I år er våronna helt spesiell. Fra og med høsten 2021 har kostnadene til innsatsfaktorene for korn- og annen matproduksjon økt voldsomt. Som vel de fleste har fått med seg, så er prisen på handelsgjødsel til nå blitt 2–3 ganger så høy siden forrige år. Dieselolje til traktorene er 50–100 % dyrere, og økningen i strømprisene kjenner alle til. Prisene på maskiner og reservedeler følger stålprisene, så her vil også prisøkningene komme. Jordbruksoppgjøret har som mål at det ender med en avtale mellom jordbruket og staten midt i mai. Vi investerer altså akkurat nå mye i en produksjon der vi ikke vet om produktprisene vil dekke kostnadene.

Det er ikke bare de økte kostnadene som gjør matproduksjonen vanskelig i år. Våren 2021 ble det brudd i jordbruksforhandlingene, da jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) ikke så muligheter for å oppnå en god nok jordbruksavtale. Inntektene til bøndene var 60–70 % av inntekten for andre grupper som en sammenligner med. Denne situasjonen har oppstått over mange år, og jordbruksorganisasjonene kunne ikke lenger være med å dele ansvaret for en slik utvikling. Senere har det også vist seg at forskjellene er enda større på grunn av regnefeil i grunnlaget.

Svært mange bønder opplever at matproduksjon i Norge gjennomføres som en dugnad. Mange klarer seg fordi gården har andre inntekter, men hvilke andre yrkesgrupper ville finne seg i at et yrke skal finansiere et annet, eller av ektefelle sin inntekt?

Jordbrukets krav er at den definerte matproduksjonen skal ha sin definerte inntekt.

Jordbruksoppgjøret starter denne uka, ved at jordbruket legger frem sitt krav til staten. Dette må bli et mye høyere krav enn tidligere år. Da skal vi også vite at jordbruksbudsjettet sin andel av statsbudsjettet er redusert fra ca. 3 % til ca. 1 % de siste 20 årene. I samme periode har formuene til eierne av dagligvarekjedene vokst til gigantiske summer. Det er stadig flere enn bøndene som lurer på hvorfor det lønner seg så dårlig å produsere maten, når fortjenesten i dagligvarehandelen tilsynelatende er så god.

Så litt til den helt spesielle situasjonen akkurat nå, med en ubegripelig krig i et av Europas viktigste områder for matproduksjon. Matvareberedskap har plutselig kommet på dagsorden igjen. Kanskje vi lenge nok har bygd leiligheter i store kornsiloer? Vi er svært enige med Norges Bondelag sin leder, Bjørn Gimming, som sier at den beste matvareberedskap er sikkerhet for en løpende, bærekraftig og tilstrekkelig lønnsom matproduksjon, og at vi i Norge bør ha en høy selvforsyning av matvarer. Selv om utfordringene er store, så er Hurdals-plattformen tydelig på at matproduksjonen skal økes, og at lønnsomheten i jordbruket må bli bedre. Også andre partier enn regjeringspartiene er tydeligvis opptatt av lønnsomhet og kostnader i jordbruket. Det er derfor ikke urimelig å forvente enighet om en tilfredsstillende jordbruksavtale nå i år.

Jordbruksoppgjøret i år vil nok gjøre maten litt dyrere, men ikke la bonden få all skylda for at maten er dyr i Norge. Dersom prisen på hvete til kornprodusenten øker med 50 %, så vil bonden se adskillig lysere på fremtida. Råvareprisen til hvert brød av norsk matkorn ville øke med ca. 1 krone. Ofte ser vi litt merkelige utslag av at prisøkninger i butikkene begrunnes med «jordbruksoppgjøret». Når det nå varsles betydelig økning i matvareprisene, så bør dette begrunnes med andre årsaker enn prisøkning på matproduktene fra norske gårdsbruk.