Gammel og ny Langhus-historie

FORFATTERNE: Alf B. Godager (til venstre) og Jens Døvik har lagt mye jobb i boken. FOTO: STIG PERSSON

FORFATTERNE: Alf B. Godager (til venstre) og Jens Døvik har lagt mye jobb i boken. FOTO: STIG PERSSON

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Alf B. Godager og Jens Døvik har tatt for seg Langhus, bygda og kirken gjennom 11.000 år.

DEL

LANGHUS: Boken ble lansert under julemessen i Langhus kirke på tampen av november.
–Vi har brukt et par år på prosjektet, forklarer de.
Forespørselen kom fra daværende sogneprest Ole Jakob Modalsli et drøyt halvår før 30-årsjubileet i 2005. Akkurat det ble for knapp tid for å lage en skikkelig bok. Menighetsrådet syntes det var greit at forfatterne fikk bedre tid på seg, og både oppdragsgiver og skribenter har all grunn til å være stolte av det ferdige resultatet.
De nye bildene er tatt av Bjørg Magnhild Kjus, og de har fått låne bildeskatter av Ski Historielags uvurderlige samling.
–Det har vært gøyalt fra vår side. Det ble kanskje mer jobb enn vi hadde forestilt oss. Vi har hatt mye leting, sier Jens Døvik. –Men mange gode arbeidslunsjer! smiler Alf B. Godager.

Historie.

Boken tar for seg 11.000 års historie med sprang på både 100 og 1000 år. Husmannsplassene, Stunnerfunnet og Svartedauen. Men også nyere historie som de fleste av innbyggerne ikke kjenner til.
–Vi har litt om kirkelivet på Langhus i 1920-årene, forklarer Jens Døvik.
Egentlig var det meningen å bygge et menighetshus i Dalskroken. Langhus Sjømannsforening hadde sågar startet innsamling. Men misjonshuset i Gamle Vevelstadvei var blitt bygd, bare et par hundre meter unna. Planene om et konkurrerende bedehus ble skrinlagt til fordel for en ordentlig kirke. De innsamlede pengene gikk i stedet til menighetslokalene i kjelleren og diverse kunst i Langhus kirke.

Bevisst valg.

–Det Langhus du ser i dag er formet av to begivenheter, det første da stasjonen kom. I 1919 bygde 25 familier Langhus stasjon på dugnad. Tre år senere var ikke NSB fornøyd, så de måtte bygge et lagerbygg også, forteller Alf B. Godager. Ski fikk jernbane i 1879, men det var ikke noe stoppested mellom Oppegård og Ski før det.
Den andre begivenheten var kommunestyrets vedtak i 1971 om at hovedsatsingen på bolig og industri skulle finne sted på Langhus. "Dermed gikk Langhus fra å være en tynt befolket del av Skogbygda nord i Ski til å bli en livskraftig forstad for både hovedstaden og Ski stasjonsby", som det heter i boken.

Like stort som Ski.

Kommunen eide det meste av grunnen selv etter å ha kjøpt de tre storgårdene i Skogbygda. Den ene var Vevelstad gård med sag og teglverk. 10-årsjubilanten Vevelstadsaga barnehage ligger på tomten til sagbruket, og fundamentene fra sagbruket ses den dag i dag mellom barnehagen og Vevelstadveien. Siggerud gård var den andre og Langhus gård den siste. Gårdene har gitt navn til skolekretsene og det som i dag er livlige tettsteder.
–I dag bor det like mange på Langhus som i stasjonsbyen Ski, 11.000 begge steder. "Fullverdig utbygging" betydde også kirke, sier Jens Døvik og Alf B. Godager.

Artikkeltags