Gå til sidens hovedinnhold

Skapende arbeid i alle fag i skolen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Nordre Follo har politikerne nå fått en lovpålagt tilstandsrapport til gjennomlesning. Den er på 99 sider og forteller litt generelt om hva skoler og barnehager holder på med, og skolene og barnehagene har også hver sin lille avdeling. Det er til tider riktig spennende lesning som viser at det foregår mye bra på skolene.

Det er opplæringsloven som pålegger kommunen en slik tilstandsrapport for å holde kontinuerlig fokus på kvalitet. Siden sist har skolene også fått en ny læreplan å forholde seg til, Kunnskapsløftet - LK20, og det heter bl.a. i loven at «Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.» (Opplæringslova §13-3e.)

Tilstandsrapporten er konsentrert rundt resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen, og full av diagrammer som viser resultatene. Dette er viktige data for å vite hvordan det går med skolene våre, men det skaper også en vridning av hvordan vi forstår utfordringene i skolen. For å vurdere de som vurderer, har jeg selv laget et diagram over hvor mange ganger ulike ord nevnes når eieren av fellesskapets skoler vurderer seg selv, og dette er kanskje mer dyster lesning.

«Engelsk» - 55, «Kunst» - 0! Sang og litteratur er kun nevnt i barnehagedelen. Som tidligere musikklærer i Osloskolen har jeg visst en stund at de praktisk-estetiske fagene nedprioriteres i norsk skole. Denne rapporten forteller dessverre – gjennom sine utelatelser – at det er en systemisk nedprioritering som foregår. Dette til tross for at LK20 har svært ambisiøse formuleringer rundt de praktisk-estetiske fagene: «..kreativt og skapende arbeid, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsform i alle fagområder, bidrar til å gi barn og unge skapende og innovative ferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 4), og vi har et eget «Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen» der man kan hente inspirasjon og sende lærere på kurs i estetiske og kreative læreprosesser.

Dette betyr ikke at lærerne våre ikke bruker disse metodene, for vi vet at det er mye kompetanse på estetiske læreprosesser i kommunen! Mange lærere vet f.eks. at samspill i musikk både har en egenverdi og overføringsverdi til annet samarbeid. Men det betyr at de som gjør det ikke blir satt så stor pris på som de fortjener! Det forteller at skapende og estetisk læring ikke etterspørres fra skoleadministrasjon og kommune, ikke i det daglige arbeidet og trolig heller ikke ved nye ansettelser. Da blir det fort personavhengig og tilfeldig i hvilken grad man får brukt slike læringsformer.

Utviklinga i norsk skole med overdrevent fokus på såkalte grunnleggende ferdigheter skriver seg tilbake til Reform 97, da det ble nokså raskt bestemt av Brundtland III-regjeringa at seksåringene skulle begynne i første klasse. Det første året skulle være et lekeår, og som vi vet nå så ble det jo ikke det. Noen år senere, i 2004, begynte vi å måle barna våre i lesing, regning og engelsk. I kjølvannet av dette kom krav om å klargjøre kompetansemål for all læring, noe som gjør at mange lærere trolig opplever det som vanskelig ekstraarbeid å arbeide med oppgaver uten fasit.

Siden den gang har vi kommet i en situasjon der 2% av norske elever synes skolen er så krevende at de ikke klarer å gå dit. Dette utgjør statistisk sett 120 barn i vår kommune, og det innrømmes i tilstandsrapporten at 60 barn og unge har alvorlige utfordringer med å komme seg på skolen. Dette er en av de første gangene disse utfordringene er blitt forsøkt kvantitativt kartlagt av en kommune i Norge. Tendensen har vært jevnt stigende fra 2010 og frem til i dag. Vi vet at kartleggingsprøver og tester har utilsikta konsekvenser – er det dette som gjør seg gjeldende?

Vi må begynne å se mer kritisk på hva det er ved vår skolepraksis som gjør det vanskelig for barn å gå på skolen, og det er trolig ikke skadelig å begynne med å verdsette tiltak som gir høyere status til de praktisk-estetiske fagene, samspill, sang, lek på timeplanen, skolehager og et generelt større fokus på fellesskapet.

For å utnytte potensialet i lærerkreftene i kommunen, ligger ansvaret hos skoleledelse og kommuneadministrasjon som må bli bedre til å etterspørre og verdsette kompetanse som de nasjonalt vedtatte læreplanene vektlegger. Dette kan hjelpe lærere til å prioritere praktisk-estetiske fag i hverdagen, og at skoleledere kan prioritere annerledes ved ansettelser.

Jeg ser frem til at kommuneadministrasjonen finner en bedre mal for tilstandsrapporten neste år!

Sverre Thorstensen, musiker, pedagog og sykkelreparatør og medlem i Utvalg for oppvekst, idrett og kultur for MDG i Nordre Follo Kommune

Kommentarer til denne saken