– Fastlegene får mange nye oppgaver og mindre tid til pasientbehandling

VIL NEKTE: Jeg er ganke sikker på at fastlegene i Oppegård vil nekte å være med dersom forlaget blir ny fastlegeforskrift, sier Bjørn Watle. FOTO: BJØRN V. SANDNESS

VIL NEKTE: Jeg er ganke sikker på at fastlegene i Oppegård vil nekte å være med dersom forlaget blir ny fastlegeforskrift, sier Bjørn Watle. FOTO: BJØRN V. SANDNESS

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

OPPEGÅRD: – Fastlegene skal styres mot mange, nye oppgaver. Det styrker ikke primærhelsetjenesten at fastlegen får mindre tid til pasientbehandling, sier doktor Bjørn Watle.

Watle leder allmennlegeutvalget i Oppegård, og han er ikke nådig i sin kritikk av forslaget til ny fastlegeforskrift.

Fastlegen med lang fartstid ved Trollåsen legesenter, karakteriserer forslaget som er ute på høring frem til 22. mars som «et dekret fra Sovjettiden»:

– Det er rett og slett et faglig makkverk, fullt av selvmotsigelser og lite forankret i fagmiljøet. Pasienter vil få en dårligere medisinsk tilgjengelighet, og driften av legesentrene blir også rammet.

I Bærum har fastlegene vedtatt en krystallklar resolusjon: De vil ikke arbeide under den nye forskriften og fornye sine avtaler, dersom forslaget til ny fastlegeforskift vedtas.

– Jeg er ganske sikker på at fastlegene i Oppegård også vil nekte å være med dersom forslaget vedtas i sin nåværende form, sier Bjørn Watle.

– Gode intensjoner

Allmennlegetjenesten i Norge har vært organisert gjennom fastlegeordningen siden 2001.

– Alle er enige om at det er en god ordning, ikke minst for pasientene. Forslaget til ny forskrift har også gode og viktige intensjoner. Men, fastlegene underlegges et sterkere kontroll- og styringsregime, og vi får flere, nye plikter, sier Watle.

Konsekvensen mener han blir at fastlegen får mindre tid til sine pasienter, økt byråkratisering, større risiko for feil og mindre forutsigbarhet i egen næringsvirksomhet.

– Stikk motsatt effekt

En viktig intensjon med ny forskrift er å sikre pasienter større tilgjengelighet til fastlegen.

– Vi tror effekten blir stikk mottatt. For det legges ikke vekt på nødvendigheten av tid og tilstedeværelse, som er en forutsetning for å følge opp egne listepasienter, sier Bjørn Watle.

Ett av forslagene innebærer at legekontoret plikter å gi pasienten time innen 48 timer, eller innen fem virkedager.

– Det betyr jo at legen ikke har samme mulighet til å prioritere pasienter etter alvorlighetsgrad, sier fastlegen.

Styres

Han påpeker at forslaget til ny forskrift også betyr at legen skal utføre en rekke andre oppgaver, som f.eks. å måtte stille i møter med kommunen eller NAV.

Her erstattes avtaler om møter med pålegg og styring inn i møter.

– Det er heller ikke lagt vekt på de oppgaver fastlegen har overfor ansatte i legesenteret og driften av en fastlegepraksis. Slike oppgaver utgjør vanligvis 5-10 timer i uken, forteller Watle.

Konsekvenser

Mange fastleger har allerede varslet at de ikke vil fornye sine avtaler med kommunen dersom forslaget vedtas. Bjørn Watle forteller at han har pasienter som er bekymret for om han da fortsetter som fastlege.

– Jeg svarer dem at jeg ikke fortsetter hvis forslaget vedtas i sin nåværende form.

Dersom norske fastleger, det er cirka 5.000 av dem, ikke fornyer sine avtaler med kommunene, vil det ikke være nok leger til offentlige legeoppgaver.

– Det betyr at pasienten må betale en mye høyere egenandel ved legebesøk. De svakest stilte og barn rammes hardest, sier Bjørn Watle.
Han ber politikerne lytte til fastlegenes bekymring:

– Jeg håper at både lokale og sentrale politikere ser at forslaget til revidert forskrift ikke er en farbar vei å gå. Hele fastlegeordningen settes på spill, advarer lederen av allmennlegeutvalget i Oppegård.

Artikkeltags