Gå til sidens hovedinnhold

Grunneierforeningen ønsker en fremtidsrettet reguleringsplan av Bålerud

Artikkelen er over 8 år gammel

For seks år siden overtok Eva Pedersen barndomshjemmet i Framveien. På den fire mål store nabotomten får søsteren ikke bygge før reguleringsplanen for Bålerud er på plass.

BÅLERUD: – Vi som er oppvokst her, ønsker oss eplehageutbygging, Vi bor jo i en eplehage, erklærer Eva Pedersen.


Sammen med Randi Aga møter hun ØB for å fortelle hvordan Bålerud grunneierforening stiller seg til den foreslåtte reguleringsplanen. Grunneierforeningen representerer rundt 75 prosent av eiendommene innenfor planområdet, som omfatter Bålerud, Rødsten og Bekkensten.

Offentlig kloakk

Først og fremst applauderer de Oppegård kommunes arbeid for å få på plass offentlige løsninger for avløp.

– Her ute har vi aldri hatt en kommunal løsning, vi har hver vår. Alle har filtrering av gråvannet i en eller annen grad. På et eller annet tidspunkt må det ryddes opp og få en fremtidsrettet løsning på plass. Både for oss som bor her, og fordi mange som er oppvokst her, ønsker å fortsette å bo her, påpeker Pedersen.

Sjøledning

Derimot ønsker de ikke et lokalt renseanlegg i Ingierstrandveien. I stedet stiller de seg bak løsningen om legge avløpet i ledning ned til fjorden og føre kloakken bort i sjøledning til Nebba/Kjærnes.

– Den går vi for, selv om administrasjonen sier at dette er veldig vanskelig og veldig dyrt; det er 150 meter ned til bunnen. Men Nesodden gjør det uten at det blir dyrere. Oslofjorden friluftsråd anbefaler også denne løsningen, slår Randa Aga fast.

Ifølge båteiere med ekkolodd har fjorden to langsgående platåer på mellom 15 meter og 35 meters dyp.

– EU vanndirektiv gir føringer som skal forhindre forurensing av fjorden. Men Bunnefjorden blir ikke renere uten en løsning som inkluderer Ingierstrand. Hva med å legge sjøledning mot Oslo i stedet for Ås og knytte seg til boligene i Ingierstrandveien i tillegg? foreslår Eva Pedersen.

Vil ha vann samtidig

Med sjøledning er veien kort til offentlig vanntilførsel, noe Bålerud grunneierforening også ønsker seg. I forslaget til reguleringsplan med lokalt renseanlegg ligger det inne at de private brønnene skal beholdes.

– Skal vi se fremover, må vi ha en plan også for vannforsyning. En del brønner er forurenset, forteller Randi Aga.

I hennes hus filtreres brønnvannet tre ganger før det kommer ut i kranen. Først gjennom filtreringsanlegget, deretter avkalkes det før ultrafiolett lys tar knekken på eventuelle e.coli-bakterier. Årlige vannprøver viser at vannet er helt trygt å drikke. Likevel mener Aga at når kommunen først skal ordne med avløp, må de ta med vannet i samme slengen.

– Mor og far dusjet én gang i uken; vi dusjer hver dag. De hadde en halvautomatisk vaskemaskin som ble brukt en gang i blant; vår vaskemaskin går hyppig med treningstøy. Oppvaskmaskin har vi også fått. Forbruket er helt annet enn det en gang var. Vi trenger en vann- og avløpsløsning som håndterer økende forbruk, sier Pedersen.

For mer bruk av vann gir også enda mer gråvann. Vann og avløp henger derfor sammen, ifølge representantene fra Bålerud grunneierforening.

Les også: Ber om amnesti for ulovligheter

Kommunalt spleiselag

Flere beboere på Bålerud protesterer mot offentlig vann og avløp fordi de allerede har brukt mange penger på brønner og renseanlegg. Grunneierforeningen mener det er viktig å tenke lenger enn som så.

– Langt inn i fremtiden er ikke de lokale løsningene gode nok. Vi forbruker mer vann og produserer med gråvann, uttaler Aga.

Filtreringsanleggene har en levetid på 20 år eller mer. Da får eierne store utgifter til utbedringer.

– Det vil ta en tid før utbygging skjer, men vi må ha en plan på forhånd, ikke etter at mange brønner er forurenset.

Samtidig mener de at Bålerud ikke kan være et eget avgiftsområde. Resten av kommunen må være med på å betale for vann og avløp i Oppegårds eldste bebyggelse, samme praksis som ved annen utbygging i kommunen.

– Vi kan ikke skjønne hvorfor vi skal behandles annerledes enn andre i Oppegård, sier Aga.

I planforslaget åpner Oppegård kommune for en viss fortetting og utbygging av Bålerud-området. For at det ikke skal bli for mye fortetting, er det foreslått at tomtene må være på minimum 1,5 mål, rektangulære og ha direkte utkjøring til eksisterende vei.

– Det er klart dette er et sårbart område som skal beholde sin identitet, samtidig som det må være levedyktig, sier Aga.

Vanvittige tomtepriser

Bålerud grunneierforening er uenig i punktet om tomtestørrelse.

– Kravet om tomter på halvannet mål vil føre til en vanvittig pris på eiendommene. Vi som er oppvokst her, ville ikke hatt sjans til å kjøpe oss inn med slike tomtekostnader, påpeker Pedersen.

Den eneste grunnen til at hun hadde råd til å overta barndomshjemmet, var søstrene var enige om at eiendommen skulle forbli i familien.

Forskjellsbehandling

– Uansett må det bli slutt på at «du får lov» og «du får ikke lov». Det må bli slutt på forskjellsbehandling som skaper misunnelse i generasjoner, argumenterer Randi Aga.
– Man må bli enige om bestemmelser for området, ikke eiendom for eiendom, poengterer Eva Pedersen.