Randi har hatt et forhold til Roald Amundsen i 44 år

Randi og marie: Randi Eriksen sammen med isbjørnungen Marie, som Roald Amundsen hadde med seg fra Maud-ekspedisjonen. – Jeg føler det nesten som å gå rundt i mine egne stuer når jeg har med besøkende i Uranienborg, sier museets guide gjennom 44 sesonger.

Randi og marie: Randi Eriksen sammen med isbjørnungen Marie, som Roald Amundsen hadde med seg fra Maud-ekspedisjonen. – Jeg føler det nesten som å gå rundt i mine egne stuer når jeg har med besøkende i Uranienborg, sier museets guide gjennom 44 sesonger.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Roald Amundsen var ugift, men hadde forhold til flere kvinner. En av dem lever i beste velgående og har hatt et «samliv» med polfareren i 44 år.

DEL

OPPEGÅRD: Tre av kvinnene ønsket å gifte seg med Roald Amundsen. To av dem var gift og én skilt: Sigrid Castberg (Sigg), Kristine Bennett (Kiss) og Elisabeth Magids (Bess).

Han lovet dem alltid ekteskap når han kom tilbake fra ekspedisjonene. Vel hjemme igjen ombestemte han seg.
Når det gjelder Randi Eriksens (73) forhold til polfareren, var det ikke Amundsen som bestemte intensiteten og varigheten. Hun har vært guide på Roald Amundsens hjem på Svartskog i 44 år sammenhengende.

Bortgjemt museum

Kjør Gamle Mossei sydover eller nordover, langs Gjersjøen, ta av opp de bratte og svingete bakkene som fører til Svartskog.

Følg Roald Amundsens vei uten å ta av. Ikke la deg friste av kaffe og bakverk på Svartskog Kolonial før på tilbaketuren.

Fra Kolonialen går det rakt nedover til høyre i én kilometer på en bratt, smal og hullete asfaltvei. På venstre side passerer du Roald Amundsen-skulpturen, laget av Arne Vigeland. Den ble innviet i 1972 på 100-års dagen for polfarerens fødsel. Parkér på Svartskog brygge og gå til eiendommen, som var hjemmet til en av Norges største eventyrere og polarforskere i 20 år, frem til han omkom i en leteaksjon etter Umberto Nobile i 1928.
Velkommen til «Uranienborg» og Norges mest bortgjemte museum med et årlig besøk på 800–1000.

Alle er de blitt guidet av Randi Eriksen, som alltid tar imot på den knasende singelen ute på tunet. Akkurat som hun gjorde det for Kong Harald og Dronning Sonja da de var på Oppegård-besøk 17. mai 2003. De hadde med seg kjentfolk, så de fant derfor raskt frem til til «hemmelige» museet.

«Nese-rykter»

– Roald Amundsen hadde en rekke tilbud om giftermål. Hvorfor slo han aldri til?

– Det er ikke godt å vite. Han var en travel mann, stadig på reise. Kanskje var han også redd for den typen forpliktelser, for han sørget alltid for å legge ut på nye eventyr når «alvoret» nærmet seg.

– Men han avskydde ikke kvinner. Tvert imot, og om han har barn er ikke så godt å si. Han bodde jo sammen med eskimoene et par år under ekspedisjonen med «Gjøa» da han kom seg gjennom Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

– Ryktene vil ha det til at det ble født eskimobarn med hans karakteristiske nese, smiler guiden. Som kan det meste om Roald Amundsen. Men hun går ikke god for «nese-ryktene».

- Hva synes du selv er det mest fascinerende ved polfareren?

– At han var så bestemt og gjennomførte det han hadde satt seg fore.

Holder huset i orden

Randi Eriksen er en institusjon på Svartskog. Hun er Roald Amundsen-museet, og har vært det i godt over en mannsalder.

Hver dag i guide-sesongen om sommeren hilser hun god morgen til skulpturen av polarforskeren på den innelukkede verandaen i første etasje og smiler til den 3–4 måneder gamle isbjørnungen Marie, som han tok med seg hjem under ekspedisjonen med Maud.

Hun støvsuger rommene der Roald Amundsen planla mange av sine ekspedisjoner, pusser gjenstander i sølv, kobber og tinn som han bragte med seg hjem, sørger for planter i rommene, pusser vinduer, skifter gardiner og ikke minst raker hun sammen alt løvet fra de store trærne på eiendommen «Uranienborg», hvor polfareren holdt flere store sommerselskaper. Inntil han gikk personlig konkurs i 1926.

Da ble eiendommen kjøpt av Minister Gade og Don Pedro Christophersen for at Amundsen kunne blir boende. De ga «Uranienborg» som gave til staten 1933.

Kom som bestyrerpar

Det var i 1969 Randi og Bjarne Eriksen flyttet inn i forpakterboligen på Amundsen-eiendommen. Han som forpakter og hun som guide; det var en forutsetning fra statens side.

– Jeg var 29 år og visste ikke så mye om Roald Amundsen. Jeg synes jo at han var en spennende mann, men jeg måtte lese meg opp på Amundsens liv og levnet før sesongstarten i mai 1970.

– Jeg kan slett ikke alt om Amundsen. Jeg guider i hjemmet hans og forteller om boligen hans, møblene, hva han bragte meg seg hjem til Uranienborg. Det finnes ellers mange bøker om Amundsen og ekspedisjonene hans.

– Innimellom kommer det besøkende som kan mye mer om Roald Amundsen enn jeg kan. Da er jeg lutter øre, går hjem og får informasjonene bekreftet hos andre kilder og legger dem inn i rundturen i huset. Hver eneste sesong lærer jeg noe nytt om Roald Amundsen. Samlivet som guide for den verdenskjente polarforskeren har gjentatt seg mange ganger hver dag gjennom fire sommermåneder, år etter år. Om vinteren er museet stengt, men Randi Eriksen holder stand nede ved sjøen frem til neste sesong.

Den vakre sveitservillaen Uranienborg ble åpnet som museum i 1935 under nærvær av Kong Haakon. I mellomtiden er huset sterkt preget av tidens tann. Riktignok er Uranienborg nymalt utvendig, men innvendig trengs det til overhaling. Malingen i trappeoppgangen er flassete og noe treverk begynner å morkne. Pipen på uthuset har også sett bedre dager og kan bli en fare om den ikke utbedres snart. Badehuset trenger også oppussing.

– Poenget med museet er at det skal vises frem akkurat slik det var da Roald Amundsen forlot det siste gang i 1928. Som alle andre gamle hus trenger det også vedlikehold, men det har ikke vært brukt mye penger på oppussing.

– Det hadde også gjort seg med et toalett. Når publikum spør etter avtrede, må jeg henvise til utedoene ovenfor Svartskog brygge, men de er ikke særlig delikate.

– Jeg kan jo ikke ha folk flyende ut og inn på mitt eget toalett, heller.

En rolig nabo

Utenfor sesongen er det stille og rolig på Uranienborg. Eikebladene faller på singelen uten en lyd, bare måkene avgir sine hese skrik, en båtmotor i ny og ne og stille plopp fra dupp og søkke kastet ut fra Svartskog brygge av fiskere med utenlandsk opprinnelse. De eneste avbruddene gjennom årene har vært filmopptak beregnet på kinoens mørke og tv-skjermen.

Det siste året er det likevel blitt mer folk over tunet etter at en gjeng med sherpaer bygget opp en kyststi mellom Bekkensten og Uranienborg.

– Et stille liv med Roald Amundsen som nærmeste nabo?

– Det kan du si, men ikke ensomt. Jeg hadde bodd på Svartskog ti år før jeg flyttet til bestyrerboligen og har mange venner og kjente på Svartskog. Og så synger jeg i Svartskogkoret. Det er nok heller sønnene mine som vil jeg skal finne meg en sentral og lettstelt leilighet.

– Men våren her nede ved Bunnefjorden vil jeg helst ikke unnvære.

Hushjelpen

– Hvor lenge har du tenkt å holde på som guide?

– Det finnes vel egentlig ikke noen aldersgrense for guider, gjør det? Jeg har lyst til å holde på så lenge jeg er frisk og jeg er i fin form.

Det betyr at Randi Eriksen vil ta imot nordmenn, engelskmenn, tyskere og amerikanere også neste år. Ja, helt fra Australia og New Zealand kommer det besøkende. Og skoleklasser.

– Under omvisning med en skoleklasse en gang fortalte jeg at Roald Amundsen hadde en husholderske. En av elevene hadde et spørsmål, som jeg moret meg over: – Er det du som var hushjelp for han polarforskeren?

Artikkeltags