Nettavisen kan i samarbeid med privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no allerede gi deg svaret.
Nesten ni av ti får lik eller mindre skatt
Om lag 87 prosent av skattyterne får lavere eller om lag uendret skatt, mens om lag 13 prosent får økt skatt. Andelen personer som får skatteskjerpelse, er størst i de høyeste inntektsgruppene, hovedsakelig som følge av økt skatt på utbytte. Tjener du mellom 150.000 og 600.000 kroner årlig får du skattelettelse på mellom 200 og 300 kroner årlig. Inntekt på mellom 600.000 kroner og 750.000 kroner er skatteletten 400 kroner. På inntekt mellom 750.000 kroner og én million kroner er skatteletten 700 kroner. De som har en inntekt på mellom én million kroner og over får i snitt en skattelette på 1200 kroner årlig. Cirka 1,3 prosent av skattyterne får en skatteøkning på mer enn 2000 kroner. Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 1,7 mill. kroner og får i gjennomsnitt økt skatten med i overkant av 8800 kroner.
Litt mindre i overtidsskatt
Marginalskattesatsen på arbeidsinntekt foreslås redusert for de aller fleste. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter. Maksimal overtidsskatt (marginalskatt) blir nå 46,4 prosent (ekskludert arbeidsgiveravgift) og 53 prosent (inkludert arbeidsgiveravgift). I dag er tallene henholdsvis 46,6 og 53,2.
Mindre skatt - men OBS: Mindre rentefradrag
Som forventet reduserer regjeringen ytterligere skatt på alminnelig inntekt (både for personer og selskaper) til 22 prosent fra dagens 23 prosent (for fem år siden (2013) var satsen hele 28 prosent). Du får altså mindre skatt, men for dem uten formue og stor gjeld vil tapt rentefradrag bety mer.
Eksempel: Med et boliglån på tre millioner kroner til en rente på 2,5 prosent taper du til neste år 4500 kroner årlig på mindre rentefradrag sammenlignet med 2013.
Billigere å fly i Norge - dyrere å fly ut av Europa
Nettavisen får opplyst at regjeringen går inn for å redusere flypassasjeravgiften i Norge og Europa. Samtidig vil de gå inn for at den økes utenfor Europa.
Lavere strømregning
Elavgiften reduseres med ett øre fra 16,58 til 15,58 øre per kWh. Inkludert merverdiavgiften på 25 prosent betyr det at elavgiften blir 19,7875 kroner per kWh. For et årsforbruk på 20.000 kWh blir det en avgiftslette på ca 190 kroner.
Dyrere alkohol og tobakk
Regjeringen setter opp avgiftene på nesten alt. Avgiftene på alkohol økes i all hovedsak i følge med prisveksten på 1,5 prosent. Avgiftene for tobakker og snus og skrå øker litt mer enn prisveksten skulle tilsi.
Dyrere bensin og diesel
Bensinavgiften øker fra 5,17 til 5,25 kroner per liter. Dieselavgiften øker fra 3,75 til 3,81 kroner per liter. Biodiesel innenfor omsetningsgrav: Øker fra 3,75 til 3,81 kroner per liter
Uendret kostnad ved netthandel
(fritaket for moms og avgifter for import av varer under 350 kroner beholdes i statsbudsjettet)
Billigere brus og godteri
Sukkeravgiften som ble innført i fjor trekkes reverseres (tas bort).
Bilavgiftene øker ikke - i år
Regjeringen dropper økningen av bilavgiftene - omleggingen av beregningsmåten for avgifter vil tidligst skje i 2020. Årsaken er at det foreligger for lite tilgjengelig informasjon om utslippsverdiene med den nye målemetoden WLTP.
Økt skatt for servitører
Fra nyttår blir det arbeidsgiveravgift på tips og skatt på tipsinntekter.
- Men en gjennomsnittlig skatteprosent på 30 vil en servitør som får 500 kroner dagen i tips få en økt skatt på 150 kroner dagen i tillegg til at arbeidsgiver må punge ut cirka 70 kroner, kommenterer privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebanken 1 SMN til Nettavisen.
Bedre pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
(regjeringen foreslår gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende)
NRK-lisensen øker
NRK-lisensen øker med 61 kroner fra 2970,24 kroner til 3031,24 kroner - en økning på 2,9 prosent.
Aksjer, formue og driftsmidler
Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 20 til 25 pst. og å øke bunnfradraget til 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar).
Lavere maksimum eiendomsskatt
Den maksimale satsen for eiendomsskatt reduseres fra 7 til 5 promille, og kommunene skal bruke formuesgrunnlagene for eiendomsskatteformål. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren som skal begrense skattegrunnlaget, settes til 30 pst. av beregnet markedsverdi for både bolig og fritidsbolig. Endringene skal gjelde fra 2020.
Reisefradrag
Det innføres en felles beløpsgrense i reisefradraget for reiser henholdsvis innenfor og utenfor EØS-området.
Kutter skattefordel for trygdemottakere og uføre
Skattebegrensning ved liten skatteevne foreslås lukket for nye brukere for å opprettholde arbeidsinsentivene for unge trygdemottakere og å bevare virkningene av uførereformen.
Billigere å havne i retten
Overprisede gebyrer på rettsområdet reduseres.
Innfører vrakpant på lastebiler
Regjeringen foreslår å innføre vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner.
Drosjer mister særfordel
Særfordelen i CO 2-komponenten i engangsavgiften for drosjer foreslås avviklet. Dette gir sterkere insentiv til å anskaffe mer miljøvennlige biler også i drosjevirksomhet.
Andre skatte- og avgiftsendringer:
Andre forslag til endringer i skatter og avgifter
Regjeringen foreslår også andre endringer i skatte- og avgiftsreglene med provenyvirkning i 2019:
De skattefrie satsene ved kostdekning på dagreiser innenlands reduseres.
Personfradraget lønnsjusteres.
Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret (hvilket betyr at fradrag blir mindre verdt grunnet prisstigning)
Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradragene og maksimal sparing med BSU.
(Merk: SSB anslår prisstigningen neste år til 1,5 prosent. Dermed vil enhver prosentvis økning av avgift eller skatt (dersom angitt) på over 1,5 prosent innebære at lommeboken (reelt sett) blir tynnere til neste år). Motsatt vil avdrag som økes med mer enn 1,5 prosent gjøre lommeboken din tykkere til enste år)