En versjon av denne ble første gang publisert i 2018. Skatteoppgjøret for 2019 ble lagt frem 8. desember.

Som tidligere år har Østlandets Blad publisert skattelister for Follo-kommunene. Mange syns det er helt ok, men noen misliker medienes offentliggjøring av skatteoppgjøret. Det er legitimt å mene begge deler, men for pressen handler ikke dette om å like eller mislike, men om prinsipper.

Vi har lange tradisjoner for åpenhet rundt skatt. I snart 200 år har skatteoppgjøret blitt gjort offentlig i en eller annen form. Før internettets tid måtte man fysisk møte opp på ligningskontoret for å bla i lange lister printet ut kvelden før. Der jeg vokste opp, i Nes på Romerike, var trykking og videresalg av «skatteboka» den største inntektskilden til idrettslaget, og en dugnad som mobiliserte gamle som unge.

Vi respekterer at enkelte syns offentliggjøring av inntekt og skatt er ubehagelig. Samtidig er det prisen vi betaler for åpenhet om hvordan fellesskapet finansieres. En åpenhet som kan svare på sentrale spørsmål om skattebelastningen er lik for folk med lik inntekt og formue, om skattetrykket er rettferdig, eller om det er forskjeller mellom kjønn eller geografi. Om noen av dem som tjener aller mest i landet er blant dem som betaler minst, er det gjennom offentliggjøringen av tallene vi i så fall ser det, og kan ta den debatten.

Vi har et transparent samfunn i Norge, som ikke skiller på deg eller meg, om du er sykepleier, snekker eller statsminister. Skatten din er like offentlig, og gjør at vi fjerner mistenkeliggjøring mot våre folkevalgte. Vi slipper trettende diskusjoner om våre ledere bidrar til fellesskapet, eller om de søker å begunstige seg selv, slik man blant annet har sett i USA de siste årene.

Manglende offentliggjøring vil gjøre det lettere å legge lokk på skattedebatten, som igjen kan bidra til større forskjeller og mindre rettferdighet i skattepolitikken. Det gjør det også vanskeligere å ansvarliggjøre politikerne, som fastsetter skattepolitikken vår. Får de skattegrepene politikerne tar den effekten de lovet, eller ser vi andre konsekvenser?

Åpenhet om tallene skaper tillit oss imellom, når vi har mindre å skjule. I det perspektivet styrker det også demokratiet.