt med syke skal ikke gå om bord i flyet, men følges opp lokalt.

Screening, for eksempel temperaturmåling, ved ankomst med fly til Norge er trolig lite effektivt (blant annet fordi smittede kan være i inkubasjonsfasen) og anbefales ikke. På flyplasser, havner og andre steder med mange reisende bør det være satt opp informasjon til reisende som har vært i utbruddsområder, om hva de skal gjøre og hvem de skal kontakte ved symptomer på luftveisinfeksjon.

Om hjemmekarantene og hjemmeisolering