Vakkert om gretne gamle gubber

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

SKI: Nyansene er flere enn det ser ut til, i Rune Denstad Langlos «Jag etter vind».

Manusforfatteren og regissøren bak «Nord», forteller en historie fra den grisgrendte trøndelagskysten, med barske, men ikke bare sjarmerende karakterer.

Anna (Marie Blokhus) har forlatt hjembygda til fordel for et urbant liv i Berlin. Når telefonen kommer om at bestemor er død, drar hun motvillig hjem. Mottagelsen hun får av bestefar (Sven-Bertil Taube) er sur og kald.

Men bestefaren er ikke den eneste i bygda som er bitter og sær. Annas gamlekjæreste Håvard (Tobias Santelmann), er enkemann, alenefar og heller ikke den som møter verden og Anna med et smil. Den gamle nabogubben er taus og rar, og jenta på butikken heller ikke god. Ikke rart at Anna har emigrert.

Etter hvert som historien rusler av gårde, kommer nyansene. Livet og menneskene på den gudsforlatte plassen har flere valører. Det finnes forklaringer på det meste.

Én innvending mot filmen er i overkant mange sære karakterer. De går seg imidlertid til underveis. Dialogen er en annen, med enkelte stive replikker som virker pussige i sammenhengen.

Men alt i alt er «Jag etter vind» en vakker film med herlig undertone av svart humor. Samspillet mellom Taube og Blokhus er brilliant, karakterene og forholdet mellom de to troverdig og rørende.

Historien er spennende oppbygd, med jevnlig tilsig av ny informasjon som gir god fremdrift. Hovedfokus er forholdet mellom bestemor og bestefar, men også Annas historie bygges gradvis opp.

Visuelt er filmen gjennomført velkomponert. Rett og slett lekker.

Artikkeltags