– Å skrive fra fortiden er mitt narkotikum

Kaféraider: Alexander Wisting tilbringer mye tid i helgene på Kaffebar'n på Kolbotn og andre kafeer i distriktet når han jobber med manus til bøker og tv-produksjoner.

Kaféraider: Alexander Wisting tilbringer mye tid i helgene på Kaffebar'n på Kolbotn og andre kafeer i distriktet når han jobber med manus til bøker og tv-produksjoner.

Artikkelen er over 4 år gammel

Står det en lyseblå Alfa Romeo 1975-modell utenfor Kaffebar' n på Kolbotn, er også Alexander Wisting der. Med Mac, ørepropper, kaffelatte, og fordypet i historiske detaljer.

DEL

Det er litt drøyt å hevde at romanen er blitt til på Kaffebar'n, men at atmosfæren og folkene har bidratt er utvilsomt, gliser Alexander Wisting. Over en kaffelatte.

– Jeg trives med kafépulsen, kanskje treffer jeg noen kjente, men her er det også mulig å stikke seg bort. Det var en avtale jeg inngikk med kona.
– Jeg kan jo ikke bare stikke av sånn uten videre flere timer i helgene med fire små og store barn i huset.

Brutalt drap i Christiania

Alexander Wisting snakker like fort på utpust som på innpust – og putter inn masse historisk informasjon i hver eneste setning. Her gjelder det å henge med i svingene. Ha det klart for seg at Tredveårskrigen ble utkjempet i 1618–1648 og at den franske revolusjon pågikk i 1787–1799. Begge er hans historiske yndlingsperioder.

Derfor er disse to urolige epokene bakteppet for thrilleren «Oppgjørets tid» (Kagge forlag), som også er Wistings første roman. Kanskje ikke så rart ettersom familien hans kom fra Tyskland og forflyttet seg nordover på grunn av Tredveårskrigen, via Sverige og endte opp i Norge rundt 1830-tallet.

Alexander Wisting er ikke ukjent med å dikte opp spenning og humor eller formidle historisk dokumentasjon. Både som forfatter og tv-produsent/regissør i Tellus Works. Men nå handler det om et brutalt drap som rystet Christiania høsten 1792. Det utløser en serie hendelser som vekker den norske hovedstaden fra døsig dvale.

– Historien har kvernet i bakhodet mitt i lang tid. Hver eneste sommer hentet jeg den frem igjen, knadde og eltet rundt på handlingen til jeg kunne begynne på skrivearbeidet i fjor sommer. Det var da jeg startet raidet mot kafeer både i distriktet og nedover i Europa.

Mot historieløshet?

– Det er spennende greier, skjønner du, med krimhelt og det hele. Politimester Wedels jakt på løsningen leder ham tilbake til Tredveårskrigen og plyndringen av Europas storbyer. Vi kan si det slik at med den franske revolusjonen som bakteppe kulminerer fortidens ugjerninger i politimester Wedels Christiania.

– Jeg liker å veksle mellom nåtid og fortid, selv om også nåtiden er fortid i romanen. Personene er alltid viktigst, karakterene går foran alt. Krimhelten er oppdiktet, men de fleste andre av personene har virkelig levd, og selvsagt er det historiske bakteppet korrekt.

Han ser på journalisten med store øyne gjennom brilleglassene. Som om han venter en saklig sverdkamp om de historiske fakta.

– Hva mener du man kan lære av historien?

– Mye kunne vært løst bedre om vi tok lærdom av fortiden. For eksempel er opplysningstidens idealer mye av grunnlaget for dagens frihet, velstand og fredelig sameksistens.

– Men romanen din skildrer en ganske brutal fortid?

– Krigføring har vært brutal til alle tider. Men forholdet mellom liv og død var helt annerledes et par århundre tilbake. Folk forholdt seg helt annerledes til eksistensen sin. De hadde et kortere liv og endetidsperspektivet kan ha vært mye av årsaken til brutaliteten og de religiøse tildragelsene.

– Hvordan startet denne interessen for fortiden?

– Ganske tidlig. Helt fra jeg var liten og fikk Grimbergs verk om menneskenes liv og historie mellom hendene. Det var den franske revolusjon og Tredveårskrigen som trigget meg mest. Senere tenkte jeg at det måtte være fantastisk å forene disse to epokene gjennom en spenningshistorie. Heldigvis var Kagge forlag av samme mening.

– Det er en katastrofe at historie nesten ikke er synlig i skolen i dag til tross for at det finnes fantastiske, sanne fortellinger i vår umiddelbare nærhet, sier han med like sterk vekt på alle ordene.

– Vi kan raskt bli et historieløst folk, mer opptatt av nytelse enn forståelse. Kanskje er det sånt man skjønner først etter å ha levd en stund, dessverre.

– Kanskje det betyr at jeg begynner å bli gammel, legger han til og knegger høyt.

Sysler mye med musikk

Når Alexander Wisting en sjelden gang tyr til kunstpause, rett og slett fordi lungene krever det, snakker han med hendene. Nå er det for å forklare at han alltid lytter til musikk når han skriver. Og helst musikk fra den epoken han skriver om.

– I en travel hverdag er det å skrive som terapi for meg. Å skrive fra fortiden er mitt narkotikum, men musikkinspirasjonen er også viktig.

– Det siste året har det gått mye i orgelverkene til Bach og Domenico Scarlatti. Han var en italiensk barokk-komponist og cembalist. Han og Bach var for øvrig født i samme år, 1685.

– Jeg sysler mye med musikk selv også. Først og fremst som komponist til film- og tv-produksjoner, fra orkestersaker til popmusikk. Har opplevd alt fra amerikansk fanmail til forespørsel om benyttelse av musikken min i et stort New York-bryllup. Spiller også trompet lokalt i Kolbotn Konsertorkester, men sitter mest ved pianoet når jeg skriver musikk. Å komponere er også en form for historiefortelling.

– Jeg sysler litt med musikk selv også. Spiller trompet i Kolbotn Konsertorkester, men jeg sitter ved pianoet når jeg skriver musikk til tv-produksjoner. Det er blitt mye musikk til polar-produksjonene, slår han fast og lokker ut de siste dråpene av kaffelatten.

Musikalprosjekt

Alexander Wisting er oldebarnet til Oscar Wisting, som var Roald Amundsens nærmeste mann under ekspedisjon til Sydpolen. Oldebarnet er derfor spesielt opptatt av polfarerne og har skrevet to kritikerroste biografier om henholdsvis Roald Amundsen og Hjalmar Johansen, foruten en rekke foredrag om Roald Amundsens liv og ekspedisjoner. Men det stopper ikke der.

– Jeg jobber med et musikkprosjekt rundt Roald Amundsen og håper å kunne realisere det i forbindelse med 100-års markering for Maud-ekspedisjonen i 2018. Jeg tror vi kan kalle det en slags musikal, hvor jeg signerer både musikken og handlingen. I hvilken forbindelse det skal fremføres og av hvem, kan jeg ikke si noe om enda.

– Hva med en oppfølger til «Oppgjørets tid», her er det jo en krimhelt som er moden flere oppgaver?

– Jeg har en ny historie med politimester Herman Wedel i tankene. Den skal også være med 1790-tallet som bakteppe, perioden da Danmark og Norge er i ferd med å forby slavehandel.

Sier Alexander Wisting. Klapper sammen Mac’en, drar hånden gjennom en lett vilter og smått grånende hårlugg, nikker lett til kaffedamene og setter seg inn i en lyseblå Alfa Romeo fra 1975. For å kjøre videre innover i historien.
 

Artikkeltags