1 Kjøle ned: Etter at Hjalmar Nørstebø-Solbjør har kokt opp vann og sukker, skal væsken avkjøles til 37 grader. Det gjøres i et melkespann. Etterpå blandes de andre ingrediensene til ølet i. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Før kunne du få bot hvis du ikke brygget juleøl

Så lenge vi har feiret jul, har øl vært en del av tradisjonen. I det gamle bondesamfunnet kunne du få bot hvis du ikke brygget øl til jul.
Av
Publisert

Mens vann og sukker koker opp i en stor kjele på komfyren, finner Hjalmar Nørstebø-Solbjør frem melkespannet som den varme væsken skal kjøles ned i. På gården Solbjør utenfor Gjøvik har han videreført tradisjonen med ølbrygging etter moren, som overtok stafettpinnen etter sin mor.

– Det er mormors hemmelige oppskrift, sier han og smiler lurt.

Men oppskriften på det tradisjonsrike, og tilnærmet alkoholfrie, ølet er ikke mer beskyttet enn at han kan røpe den til avisa: 20 liter vann, 2 kg sukker, 2 vørterøl, 1 tomtebrygg, 2 sukkerbiter gjær. Rør opp med sukker. Kjøl ned til 37 grader, tilsett vørterøl, tomtebrygg og utvannet gjær. To timer på benken uten kork.

– Hemmeligheten er å bruke lite gjær, sier han.

Det er alltid en viss spenning knyttet til hvordan juleølet blir: Kommer korkene til å skyte i taket, og skummet flomme over, eller blir futten mer diskret?

Det var imidlertid betydelig sterkere øl som tradisjonelt ble brygget på norske gårder til jul, forteller Lars Olav Muren, formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum og selv tradisjonsølentusiast.

– Det alkoholfrie ølet kom mot slutten av 1800-tallet, da avholds- og måteholdsbevegelsen sto sterkt, forteller han.

Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep, ifølge Haraldskvedet, et skaldekvad om Harald Hårfagre. Der heter det at «Ute vil han jol drikke, um alt stend til honom».

– Jul og ølbrygging har vært tett forbundet så lenge man har feiret jul, forteller Muren.

Gulatingsloven

Da Gulatingsloven ble nedskrevet på 1100-tallet, ble det påbudt ved lov å brygge øl til Jesus og Maria ved vinter- og sommersolverv og vår- og høstjevndøgn.

«Enno ei ølgjerd (øloffer red.anm.) har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen», gjengir Ringnes Bryggeri på sine nettsider fra Gulatingsloven.

Oppi gryta: Tomtebrygg, gjær, sukker og vørterøl blandes sammen til hjemmebrygget juleøl også barna kan drikke.

Oppi gryta: Tomtebrygg, gjær, sukker og vørterøl blandes sammen til hjemmebrygget juleøl også barna kan drikke.

– Viktigst var det at man ga den gamle tradisjonen et kristent innhold, mener Muren.

Hadde man ikke brygget øl på tre år, måtte bonden gi fra seg alt han eide: halvparten til biskopen og halvparten til kongen.

Ølbrygging på gårdene var utbredt frem til den industrielle tidsalder.

– Folk flest bodde på gård, og lagde mat og drikke selv, sier Muren.

Kilder er litt uenige om hvorvidt juleølet skulle brygges 21. desember, eller om det skulle være ferdig brygget da.

– Tre dager er kort tid å jobbe på for gjæren, det hadde ikke vært mulig med moderne ølgjær, som bør ha en til to uker minst før man smaker på det, forteller han.

Brygge mens månen var full

For å få godt øl var det også viktig å passe på at man brygget mens månen var full eller voksende, ikke på hell, og – for kystfolket – mens det var flo, ikke fjære. I noen kilder står det at man måtte være helt stille, og ikke bli sett av de andre på gården, når man brygget. Imidlertid måtte man gjerne rope og bråke når man tok oppi gjæren, for å overføre energi til ølet. Da kunne gjerne menn fra nabogårdene samles for å rope.

– Det var mye overtro knyttet til det å brygge øl. Kanskje er det ikke så rart, med tanke på at ølet fort blir surt hvis det kommer bakterier nedi, påpeker Muren.

Til jul var det særs viktig i det gamle bondesamfunnet at ølet ble sterkt nok. Ble det ikke det, kunne det være fordi Gud var sint på deg.

– Man skulle merke det i hodet. Det finnes historier om at man lot som om ølet var sterkere enn det var, for ikke å bringe skam på verten.

Alkoholprosenten lå gjerne på seks til tolv prosent, anslår Muren. Ellers var det ikke noen spesiell forskjell på ølet som ble brygget til jul og andre fester.

Når folk flyttet til byene, tok bryggeriene litt over tradisjonen med å brygge til jul.

– Samtidig har tradisjonen med å brygge øl til jul overlevd i flere av bygdene her i landet. I de siste par årene har det blitt en stadig større bevissthet og stolthet knyttet til det tradisjonelle gårdsølet, sier Muren.

Selv om det er lettere å kjøpe eget øl i dag, akter Hjalmar Solbjør å fortsette å brygge juleøl, som en av få faste tradisjoner han holder fast ved.

– Det er noe med den lukta når man åpner en hjemmebrygget øl, som jeg husker godt fra da jeg selv var barn. Det lukter jul, sier han

På julaften skulle overfloden rå når det kom til mat og drikke, forteller Kristofer Visted, kulturhistoriker og museumsmann som levde fra 1873-1949, og som skrev om norsk bondekultur. Fra 1800-tallet fortelles det at «juledag gjør de norske bønder sig overmåte lystige»(...) og skjønt han siden hele året igjennom må lide både sult og tørst, akter han sådant dok ikke, når han bare fra julenatten og inntil helligdagenes ende kan være mett og drukken».

I gamle dager – i hvert fall opp til 1900-tallet, ifølge Visted – skulle både mat og øl som ble igjen etter julemåltidet julaften, stå fremme på bordet natten gjennom. Årsaken var at også de underjordiske skulle få noe å bite i. På Nordmøre ble det som var igjen i ølkruset julaften, kalt «drøv-øl» (draug-øl). Ølet sto fremme for dødningene, og ingen måtte drikke av det.

Bryggerier: Med industrialiseringen flyttet flere folk til byene, og bryggeriene overtok mye av ølbryggingen til jul. Her interiør fra Frydenlund bryggeri. FOTO: Anders Beer Wilse/ DEXTRA Photo / Norsk Teknisk Museum

Bryggerier: Med industrialiseringen flyttet flere folk til byene, og bryggeriene overtok mye av ølbryggingen til jul. Her interiør fra Frydenlund bryggeri. FOTO: Anders Beer Wilse/ DEXTRA Photo / Norsk Teknisk Museum

Artikkeltags