Mangel på informasjon oppleves av de fleste ukrainske flyktningene som en av de største utfordringene ved å komme til Norge. De mangler informasjon om hverdagen. Hva skjer i morgen? Hvor bor jeg om en måned?

Men mangelen på informasjon angår mer enn asyl- og bosettingsprosessen, de trenger informasjon om det norske samfunnet fra begynnelsen av sitt mottaksopphold. Dette gjelder særlig for ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse da det er forespeilet at et stort flertall har kompetansegrunnlag for å komme seg raskt ut i arbeidslivet. Dessuten vet vi ikke hvor lenge de blir boende på asylmottak. Ventetiden bør brukes produktiv. Flyktningene ønsker å vite hva de må gjøre for å få seg en jobb i Norge og øke sine norskferdigheter.

Maryia flyktet med datteren fra Ukraina og bor på et mottak utenfor Oslo. Ektemannen, faren og broren er igjen som soldater. Hun jobbet som sykepleier og ønsker å gjør det samme i Norge, som hun er takknemlig for har gitt henne og datteren beskyttelse. Men foreløpig har hun fått lite informasjon om hva som skal til for å kunne utøve yrket sitt her i landet.

Mangel på målrettet informasjon

På Caritas sitt kurs for beboere på mottak om norsk arbeidsliv og kompetanse, fikk Maryia høre om Helsedirektoratets autorisasjonsordning og om tilleggskravene som stilles til sykepleiere fra land utenfor EU/EØS som ønsker norsk autorisasjon. Informasjonen hun fikk på kurset gjør at hun kan starte forberedelsen med å nå målet om å få jobbe i Norge innenfor sitt fagfelt. Ventetiden ble med ett litt mer produktiv.

Dette er ett eksempel på hvordan målrettet informasjon tidlig i integreringsløpet bidrar til å effektivisere veien mot det norske arbeidslivet. Utfordringen er at slik informasjon ikke når frem til alle mottak. Verdifull tid mistes i ulike typer asylmottak, og menneskene det er snakk om blir geleidet fra A til B uten å ha eierskap til sin nye situasjon.

Ankomster gir utfordringer

Utlendingsdirektoratet (UDI) har utarbeidet ulike scenarioer for antall ankomster av flyktninger fra Ukraina, og i dag beveger vi oss mot det laveste scenarioet. Selv dette har vist seg å være en stor utfordring å håndtere. Hvis antallet flyktninger til Norge fortsetter å øke vil informasjonsproblemet bare bli større. Dette fordi bosetting vil ta lengre tid og flyktningene fra Ukraina vil få langvarige opphold på asylmottak uten rett til å delta på introduksjonsprogrammet, få norskopplæring eller karriereveiledning av fylkeskommunen.

Caritas har siden den store flyktningstrømmen til Norge i 2015 påpekt at asylsøkere og flyktninger på asylmottak trenger mer informasjon mens de venter på å bli bosatt. Men historien har vist at godt informasjonsarbeid tidlig i integreringsprosessen er vanskelig å implementere. Også i 2016 måtte syriske flyktninger vente i altfor lang tid på mottak uten et velfungerende informasjonsprogram. Vi mener det er på tide at myndighetene i sin integreringsplan tar hensyn til at bosetting fort blir en flaskehals for beboere på asylmottak.

Tettere samarbeid med sivilsamfunn

Det beste for integreringsarbeidet, og ikke minst for beboere på asylmottak, ville vært å organisere for flere faste eksterne aktører på asylmottak. Et enda tettere samarbeid med sivilsamfunnet og andre aktører om informasjonsarbeid og språkopplæring på mottak ville styrket integreringsarbeidet, og fått folk raskere i arbeid.

Et gjennomført kursopplegg om det norske arbeids- og samfunnslivet driftet av spisskompetente organisasjonsansatte i samarbeid med frivillige, kan respondere på raske endringer i antallet asylsøkere som kommer til Norge, uavhengig av bemanningssituasjonen i asylmottakene. Dessuten kan frivillighet være integrerende i seg selv.

Når mange mennesker forflytter seg på en gang vil det oppstå flaskehalser og ventetid. En del av løsningen på dette problemet er å skape produktiv ventetid.