ÅS: Patt har reist hele veien fra Bangkok i Thailand for å bli kjent med Norge. Hun har akkurat begynt i 2. året på Vestby videregående skole. Gjennom det interkulturelle studentutvekslingsprogrammet Youth for Understanding er hun kommet, og vil være ett år i Norge.

Utfordringen nå er at hun foreløpig bor hos en midlertidig vertsfamilie, og trenger en permanent vertsfamilie fra slutten av september. Hun er ikke alene om å mange permanent vertsfamilie, skriver Ås Avis.

Inboundkoordinator fra YFU, Jan Arne Lervåg, har sagt at det er utfordrende å finne vertsfamilier nå ifølge en sak på nrk.no. YFU har derfor brukt alternativet med å finne en «velkomstfamilie» som elevene kan bo hos i et par måneder. Lervåg sier at det nå i september er 6 elever rundt om i Norge fra ulike land som trenger permanente familier.

– Det kan være vanskelig å finne vertsfamilie, det vet jeg. Kanskje jeg må flytte fra Ås, men jeg håper ikke det. Det hadde vært veldig fint og fått en familie her som kunne ha huset meg permanent høsten 2022 og vinteren/våren 2023, sier Patt.

Lervåg understreker i saken fra NRK at det å være vertsfamilie ikke betyr at du må ha et helt hus eller leilighet til rådighet. Det handler først og fremst om å ha et ledig soverom og å kunne dekke kost og losji. Lommepenger og reiser dekker eleven selv. Det er heller ikke noe krav at man må ta med eleven på Norgesturné.

YFU ser etter helt vanlige familier i alle størrelser. Det kan være enslige voksne, pensjonister, alenemødre, alenefedre, store familier med mange barn, par uten barn, samboere, gifte, og voksne med ulike legninger. Alle kan søke om å bli vertsfamilie så lenge man har tid og rom.

Lærer norsk

Alle fagene som Patt tar på Vestby videregående er på norsk, og målet er at hun skal lære seg språket i løpet av året. Selv om det kan være utfordrende det første semesteret, sier Lervåg at det ofte løsner etter jul.

– Jeg lærer meg norsk gjennom undervisninga, prat med de andre elevene og det digitale språkprogrammet Duolingo. Og så praktiserer jeg også norsk med vertsfamilien.

Foreløpig innrømmer Patt at språkbarrieren kan være utfordrende, og at elevene lett kan snakke engelsk til henne, men hun har tro på at det skal løsne etter hvert.

9. august kom hun til Ås, og har dette å si om plassen:

– Det er fredelig her og enkelt å komme seg til skolen i Vestby. Det er ikke for stort og ikke for lite her, sier hun til Ås Avis.


Stor kunstinteresse

Patt går studiespesialisering, og sier at det ikke er noen fag hun er ekstraordinært interessert i, men trekker fram den store kunstinteressen sin. Hver torsdag ettermiddag går hun på kurs i visuell kunst på Ås kulturhus. Hun har foreløpig deltatt der to ganger, og liker det godt så langt.

Tegning har hun holdt på med siden hun var ung jente, og sier:

– Hvis familien liker kunst, ville det vært et pluss.

Nysgjerrigheten er ekstra stor for arkitektur-faget, og Patt legger entusiastisk til:

– En av de første tingene jeg bet meg merke i om Norge og Oslo, er at de har en arkitektur- og designhøgskole i hovedstaden. Det ville vært fint å studere i Norge. Å studere dette faget er tøffere i Thailand med høye krav til karakterer og prestasjoner, og jeg ser for meg at det kan være enklere her. Da er det fint å allerede ha bodd et år her og blitt kjent med kulturen i landet.

Se flere tegninger nederst i saken.

Selvstendig

Sosialt liker Patt å ha sitt eget personlige rom. Hun vil si at hun er midt på skalaen av introvert og ekstrovert.

– Med nære venner og familie er jeg pratsom, mens med fremmede kan jeg være sjenert i begynnelsen.

Hun er glad i badminton og bordtennis, som hun har spilt mye av i hjemlandet. Hunder gir henne også mye glede.

– Det hadde vært flott om vertsfamilien hadde en hund. Om de selv har barn, er det også fint, da jeg ikke har noen søsken fra før av. Jeg har heller ikke søskenbarn. Jeg er enebarn, og familien min hjemme i Thailand består av mange voksne.

Da Patt gikk det som tilsvarer ungdomsskole i Thailand, flyttet hun fra Bangkok og familien sin der for å gå på internatskole på landsbygda utenfor Bangkok. Med en slik hverdag blir en tvunget til å være selvstendig, og Patt forteller:

– Jeg har tidlig lært meg å være selvstendig, holde orden, huske på ting selv og rydde og vaske på rommet mitt. Under koronatiden var jeg opptil flere måneder uten familien min.

Nå venter Patt bare på en plass å bo – kan du være den som huser en selvstendig jente på 16 år fra Thailand?

Bildeserie

Her ser du eksempler på kunsten til Patt