Gå til sidens hovedinnhold

Ski skal bli by, men hvem tar regningen?

Ved slutten av 2022 åpner Follobanen. Da øker presset på, og attraktiviteten til «byen» Ski betraktelig.

Ingen vet helt hvor bygrensen er. Det har jeg spurt om flere ganger. Men nå er områdeplan med utbyggingsområder for sentrumsdelen etablert, og det legges ned et stort arbeid med å planlegge den infrastrukturen som er nødvendig. Man har også kostet på seg litt ekstra, med ambisjoner om et søppelsugesystem, som ingen helt vet hva koster, og mange advarer mot.

Økonomien ved etablering av infrastrukturen er foreløpig ganske usikker. Dette dreier seg om kostnader til nye vann-, kloakk- og overvannssystemer, gater, veier, parker, gangveier m.m. Og rekkefølgen for utbygging av de forskjellige områdene er oppe til diskusjon.

Politikerne har nå fått saken til behandling, og det er tunge beslutninger som forventes. Saken inngår både som del av budsjettbehandlingen kalt ØHP (Økonomi- og handlingsplan), og som separat sak som behandles i flere utvalg, deretter i formannskap og kommunestyre.

Med det store fokuset som er på kommunens økonomi, hvor det blant annet foreslås å legge ned sykehjemsplasser, og gjeldsgraden herjer som et spøkelse for årene fremover, så er det naturlig at også denne saken burde få økonomien i fokus. Men den er vanskelig tilgjengelig, og kun et dypdykk i sakspapirer og vedlegg gjør det mulig å skaffe seg en grov oversikt.

Tallene er da i runde tall slik, om man satser på å være 85 % sikker (ikke 100 %, det er ikke modellen):

Brutto investeringer til infrastruktur er cirka 3 milliarder kroner. Dette er cirka 100.000 kroner på hver husstand, enten du bor på Svartskog, Siggerud, Hebekk eller Tårnåsen.

Trøsten er at man regner med at de som skal overta områdene, som boliger eller næringsarealer, er forventet å bidra med i alt 1,3 milliarder kroner, eller vel 40 000 perr nåværende husstand, basert på et bidrag på kr 2 500 per m² bruttoareal. Men både tidspunkt, tall og risiko er høyst usikre. Uansett står altså cirka 1,7 milliarder til belastning på vår felles kommunekasse, som også skal finansiere skoler, sykehjem mm.

Hvor er samfunnsreferansene for en slik finansieringsløsning? Er det innbyggerne i Bærum som har båret risikoen ved, og finansieringen av infrastruktur i den nye byen Fornebu? Er det innbyggerne i Oslo som har tatt tilsvarende ved Utbygging og transformasjon av områder som Ensjø, Økern og Storo, for å nevne noen? Er det innbyggerne i hele Trondheim som har tatt tilsvarende ved transformasjon av Solsiden til en ny bydel? Hvor er referanser fra økonomimodeller andre steder i inn- og utland?

Det er en naturlig forutsetning at kommunen overtar anleggene til videre drift etter utbygging. Derfor må kvalitet og løsninger planlegges og gjennomføres med kommunal kontroll. Men dette virker som en svært utbyggervennlig finansieringsmodell.

Om dette er den løsningen vi skal falle ned på, så må både det strategiske grepet og referanser til at dette er den gunstigste løsningen for oss alle få en grundig avklaring, med referanser.

Men nå haster det.

Kommentarer til denne saken