KOLBOTN: Kolbotnvannet er i bedring, men det går langsomt fremover. Det kan derfor bli aktuelt for Oppegård kommune å sette inn flere tiltak.

Kvaliteten på Kolbotnvannet er under kontinuerlig overvåkning og debatt i det politiske miljø i Oppegård. Inklusiv i kommunestyret.

– Når solen skinner og det er varmt i vannet er det fristende å hive seg ut i vannet for å ta seg en dukkert. Et bad som er deilig og avkjølende, men nytelsen gir en mage i ubalanse, sier Malin Lifvergren. Den unge Ap-politikeren bor et lite steinkast fra vannkanten, og har visse erfaringer med å bade i Kolbotnvannet.

Ikke alle er enige med Malin. Ordfører Ildri Løvaas Eidem måtte til pers i siste kommunestyremøte i Oppegård for å gi en orientering om Kolbotnvannet. Ordføreren kunne vise til at utvalget for miljø og plan (UMP) har gitt kommunens administrasjon et oppdrag om å lage en tiltaksplan for å bedre Kolbotnvannet. Vannkvaliteten bedres i takt med det målet som er satt for 2015.

Les flere nyheter her!

Tre sett tiltak

Politikerne har skissert tre sett med tiltak:

  • Økt utskiftingstakt av gammel ledningsnett av betydning for vannkvaliteten i tilførselsbekkene.
  • Driftstiltak med god kost/nytte-effekt.
  • Innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet.


Lufting av bunnvannet er et tiltak som har gitt og gir stor effekt. Det skaper økt biologisk aktivitet, men forutsetningene for at dette skal være en suksess er at de eksterne tilførslene reduseres kraftig.

Skjer ikke det, vil en lufting bare være kunstig åndedrett som må pågå i en nærmest uendelighet av år.

En fortløpende NIVA-overvåkning av vassdragene fra 2007, viser en reduksjon av biotilgjengelig fosfor i vannmassene. Det betyr at det er viktig at farten med å fornye ledningsnettet er på topp. Det som er begrensningen er mangel på planleggingskapasitet og mangel på entreprenører.

Limnox-problemer

Det ligger en godt synlig Limnox midt i Kolbotnvannet. Den fikk problemer i 2010, ble tatt på land våren 2011 og kom ikke på vannet før mot slutten av fjoråret.

Det betød at bunnvannet ikke fikk tilført oksygen i vekstsesongen 2011. Det ble oksygenfrie forhold, og dermed kom den negative algeoppblomstringen. Også temperatur og lysforhold har betydning for algeoppblomstringen, men alle toksiske algeforbindelser er ifølge NIVA ikke kjent.

Ida Lindtvet (KrF) har i en interpellasjon i kommunestyret stilt ordfører Ildri Eidem Løvaas spørsmålet om den store råken i Kolbotnvannet sist vinter hadde sammenheng med Limnox-enheten.

Det kunne ordføreren bekrefte. Limnoxen sto skjevnt plassert i vannet, slik at mer luft nådde overflaten og skapte et større område med råk og usikker is. Dette er nå rettet på, forklarte ordføreren som kunne legge til:

– Kommunelegen har ikke rådet folk til å bade i Kolbotnvannet, men heller ikke frarådet bading. Det er stor forskjell på om algene ligger seks meter ned i vannet og på toppen.

Si din mening i kommentarfeltet under!