Og til våre folkevalgte, nå må dere se til å bli voksne og ta de valg som er best for kommunens levedyktighet

Av
DEL

MeningerOm å forstrekke seg. Ja, hvem har ikke gjort det, én eller annen gang i livet med lite trivelige følger, enten det nå har vært en fysisk påkjenning som ble for hard, slik at en gikk i lange tider for å komme tilbake til normalen, eller en har gitt seg ut på en kostbar anskaffelse slik at blir vanskelig å tilbakebetale lånet. Den som har sett noen programmer med Luksusfellen, har fått en klar forståelse for at dette er et fenomen som er mer utbredt enn en liker å tro. Vi skal ha alt, uten at det økonomiske grunnlaget er til stede, koste hva det koste vil!

I vår offentlige sfære opplever en dessverre at slike investeringer har kostet kommunene mer enn de smaker. Eksemplene her i distriktet forteller mye om slikt. I en velferdsstat er det mange krav som folk mener å ha sin soleklare rett til, enten kommuneøkonomien tillater det eller ei. Her i Ås hører vi at kommunen har hatt utsikten til å bli satt under offentlig forvaltning pga. uforsvarlig høyt investeringsnivå fordi den har strukket seg for langt i sine ambisjoner om å imøtekomme alle behov. De er det mange av i vår tid, for folk er godt vant. Er det noe en ønsker, må en ha det nå, enten en har råd til det eller ei. Folk haler og drar i politikerne og forlanger det umulige, uansett.

Et aktuelt eksempel er Åsgård skole som nå ikke er «brukbar» lenger, til tross for at den siste tilføyelsen er av ung dato. Det ble klager på inneklimaet som viser seg å skyldes for dårlig ventilasjonssystem og skader på isolasjonsmaterialet i veggene. Det som har preget offentlig eiendomsforvaltning gjennom alle år er mangel på vedlikehold eller totalt fravær av dette. Når kommunen i tillegg fant at de kunne klare seg uten fast tilsyn av sine bygg ved å fase ut vaktmestrene, måtte det gå galt. Vi har flere eksempler på dette. Det blir som «å spare på skillingen og la daleren gå».

Nå lønner det seg ikke lenger å reparere, men sannere, noe vi har sett litt for mye av her i Ås i senere år, dessverre. De «gamle» skolene har sine egne hylekor som skriker opp om hvor forferdelig alt er for gullungene deres som er henvist til slike skoler. Det er ikke måte på hvor farlig det er for dem. Ny skole må vi ha og det på røde rappet!

To flotte nye skoler har vi fått, en på Rustad og en på Solberg, millionene flakser av sted og alle er glade, for dette lover godt for de som sitter og venter på tur til å få sin skole sanert og en ny som skal åpenbare seg om ikke så lenge. At kommunekassa er tom, for å ta litt hardt i, og kommunen settes under administrasjon, er uvesentlig. Nå er det vår tur og dermed basta!

Kommunepolitikerne føler sin stilling eller sitt parti truet og logrer med halen. Den biffen skal vi nok greie. For de vil jo ikke bli kastet av taburetten heller. Så dette må vi få til. De lover bot og bedring, alt skal nok ordne seg. Hvordan kan det ha seg at folk har gått fullstendig av skaftet og forlanger månen om så er? Norge er et rikt land og alle vil ha sin del av kaka. Hvor er det blitt av moderasjon og fellesskap når det bare er én gruppe av befolkningen som skal få alt de peker på, mens andre må vente i årtier på «smulene fra de rikes bord»? Disse foreldrene minner påfallende mye om bortskjemte unger som ikke ser lenger enn til nesetippen og skriker seg til det de vil ha.

Er det noen som venter på smulene her i Ås da? En kan jo bare spørre seg litt for, så får en vite at helse og omsorgsektoren sliter for å få nok folk i stillingene som skal ivareta syke og hjelpeløse mennesker. På Moer sykehjem må stues inn på enerom sammen med demente fordi det ikke finns enkeltrom der de kan leve så noenlunde i fred med seg selv og verden. Vi har hatt en stor økning av folk i denne aldersgruppen som trenger offentlig omsorg. Til tross for det flotte sykehjemmet og utvidelsen som er i komminga, klarer de ikke å tilrettelegge godt nok, for en meget sårbar gruppe. De sliter med å få gode nok folk til å gjøre jobbene som trengs på slike steder. Velferdsstaten krever i sannhet sitt for at den skal fungere godt nok. «Det koster å være kar»!

Frivillige organisasjoner som gjør en viktig samfunnsinnsats, kan ikke regne med å få kommunal støtte til arbeidet de driver for samfunnet. Dette er jo limet som binder folk sammen i et fellesskap som alle har fordeler av. Under dette kommer alt idrettsarbeid og kristent barne- og ungdomsarbeid der det nedlegges masse arbeid for å gi ungdommene noe positivt å bruke sin energi og fritid på.

Et annet og meget viktig forebyggende arbeid er det som drives blant utsatte ungdommer på Midtgard der brukerne får noe de trenger og finner meningsfylt. Ved å gi dem det, blir kommunen spart for millioner av kroner i sosialhjelp og evigvarende støtte for å holde dem på bena. Dette er noe av det viktigste arbeidet som gjøres for denne gruppen her i bygda. Det må vi simpelthen ha råd til. Aller helst skulle de få bli der de er, i sentrum der det er så lett å stikke innom for å få seg en prat og holde på med ting som interesserer dem. Jeg tviler på om det er like mange som vil finne veien til sitt nye krypinn ved ungdomsskolen som ligger så langt fra sentrum. For det er i sentrum de vil være.

Vi er jo alle interesserte i en god skole slik av våre barn og ungdommer skal få en god start i livet. Jeg er fullstendig innforstått med dette etter å ha undervist i ulike skoleslag gjennom et langt liv både her i bygda og i Afrika. Dere skulle bare se på standarden på de bygningene skolene de der må ta til takke med. Men spør om ikke elevene er fornøyd for i det hele tatt å få gå på skolen og lære noe som kan føre til at de får en fremtid med utdannelse og jobb. Men det siste er en annen sak. – For det er ikke alle som får den sjansen.

Alt for mange foreldre her i Ås mangler dette perspektivet og tror ensidig på at en god skole er det samme som en topp moderne skole med alle mulige fasiliteter, noe de nyeste skolene her i Ås er et godt bevis på. Fint alt sammen, men dersom innholdet i skoledagen ikke er bra, hjelper det lite med fin innpakning. Jeg vil derfor oppfordre foreldrene til å besinne seg og se verdien i det de har og glede seg til bedre tider. En kan simpelthen ikke få alt på en gang. Livet er ikke slik. Og er ikke tilbudet i Ås godt nok, ja så finnes det andre alternativ. Bygda vår et godt sted å vokse opp, uansett ny eller gammel skole. Dere har ingenting å tape på å bli.

Og til våre folkevalgte, nå må dere se til å bli voksne og ta de valg som er best for kommunens levedyktighet, kort sagt prioritere og glemme velgerne som krever det umulige.

Anna Solberg, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags