SVARTSKOG: – Ikke for travelt i dag. Jeg tror det er fordi det er ganske glatt ute, kommer det kjapt fra Inger Martinsen (87) da ØB stikker nesen innom Solheim kafé rett etter at Marte Olsbu Røiseland har gått inn til bronsemedalje i jaktstart i VM i skiskyting.
På Solheim blir du møtt av duften av hjemmebakt og fem blide damer fra Bålerud sanitetsforening. Kafeen i den gamle skolestua er åpen hver søndag mellom nyttår og påske, og ansvaret for å holde åpent går på omgang mellom sanitetskvinnene, Svartskog vel og Svartskog idrettsforening. Nå har også kor begynt å ta noen kafévakter. Denne søndagen er det sanitetskvinnenes tur igjen. Flaks for kakemonsen fra ØB!
– Vi har bestandig flere kaker i tillegg til vafler, mens de andre har stort sett bare én kake, kan Inger fortelle.
Selv har hun bidratt både med wienerbrød og glutenfrie vafler. Damene bak disken får ofte høre at de har så gode kaker å by på. På 17. mai stiller de 30 bløtkaker, og mange kommer langveisfra for de gode kakene som serveres på Solheim på nasjonaldagen.
Alder ingen hindring
Bålerud sanitetsforening ble stiftet i 1941 og har i dag rundt 40 medlemmer. Gjennomsnittsalderen er 80 år, og dagens kafévertskap er absolutt representativt. De var syv da de åpnet på formiddagen, og det er fem igjen da ØB kommer på uanmeldt besøk. I tillegg til Inger på 87 er det Randi Guster (83), Guri Bretteville (80) Edit Thorkildsen (79) og Birte Mjønes (73). En snittalder på 80,4 år, med andre ord.
Edit er den som har lengst fartstid i foreningen, siden hun har vært med siden 1967. Solheim kafé holder til i det som en gang var Bålerud skole, og her var Inger elev fra 1941. Den gang var det ikke vei til Sjødalstrand, den kom først tidlig på 1970-tallet.
– Med god kikkert kan vi se klokka på rådhuset i Oslo. Men vei hadde vi ikke!
Tradisjonen tro: – Velkommen til søndagskafé
Startet på Bålerud skole som seksåring
Hun var seks år gammel da hun begynte på skolen, og her gikk hun i seks år. Så flyttet hun fra familien og inn til Grefsen i Oslo for å gå på skole der.
– Det var fordi lærerinnen her ikke underviste i engelsk, og det måtte du ha for å studere videre. Hun hadde ikke engelsk som fag, for hun var så gammel. Faren min hadde også hatt henne som lærerinne, så du kan bare tenke deg, kommer det lattermildt fra 87-åringen.
– Jobber fordi vi har lyst til det
I 1986 hadde foreldrene vært døde et par år, og Inger og mannen flyttet til hennes barndomshjem på Sjødalstrand ved Bunnefjorden. Da meldte hun seg inn i sanitetsforeningen for å bli kjent med folk i bygda hun hadde flyttet fra som 12-åring. Etter et par år som medlem ble hun leder, og det var hun i over 30 år før hun ga stafettpinnen videre til yngre krefter.
– Så nå er du æresmedlem i Bålerud sanitetsforening?
– Å nei, vi driver ikke med slikt her! Vi jobber fordi vi har lyst til det, erklærer Inger med et smil.
Sherpaenes steintrapp ved Bunnefjorden er klar til bruk: – Fy søren, dette kan de. De jobber med stein som om det skulle vært smør
Jobber på tvers av generasjonene
Hun kan fortelle av antall medlemmer har tatt seg litt opp de siste årene, ettersom nye folk har flyttet til Svartskog. De er gjerne godt voksne, for de yngre har ikke råd til å kjøpe hus i området. Den ene datteren hennes har overtatt huset på Sjødalstrand, den andre bor på Strømmen og har akkurat vært innom kafeen og hilst på sin mor, sammen med mann og barnebarn – altså Ingers oldebarn. Datteren er selvsagt også medlem i Bålerud sanitetsforening.
– Hva har det gitt deg å være med i en slik forening?
– Å, veldig mye! Det er samholdet her ute. Når det er arrangement her, jobber vi sammen med flere generasjoner. Du blir jo kjent med veldig mange på den måten.
I tillegg til å drifte kafeen på Solheim hver tredje uke, arrangerer sanitetskvinnene basar to ganger i år, samt er delaktig i både loppemarked og 17. mai-feiringen på Svartskog.
Fastelavnsris og søndagskafé 19. februar
Søndag 19. er fastelavnsdag, derfor har Bålerud sanitetsforening tatt på seg ansvaret for kafeen også neste søndag.
Inger og to av de andre damene – den eldste på 89 – har vært ute i skogen og hentet ris, og så har alle sammen vært med på å binde fargerike fjær og pyntet risene. Hundre fastelavnsris har de laget. Så skal du ha fastelavnsris, vet du hvor du finner det.
Da skal du ikke se bort fra at damene også har hjemmebakte fastelavnsboller å by på – i tillegg til alle de gode kakene.