Shabana i bresjen for dyr og miljø

Shabana og hundene: Shabana Rehman har flyttet til Oppegård med mann og dyr. Hun er ofte å treffe på hundetur rundt Tussetjern og i Nøstvedtmarka, fjernt fra storbyens larm. Foto: Bjøn V. Sandness.

Shabana og hundene: Shabana Rehman har flyttet til Oppegård med mann og dyr. Hun er ofte å treffe på hundetur rundt Tussetjern og i Nøstvedtmarka, fjernt fra storbyens larm. Foto: Bjøn V. Sandness.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

- Hvorfor har dere pakistanere så mange barn? spurte den norske naboen vår på Holmlia. Hvorfor har norske barn så mange foreldre? svarte mamma.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Shabana Rehman vandrer over Kolbotn torg. Ikledd slagstøvler og knallrød allværsjakke. Bak henne tårner Kolben kulturhus, hvor hun inviterer til sin kritikerroste forestilling «For konge og fedreland» i neste uke.

- Vet du hva, dette blir nesten som å komme hjem igjen. Jeg er oppvokst på Holmlia, bare noen steinkast herfra. Kanskje er det også noen som vil kjenne seg igjen, for dette er en filterløs oppveksthistorie fra Holmlia.

- Der lærte jeg å bli tøff, der lærte jeg å forstå hvilke forskjeller som råder i samfunnet. Jeg har skrevet mye om vold i nære relasjoner i boken «Blåveis».

Blod og tårer i pennen

- Det var på den tiden «brannen» inni meg tok fyr. Samfunnsengasjementet. Fordi jeg måtte kjempe for å være meg selv. Det handler om individets frihet og menneskerettigheter.

- Jeg skal ikke legge skjul på at jeg underveis har knekt, falt og reist meg opp igjen flere ganger.

«For Konge og Fedreland» har turnert rundt om i verden siden 2009. Hun har berørt publikum til latter og tårer i New York, Norge, Indonesia, Canada og flere andre land. Hun har blod og tårer i pennen, men med et silkesmil, som Mona Levin skrev i sin anmeldelse i Aftenposten.

- Selv om deler av forestillingen er en oppvekstfortelling fra Holmlia, så er den også internasjonal. Folk kjenner seg igjen i det ærlige og lokale overalt i verdens avkroker og metropoler fordi det er så nært.
- Derfor er det nesten ikke gjort forandringer på forestillingen i løpet av disse fem årene. Jeg tror det eneste må være at jeg startet å turnere med 30 kofferter, mens jeg nå klarer meg med fire, ler hun klokkeklart og kaster seg bakover.

Hun gleder seg ekstra til forestillingen i Kolben, som nå er hennes hjemmebane etter at hun flyttet til Oppegård Syd for et år siden.

- Jeg kom hit med én mann og én hund. Nå har jeg to hunder og to katter. Stadig én mann.

Stunt-maker

Shabana Rehman. Performancekunstner. Standup-komiker. Dramatiker. Spaltist. Foredragsholder. Samfunnsdebattant. Kommunikasjonsrådgiver for NOAH - for dyrs rettigheter. Verdensborger. Innehaver av Fritt Ords Pris i 2002 for hennes kamp for individets rettigheter, ytringsfrihet og mot vold.

- Jeg liker best tittelen forteller, en fri og uavhengig sådan, legger hun til mellom munnfullene med thai vegetar nudler på en stedlig lunsjkafé. Hun er veganer og spiser ikke dyr.

Den omfattende CV'en kan skape inntrykk av at hun er en samtidig med Thorvald Stoltenberg eller Kåre Willoch. Det er i så fall det eneste hun har felles med de to kjempene. Selv er hun bare 38 år, født i Karachi i Pakistan. Kom til Norge ett år gammel.

Shabana Rehman har skrevet seg inn i norsk historie gjennom flere stunt: Mulla-løftet, rumpeopptrinnet, Valgerd-kysset. og senest politianmeldelsen på vegne av dverg-gåsa. Vi tar dem i tur og orden.

Drapsutsatt

- Hva var det egentlig du ønsket å oppnå med å løfte Mulla Krekar i full offentlighet?

- Jeg ville vise at den mannen har makt på grunn av vår frykt, derfor løftet jeg ham. Han anmeldte hendelsen til politiet som legemsfornærmelse, men saken ble henlagt fordi det ikke var var grunn til å undersøke om det forelå et straffbart forhold.

- Hva mente du med å vise rumpa i Haugesund?

- Det fant sted i forbindelse med åpningen av filmfestivalen i 2005. På samme scene ga jeg også kulturminister Valgerd Svartstad Haugland et kyss midt på munnen. Min kommentar til det var at det ikke er jeg som stripper, men holdningene som vil strippes.

- I dagens Norge, hvor du ser halvnake og nakne kvinner i mediene hver dag, var reaksjonen helt absurd.
- Det som skjedde etterpå var enda mer uvirkelig. 17 skudd ble avfyrt mot restauranten familien min hadde på Grüner- løkka. Dette hadde helt klart en sammenheng med stuntet i Haugesund. Jeg var redd og søkte «eksil» i New York. Jeg brukte tiden til å studere komedie. Her ble også «For Konge og Fedreland» født».

- Kan du vente noe annet når du provoserer så sterkt?

- Det er ikke jeg som provoserer. Det er de med skytevåpen som provoserer.

- Jeg har fremdeles en skrivestue i New York, i et hus som eies av en tibetansk familie.

Oppdrag fra dverggåsa

- Mange husker Liv Finstad som talskvinne for at «sauer er all righte dyr». Nå har du fremmet et søksmål på vegne av dverggåsa?

- Ja, dverggåsa har gitt meg i oppdrag å anmelde den norske stat, fordi den ikke selv snakker menneskespråket. Dverggåsa er nemlig én av to arter som har en lovbestemt beskyttelse mot miljøskader. Virkeligheten harmonerer ikke med grunnlovens miljøparagraf. Den sier at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen. Denne paragrafen bryter den norske stat daglig, noe som rammer både dverggåsa og andre dyr.

- Her passer det å sitere Høvding Seattle: «Jorden tilhører ikke mennesket. Mennesket tilhører jorden».

- Det er ikke mange dagene siden du stod foran Stortinget med en appell på vegne av NOAH?

- Alt jeg engasjerer meg i handler om det samme: Rettferd for dyr og mennesker. Jeg har også en jobb som kommunikasjonsrådgiver i NOAH og holdt derfor appellen foran Stortinget. Det handlet om nulltoleranse for vold mot dyr. Vi vil at Norge skal få et eget dyrepoliti, slik de har i Sverige.

Katt og kaniner

Shabana Rehmans «nye liv» er med mann og dyr i Oppegård, nær marka.

- En ny side ved urbane Shabane Rehman?

- Visste du ikke det, at det er blitt moderne og urbant å flytte ut av byen, ler hun lekent og kaster seg bakover igjen.

- Det er litt sånn katt og kaniner og en grønnsakhage. Det å være menneske betyr hele tiden å være i bevegelse, fange opp nye verdier. Jeg har hatt et spennende liv og da kan det være deilig å bo et stykke utenfor byen.

- Av alle steder jeg har bodd, er det bare i Oppegård, foruten Brooklyn, hvor jeg har fått så god kontakt med naboene.

- Også er jeg med i «Hundehjørnet». Det er en innhegning i Nøstvedtmarka, hvor hundeeiere i Oppegård og Ski kan slippe løs hundene så de kan få løpe fritt. På en hundetur forleden traff jeg en elgku med kalv.Plutselig sto de rett foran meg. Et fantastisk syn, langt unna asfaltjungelen.

- Kontakten med dyr er verdifull. Jeg har bare én negativ erfaring: Hundene mine er fremdeles hvalpete og har spist opp alle de spisse skoene mine, sier hun og legger to slag- støvlekledde ben i kors.
 

Artikkeltags