Europeer fra Kråkstad

EU-DEBATT: - Er vi i Norge fornøyd med å se på at resten av Europa samarbeider? Ingvild Næss Stub i Europabevegelsen er glad for at norsk EU-debatt er på skinner igjen. Begge foto:Felicia Øystå

EU-DEBATT: - Er vi i Norge fornøyd med å se på at resten av Europa samarbeider? Ingvild Næss Stub i Europabevegelsen er glad for at norsk EU-debatt er på skinner igjen. Begge foto:Felicia Øystå

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Endelig! Politikerne slipper bremsen og varsler bånn gass i EU-debatten. Det liker Ingvild Næss Stub.

DEL

SKI: « Vi har ventet på at norske politikere skal tørre å sette i gang debatten.»

26-åringen fra Kråkstad er informasjonsleder i Europabevegelsen som holder til midt i Oslo sentrum. Da Erna Solberg sist helg sparket igang en ny EU-debatt, var ikke Jens Stoltenberg og de andre toppolitikerne sene om å henge seg på vårløsningen.

- Vi har ventet på at norske politikere skal tørre å sette igang debatten. Nå tør de, og det er spennende.

Tidlig bevisst

Ingvild er forholdsvis fersk i informasjonslederjobben, men veteran i Europeisk Ungdom og Europabevegelsen.

Kråkstad-jenta valgte side som ung tenåring. Hun begynte for alvor å bli interessert i politikk da Berlinmuren falt. I 1991 var en dansetropp fra Baltikum på besøk i Ski. Ungjenta fikk innblikk i hvordan det var å leve i et ufritt land. og det gjorde inntrykk. Ingvild ble opptatt av fredstankegangen i EU.

Foreldrene var overbeviste ja-folk. Tidligere Høyre-ordfører Georg Stub ga datteren følgende råd: Skal man mene noe, så får man også jobbe for det.
14-åringen Ingvild var ikke snauere enn at hun startet lokallag av Europeisk Ungdom.

- Ikke i Kråkstad, miljøet var for lite, ler Ingvild. Hun fikk med meg fem-seks andre ungdommer og startet lokallag i Ski.

Den politisk bevisste ungjenta steg raskt i gradene og ble nestleder i Europeisk Ungdom på landsplan. I 1998-2000 var hun med i et prosjektarbeid sammen med søsterorganisasjoner i Baltikum. Studiene var også et bevisst valg. Hun tok cand.mag-eksamen med statsvitenskap, historie og Russland/Øst-Europahistorie, deretter mastergrad i EU-historie i London.

I 2002 var hun tilbake i Oslo og begynte å jobbe ved EUs ambassade i Norge. Den viktige informasjonsleder-jobben i Europabevegelsen ble hennes rett før jul. Den blir neppe kjedelig. For nå spør folk seg igjen: Vil taktikkeri i regjeringsspørsmålet bestemme partienes standpunkt? Og når er tida inne for å søke norsk EU-medlemskap på nytt?

Tøff kamp

Ingvild Stub er ikke i tvil om at den nye EU-kampen blir knalltøff.
Europabevegelsen har i dag cirka 6.000 medlemmer. Ved EU-avstemningen i 1994, var medlemsmassen på cirka 25.000.

- Europabevegelsen virker usynlig for folk flest?

Ingvild er veldig bevisst på at hun har en jobb å gjøre: Få frem hva Europabevegelsen mener.

- Vi kan sikkert bli flinkere til å markere oss. Men når EU-debatten har vært så fraværende, har det heller ikke vært lett å få oppmerksomhet.

Både i 1972 og 1994 sa det norske folk nei til EU. Gjennom EØS-avtalen har Norge ordnet alle økonomiske forhold med EU. Denne gangen vil mye av kampen vil dreie seg om kvinnenes stemmer. I januar kunne Europabevegelsen juble over at kvinnene sa ja til EU på en meningsmåling, nå er igjen pendelen snudd.

- Men, kvinner blir stadig mindre overbeviste nei-velgere. Distriktene er også på gli. Miljøbevegelsen og folk på venstresiden begynner å tvile. Vi ser en utvikling der alle blir mindre bastante. Det gir meg et håp om at norsk EU-debatt kommer til å bli mer åpen.

Hvordan vinne?

Hvordan skal EI-kampen vinnes? Tar folk stilling med hjertet eller hjernen?

- Jeg har mest tro på følelsene, sier Ingvild. - Mitt engasjement er ikke minst følelser: troen og gleden over hva samarbeid og felles løsninger kan få til. Hvis vi ikke greier å formidle det følelsesmessige engasjement, har vi lite å stille opp med.
Europabevegelsens informasjonsleder mener at ja-siden var alt for opptatt av økonomi i 1994. Med EØS er de viktigst økonomiske behov dekket.

- Spørsmålet nå er: Er vi fornøyd med å se på at resten av Europa samarbeider? Og skal ikke vi være med på å påvirke utviklingen i Europa?

I mai utvides EU med 10 nye medlemsland og vil telle 25 av Europas stater. Og nye stater banker på for å være med.

- For 10 år siden hadde ingen trodd at dette var mulig. Snart er vi de eneste som står utenfor. Det tror jeg stadig flere nordmenn vil mislike, sier informasjonslederen.

Ja-siden vet også at når stadig nye og omfattende EU-direktiver påvirker nordmenns dagligliv, er det i seg selv en drivkraft: Vi bør være i Brussel der de politiske beslutningene tas.

- Hva mener du er nei-sidens sterkeste kort denne gangen?

- Kanskje argumentet om at "vi har det så godt som vi har det". Men så fort som utviklingen i dag går i Europa, vet vi ikke hva vi har, selv om vi blir stående utenfor.

Ser mer mot Europa

I 1994 sa ungdom nei til EU. Ingvild tror mye er annerledes i dag. Ungdom reiser mye mer. Mange studerer i Europa eller andre verdensdeler. Andre kulturer og språk er ikke lenger barrierer for fellesskap.

- Jeg er ikke i tvil. Vi kommer til å se mer mot Europa., sier Ingvild. Hun tror også at mange med henne føler større fellesskap med jevnaldrende i Europa enn med eldre landsmenn.

Ingvild møter mange europeiske ungdommer. Hvordan ser de på oss nordmenn?

- Som litt rare og selvopptatte, tror jeg. De sier også at de skjønner at vi kan stå utenfor, vi som har så mye penger.... Da blir jeg litt flau.
Mens Ingvild og hennes meningsfeller venter på at et skal bli skikkelig vårløsning i norsk i EU-debatt, forbereder de vårens store happening : 24.april er det duket for gatefesten "En smak av det nye Europa" ved Spikersuppa for å feire at EU tar opp 10 nye medlemsland i mai.
Ingvild håper at gatefesten kan bli enda større om få år.

- Når Norge blir med i EU? Det er realistisk å håpe før 2010.
 

EU-valget i Follo:

Prosent
Ja-stemmer               Nei-stemmer
1972 1994                1972 1994

Vestby: 49,2 61,8       50,8 38,2

Ski: 55,2 64,6            44,8 35,4

Ås: 42,6 53,1             57,4 46,9

Frogn: 62,7 67,5         37,3 32,5

Nesodden: 58,5 61,6   41,5 38,4

Oppegård: 65,8 73,0   34,2 27,0

Enebakk: 40,1 49,9    59,9 50,1

Kilde: ssb.no

Akershus sa ja

53,5 prosent av stemmene var nei-stemmer ved Folkeavstemningen i Norge 1972. I 1994 stemte 52,2 prosent mot EU.
Akershus var ja-fylke begge gangene. 43,2 prosent av de som stemte i 1972, var imot. I 1994 ønsket to-tredjedeler av de som stemte tilknytning til EU, bare 36,2 prosent av stemmene i Akershus var imot EU.


Kilde: ssb.no

Artikkeltags