Østmarka: Særtrekk og forvaltning til beste for ''folk flest''

(A): «Orgelet» i Østmarka.

(A): «Orgelet» i Østmarka. Foto:

Av

Dagens kombinasjon av friluftsliv og skogbruk utnytter det særpregete terrenget i Østmarka på en samfunnsmessig god måte, ikke minst for bynære strøk slik Markaloven foreskriver. Nasjonalparkvern vil kunne svekke denne situasjonen, skriver Geir Goffeng i dette innlegget.

DEL

MeningerOSLO/FOLLO: Østmarka skognaturområde omkranses av bybebyggelse i vest og nord og mer spredt bebyggelse og landbruk i sydøst og sydover.

En litt hissig diskusjon har pågått bl.a. i media om fremtidig forvaltning av Østmarka. Den har vært dominert av; (1) sterkt og sterkere naturvern med nasjonalparkstatus og; (2) skogforvaltning og friluftsliv mye likt som i dag. Motivene og representativiteten varierer, og de har ikke alltid vært så lett å bedømme.

Her følger noen vurderinger av grunnleggende trekk og muligheter med Østmarka, også i litt bredere samfunnsmessig sammenheng.

(B): «Grønndalen» i Østmarka.

(B): «Grønndalen» i Østmarka. Foto:

Landskap og geologisk grunnlag

Østmarkabuene, dvs. de svakt krummede dalgangene og åsryggene nordnordvestover fra syd og dreiende mot nord i nord, er grunnlaget for områdets karakteristiske terrengtrekk. Flere mindre, men likevel markerte dalstrukturer på tvers av hovedbuene, hører med.

Disse forholdene innebærer betydelige variasjonene i og fordeling av jordbunn og biologi, også for mønsteret av de mange innsjøene og forskjellige myrparti. Et ganske annerledes landskap enn i Nordmarka.

Det geologiske fjellgrunnlaget, slik det oppstod og videre formet bl.a. av isbevegelser under varierende klima over lang tid, skapte dagens stabile landskap i det korte perspektiv. Trekk og detaljer i dette terrenget forteller mye spennende om disse historiene.

(C): Reservatliknende tilstand i uskjøttet skog.

(C): Reservatliknende tilstand i uskjøttet skog. Foto:

Departemental vurdering

Miljødirektoratet vurderte på oppdrag fra eget departement og grunnlag fra Fylkesmannen ganske balansert om Østmarka fyller kravene til nasjonalparker, men isolert uten i en mer nasjonal sammenheng. Under visse forutsetninger ble videre prosess anbefalt. Status quo kunne ut fra beskrivelsene, og særlig mht. friluftsliv for mange i Norges tettest befolkede nærområde, vært like naturlig.

At den forrige klima- og miljøministeren foregrep nasjonalparkprosessen som avgjort og noe annerledes enn vurderingene fra eget direktorat, var kanskje noe overdrevet. ''Floskelpregede medieuttalelser'' om utrydningstruede rødlistearter uten sett i helhetlig sammenheng, nasjonalpark som utstillingsvindu for hovedstaden, unikt kunnskapssenter for all norsk natur mm. som viktig for sterkere vern av Østmarka, var kanskje ''antiskogbrukspreget journalistpåvirket'' fra Aftenposten (14.12.19)?

(D): Grensemerking til skogsreservat.

(D): Grensemerking til skogsreservat. Foto:

For eller mot sterkere vern

Samme innlegg ''Ja til nasjonalpark'' stod 3 ganger i løpet av 10 dager i denne lokalavisen ØB, og med ''skremsel'' hva skjer når skogbrukere slippes løs på skogen. Propagandistisk politisk agenda? Sentralt fra Østmarkas Venner ble en gammel østmarkatraver anbefalt selv å oppleve fremkommelighet i Østmarka naturreservat: Kunnskapsmangel og uvennlighet?

Lokaldemokratisk landbrukspreget styrt forvaltning kontra styrt fra sentralt miljøbyråkrati kan det være flere synspunkt på. Helhetlig naturressurskompetanse bør være en minste forutsetning. Velfundert skogforvaltning innebærer gode samspill mellom helhetlige samfunnshensyn og grunneierinteresser.

Noen skogområder syd og utenfor Østmarka med skjøtselsvikt er mye lik reservattilstander i Østmarka (fig. c og d): Da kan ekstra vern allerede være oppnådd ''frivillig'' uten at trivelige og tilgjengelige turstier i Østmarka behøver å gro igjen.

Sentralt friluftslivhold mener foreslått nasjonalpark i Østmarka vil begrense friluftslivutfoldelse og være et tap for regionen. Den geotopografiske strukturen eller geomorfologien i Østmarka er i seg selv en sikkerhet for naturmangfold og fritidsanvendelse i god forening med avansert skogbruk.

(E): Kos i åpent fastmark- og myrlende.

(E): Kos i åpent fastmark- og myrlende. Foto:

Hva opplever ''folk flest''

''Folk flest'' møter du helst langs skogsveier og hovedstier, samt på de trivelige utfartstedene i Østmarka. Eksempelvis på Vangen opplever du foruten deilig matservering, dyrehold, kanoleie og andre gladmuligheter for liten og stor.

Vinterstid kan spredningen være litt større ut over det allsidige skiløypenettet, de mange vannene og myrene. Senhøstes mulighet for dagstur på skøyter er bare fantastisk! Litt praktisk vassdragsregulering for god vannbalanse forstyrrer ikke dette.

Mellom de lettere tilgjengelige lokalitetene er det imidlertid et mylder av varierte kroker og kriker; * stille grangreinbeskyttede eller krokfurupyntede solskinnsfylt fjellhyller; * kanskje med fugleleikorkester i bakgrunnen; * isskurte fjellvegger isorgeldekket vinterstid (fig. a); * mykgrønt mosedekke behagelig for sjel og kropp (fig. b) mm. Mange slike steder finnes heller ikke så langt fra allfarvei. I disse coronatider har det vært hyggelig å legge merke til at flere har oppdaget og benytter seg av slike muligheter.

(F): Livshistorien til krokfuru er et eventyr.

(F): Livshistorien til krokfuru er et eventyr. Foto:

Behold dagens Østmarka

Fremfor vernehindre kan også vi få ''urskogtraverne'' heller bidra til at ''folk flest'' får mer glede av de mange ''perlene'' som dagens Østmarka byr på. Mer praktisk naturfagundervisning og orienteringsopplæring er større potensial under dagens forvaltning enn i en nasjonalparksituasjon. Ytterligere bedre tilpasset skogbruk vil også være en sikkerhet overfor skogbrannfare.

Symbolbegrep som ''gammelskog'', ''eventyrskog'' mm. uten nærmere forståelse for skogens utvikling, egalisering og hva god forvaltning under de varierte terreng- og vekstbetingelsene innebærer kan for ''folk flest'' virke forvirrende mht. tilrettelegging for bl.a. friluftsliv i bynære strøk.

Derfor, fremfor mer vernediskusjon om Østmarka, kan man heller evaluere en del etablerte naturvern og kritisk arealressursbruk andre steder. Justeringer, begrensinger eller supplement for bedre naturressursfaglig og samfunnsmessig forvaltning er det noen åpenbare behov for.

Utnytt Østmarka med de varierte og stabile naturtrekk, slik den er. Kos på ei odde i ei myr (fig. e) eller tanker om livshistorien til ei krokfuru du kan møte (fig. f) er blant de mange mulighetene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags