«Smykket» i Hverven bukta opp i flammer

Rester fra en gammel storhetstid på Hvervenbukta. FOTO: Sven Lindblad

Rester fra en gammel storhetstid på Hvervenbukta. FOTO: Sven Lindblad

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

«Sjelden eller aldri har vi set en branntomt, hvor ilden så fullstændig har gjort sit verk», skrev Aftenposten torsdag 23. januar 1913. Det var nattens dramatiske brann i Hvervenbukta som ble skildret.

DEL

OPPEGÅRD: Det er snart hundre år siden storbrannen som tok våningshuset til en av de vakreste og mest interessante herregårdene nær Oslo. I brannreportasjen fra Aftenposten kalles Stubljan «smykket» i Hvervenbukta.

Del av Follo-historien

Tidligere hovedbibliotekar ved Institutt for samfunnsforskning, Sven Lindblad i Frogn, har skrevet en artikkel om Ljansbruket og brannen på Stubljan i siste utgave av Follomninne, Follo historielags årbok for 2009. Han var også redaktør av Follominne i perioden 2002–2005.
Selv om Hvervenbukta ligger i Oslo, bare noen hundre meter fra grensen med Oppegård, er området mellom Fiskevollen og Gjersjøelven flittig benyttet av også Oppegårds befolkning. Ljansbrukets historie har vært en viktig del av både Oppegårds og Follos historie.

Hestetrukket brannsprøyte

«Et praktfullt, men uhyggelig skue», skrev Verdens Gang om brannen. For å slukke brannen ble blant annet tilkalt en brannsprøyte fra Kristiania trukket av to hester. Kjøreavstanden og oppfyring av sprøyten i sprengkulden gjorde at husets skjebne for lengst var beseglet da sprøyten var slukningsklar.
De nærmere åtti ansatte ved Stubljan, sammen med brannvesenet, prøvde å redde så mye som mulig av verdier og kunstskatter fra våningshuset. En del dokumenter ble hentet ut fra murhvelvet, også noe glass, sølvtøy og porselen, blant annet Herrebøe-fajanse. En del av bøkene i biblioteket, antikke møbler og en rekke malerier ble også reddet.

Gammel storhet

Det praktfulle våningshuset ble aldri bygget opp igjen og i dag er det bare overgrodde rester fra grunnmuren i enden av lindealleen som vitner om det som en gang var. De to portnerstuene ved Gamle Mossevei og paviljongen fra 1700-tallet nede ved sjøen forteller også om gammel storhet i Hvervenbukta.
På en bergvegg i området er også tydelig risset inn navnene på noen av brukseierne fra 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.
På slutten av 1800-tallet besto Ljansbruket av sammenhengende eiendommer i daværende Aker, Nesodden (Oppegård var del av Nesodden til 1915), Ski, Aas og Kråkstad herreder. I boken «Hvitebjørn og Stubljan» forteller Haagen Krog Steffens: «Oprindelsen til en Sammenknytning af Eiendommene paa begge sider af Ljanselven og Gjersøelven er imidlertid meget gammel, og kan forfølges næsten 400 Aar tilbage i Tiden».

Oppslagsverk for Follo

Follominne 2009, som ble lansert før jul, er den 46. årboken Follo historielag har gitt ut. Foruten artikkelen om Ljansbruket og brannen på Stubljan, byr årboken blant annet også på stoff om Hamsuns spor i Follo, kommunal kinodrift i Kråkstad for 50 år siden og motstandsarbeidet i Vestby. Det er skjrevet en artikkel om feriekolonien Skogly i Oppegård for oslobarn, gårdsområdet Vollebekk, som kom til å huse Norges Landbrukshistorie, og om Brochmannfamilien, som bygget ny kirke på Nordby i 1826.
– Gjennom Follominne har Follo historielag publisert til sammen 419 artikler på 6098 sider i løpet av 46 år, sier Øystein Retvedt, redaktør for Follominne 2009.

Artikkeltags