Endelig kunne hun synge ut

Tungt: – Jeg ville så inderlig hjem da jeg forsto hva som hadde skjedd i Norge, forteller Siv Kaspersen fra Oppegård. ALLE FOTO: CHRISTINE HEIM

Tungt: – Jeg ville så inderlig hjem da jeg forsto hva som hadde skjedd i Norge, forteller Siv Kaspersen fra Oppegård. ALLE FOTO: CHRISTINE HEIM

Av
Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

KOLBOTN: – Jeg ville også vise at jeg brydde meg selv om jeg var forhindret fra å delta på rosetogene i etterkant av terroraksjonene. Det var godt å være med å synge «Barn av regnbuen».



Høyrepolitiker i Oppegård, Siv Kaspersen tilbragte to år ved den norske ambassaden i Kabul for Utenriksdepartementet. Der hadde hun ansvar for Norges sivile og humanitære innsats i Afghanistan.

Hun var forberedt på at det kunne skje henne noe, men at hjemme var det trygt. Så kom 22. juli.

– Jeg kom hjem til et annerledes Norge, og ville vise at jeg også brydde meg.

Og da hun fikk muligheten til å delta i gårsdagens markering utenfor tinghuset i Oslo, tok hun den.

– Det var en varm og rolig stemning i folkemengden. En utrolig flott markering, forteller Kaspersen.

Hun sang, med tusenvis av andre, «Barn av Regnbuen» foran Tinghuset der Anders Behring Breiviks rettssak foregår.

– Endelig fikk jeg lov til å vise at jeg bryr meg og være en del av fellesskapet. Det var veldig stort å se et helt samfunn som bryr seg.

– Da vi forsto hva som hadde skjedd hjemme i Norge ville jeg bare reise hjem. Jeg hadde planlagt hjemreise i begynnelsen av august, og drev bare med nedpakking av livet mitt i Afghanistan. Men den siste uken så langt unna Norge var tung, forteller Kaspersen som sitter i kommunestyret i Oppegård, og leder utvalget for Miljø og Plan.

Les flere nyheter her!

– Måtte sjekke med venner og kjente

Kaspersen var raskt på Facebook og telefonen til familien, venner og kjente i Norge.

– Det var jo jeg som pleide å skrive at alt gikk bra med meg hvis det hadde skjedd noe der nede. En helt surrealistisk opplevelse, mener hun.

Siv Kaspersen hadde jobbet flere år i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet før oppholdet i Kabul.

– Jeg kjente flere som jobbet i Justisdepartementet og sendte raskt spørsmål om de hadde det bra.

Hun hadde reist fra to barn på 13 og 16 år og mannen sin for å oppfylle drømmen om å jobbe i Afghanistan.

– Mitt eldste barn var jo midt i målgruppen, så jeg følte meg veldig ferdig i Afghanistan og ville så inderlig hjem.

Fikk mye støtte fra afghanerne

Den siste uken etter terroraksjonen i Norge opplevde Kaspersen en enorm støtte fra afghanerne.

– I et land der terror er dagligdags skulle man tro at de er mette på terror. At de hadde evnen til å bry seg etter selv å ha opplevd terror de siste 30 årene, var beundringsverdig.

Den norske ambassaden der hun jobbet, laget en kondolanseprotokoll alle som ville kunne signere i, og oppmøte var enormt.

– Det var køer utenfor ambassaden av folk som ville signere og vise sin medfølelse.

– Det ga et veldig håp, et håp om at folk faktisk bryr seg om det som skjer i verden, selv om de selv lever i terroren hele tiden, avslutter Siv Kaspersen.

Si din mening i kommentarfeltet under!

Artikkeltags