– Hvordan redde havet?

Dugnad: – Det var inspirerende å få diskutere dette med dere i en dugnad for miljøet i havet, sa Børge Brende til Frida Bjerkholt, Thea Simensen, Adrian Haugbjørg og Tørris Toftdahl. Han syns klassen stilte gode og krevende spørsmål. FOTO: VIVI RIAN

Dugnad: – Det var inspirerende å få diskutere dette med dere i en dugnad for miljøet i havet, sa Børge Brende til Frida Bjerkholt, Thea Simensen, Adrian Haugbjørg og Tørris Toftdahl. Han syns klassen stilte gode og krevende spørsmål. FOTO: VIVI RIAN

Artikkelen er over 4 år gammel

Når utenriksminister Brende drar til den internasjonale havkonferansen, har han innspillene fra RA-elevene i bagasjen.

DEL

SOFIEMYR: Onsdag ankom utenriksminister, Børge Brende, til Roald Amundsen videregående skole med ordene:

– Takk for invitasjonen. Det vil si: Det er vel egentlig jeg som har invitert meg selv.

Og det har han rett i. Brende forbereder seg nå til den internasjonale havkonferansen Our Ocean i Washington D.C. i september. I den forbindelse ønsker han å høre de unge stemmene om hvordan norske og internasjonale ledere best kan bevare havene for fremtidige generasjoner. Rektor Elisabeth Edding fikk henvendelsen.

– Vi ble nok valgt fordi Roald Amundsen vgs. er knyttet til is- og havområder. Her har vi en klimadag som fast innslag for førsteklassene hvert år. Nå skal de fortelle Brende hva de jobbet med på klimadagen. Han vil snakke om muligheter og utfordringer i havet, før det blir spørsmål og dialog, sa Edding.

– Havet er en enorm ressurs. 71 prosent av jordoverflaten er vann, og havet er 11.000 meter på det dypeste. Likevel kommer bare et par prosent av alt vi spiser fra havet. Her er store uutnyttede ressurser. Havet produserer 50 prosent av oksygenet vi puster inn, sa han.

Brende poengterer at havene i stor grad styrer verdens klima, skaffer mat og arbeidsplasser til milliarder av mennesker.

Så kom Brende til utfordringene:

– Det dumpes enorme mengder søppel i verdens hav. 80 prosent av avfallet i havet er plast. Den brytes veldig sakte ned. Når plasten har blitt til småpartikler, spiser fisken den. 30 prosent av klimagassene akkumuleres i havet og fører til forsuring. Et tredje problem er overfiske.

Utenriksministeren forteller at Norge har påtatt seg en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot forsøpling i havet.

Elevene var godt forberedt, og tok ordet en etter en:

– Det bør innføres en kvote for hvor mye plast produsenter kan bruke som emballasje, mener Adrian Haugbjørg.

KARRIERE: Rektor Elisabeth Edding tror mange kan tenke karriere innen «Den blå planet»

KARRIERE: Rektor Elisabeth Edding tror mange kan tenke karriere innen «Den blå planet»

Brende vet at noe plastemballasje er nødvendig, selv om også han kan irritere seg over mengden. Han mener det først og fremst må praktiseres et strengt regelverk for hvordan plasten behandles i ettertid.

- Vi må slutte  å bruke havet som dumpingplass, fastslår han.

– Vannet tar imot klimagassutslipp, sånn at det blir mindre oksygen i havet og dyrelivet skades. Finnes det andre løsninger enn å kutte klimautslipp, spør Thea Simensen.

Ministeren viser til at verden står overfor mange utfordringer samtidig: Veldig mange lever uten tilgang til elektrisitet, noe som hindrer dem å komme ut av fattigdom.

POLAR SKOLE: Ingebjørg Tørresen viste nybygget, inspirert av polområdene.

POLAR SKOLE: Ingebjørg Tørresen viste nybygget, inspirert av polområdene.

- I takt med at befolkningen øker, blir behovet for energi større. Først når vi klarer å skaffe den energien fra fornybare kilder, altså ikke sånt som kull og olje, greier vi å stoppe forsuringen, svarer han.

– Hvordan få opp all plasten som allerede ligger i havet, undrer Frida Bjerkholt.

Brende frydet seg over krevende spørsmål og ga klare svar på det meste. Men dette siste var det ingen umiddelbar fasit på.

– Er dere pessimister eller teknologioptimister, ville utenriksministeren vite.

De fleste svarte «både og», og at en livsstilendring må til.  Ministeren parerte:

– Det er den rivende tekniske utviklingen som gjør meg til optimist. Et eksempel er solen: Prisen på en time solenergi er nå en tiendedel av hva den var for ti år siden. Hvis solenergi kan utkonkurrere kull, vil det revolusjonere klimagassutslippene. Da kan vi frikoble vekst i energiforbruk fra klimagassutslipp. Forutsatt politisk vilje globalt, og med bruk av både gulrot og pisk, tror jeg vi skal klare det. Miljø og hav er ikke bare en pessimistisk greie. Her ligger også kjempemuligheter, sa utenriksminister Børge Brende.

Artikkeltags