Gå til sidens hovedinnhold

Sentralisering rammer dårlig stilte og miljø

«Ski skal bli by, men hvem tar regningen?» spør Stormoen, kommunestyremedlem for Høyre, i ØB den 3.desember. Han skriver: «Uansett står altså ca. 1,7 milliarder til belastning på vår felles kommunekasse, som også skal finansiere skoler, sykehjem m.m.» Bra å ta med kostnader og ikke bare inntekter fra ønskede nye innbyggere og virksomheter som i minkende grad vil flytte inn i kompakte drabantbyer utenfor Oslo.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mikro-hus og småhus, uten stor profitt for utbyggere, blir billigere for kommune og beboere, enn nye leiligheter i blokk. Men troen på at sentralisering til jernbanestasjoner sparer ressurser og miljø, har hindret en bedre utnyttelse av arealer i grønne og trivelige omgivelser for unge og vanlige barnefamilier. For dem er det ideelt for økonomi, trivsel og mat, å bo et sted hvor en selv kan vedlikehold og ha kjøkkenhage. Da slipper en å reise langt-vekk-i-stand for å oppleve noe. Å være mer til stede bidrar til sosial bærekraft (frihet, likhet og søskenskap).

LES OGSÅ: Lokal utbygger vil bygge mikrohus her, men det er noe som står i veien

Mikro-hus ønsker 24 år gamle Kamilla seg(ØB 3.12). Problemet er å få et sted å sette det og å få bruke boligsparing til mikro-hus som kan flyttes. Det skyldes nedprioritering av unge. I revisjon av kommuneplan for Ås er det forslag om å tilrettelegge for flyttbare mikro hus og 10 fastmonterte på egen tomt i perioden fram til 2040, stort sett i gangavstand fra Ås stasjon. Det kan resultere i et ubetydelig antall mikro-hus.

Martin Løken, varaordfører og gruppeleder i MDG Ås, mener ifølge ØB at «ikke alt ved mikro hus er «rosengrønt» og fremholder at det kan skape utfordringer, slik som ufrivillig trangboddhet og økt bilbruk». Min erfaring er motsatt. Fra 1965 til 1969 bodde barn, kone og jeg i mikro hus/hytte på 20 m2 (kvadratmeter), med utedo og delvis uten bil. Det anbefales både økonomisk og med hensyn på resirkulering, ressurser og miljø.

Hvorfor høye boligpriser? I 1969 ble mikro-huset flyttet 10 meter og tomta fikk et Moelven-hus. Husbanken gav ikke lån til hus med over 85 m2 gulvflate. Det førte til flere og rimeligere boliger. Moelven-huset vårt på 85 m2 med halv kjeller og mulighet til egeninnsats, kostet i 1969 kr 120 000, i dagens priser 1,2 millioner. En del av prisstigningen på hus de siste 50 år, skyldes fritt fram for høy profitt til utbyggere og spekulanter. (Se foto). Ny-liberalismen og New Labour, med fri flyt og mindre styring fra felleskapet, har ført til økende forskjeller. Jo rikere de rike blir desto større tomter og hus til dem og desto mindre og dyrere for unge og vanlige familier.

Varaordfører i Ås, MDG Martin, tror at mikro-hus kan gi økt bilbruk dersom de «spres for mye utover». Det er ikke nødvendigvis tilfelle, dersom mikro-hus og nye småhus kommer i og ved småhusområder. For da blir det et bedre grunnlag for buss. Småhusområder med lite eller ikke buss kan da få bedre kollektivtilbud og mindre bilbruk. For å få full effekt bør bussene knyttes sammen i et kollektivnett med ringbusser og busstasjoner bl.a. på Vinterbro i krysset mellom E6 og E18 (se kartskisse).

Småhusplanen som utarbeides i Ås, er basert på det motsatte ved at det i regulerte småhusområder bare er lov å dele tomter på over 1400 m2, til nye tomter for villaer. Da blir det få nye hus, hovedsakelig til de med tilgang på kapital og derfor store hus, store plener og liten andel av areal til kjøkkenhager. Det rammer de som ønsker å leve uten egen bil, måtehold, miljø, resirkulering (kompost og urin), fysisk aktivitet, kortreist og selvdyrket mat.

Nedbygging av areal med hus bør ikke begrenses av tomtens størrelse, men av gulvarealets andel av tomtestørrelsen, slik som i Oslo i 1969. Da blir det mulig for flere å bygge småhus på tomta til foreldre eller kjenninger, til felles glede og nytte. Kommunene får da mindre rotløshet og ensomhet, bedre skatteytere (med mindre gjeld) og personer som bidrar til å redusere press på sykehjem og hjemmetjenester. Mindre krav til tomtestørrelse i forhold til gulvareal bør det være på attraktive steder med utsikt og kort vei til sjø og vann, slik at flere kan få bo på de fineste stedene. Det motsatte av opplegget i småhusplanen for Ås.

Kostnader ved sentralisering bæres av de unge, barnefamilier og andre med lite kapital. Høyres Stormoen påpeker at noen må betale de 1,7 milliardene som utbyggingen i Ski sentrum koster Nordre-Follo. Midler til infrastruktur må tas fra noe. De tas fra vedlikehold av kommune og fra tiltak for de som har det dårligst, sosialt og helsemessig. Sentralisering øker forskjeller, det motsatte av sosial bærekraft (frihet, likhet og søskenskap). Miljøet er en annen taper, da det lagres CO2 i hus av tre, mens sementen til blokker gir like mange tonn CO2 som vekten av sementen.

Kommentarer til denne saken