Gå til sidens hovedinnhold

Med Bamsebu-kiosken på coveret

Artikkelen er over 7 år gammel

SKI: Poesien Edvard Grieg så i Jotunheimen, ser komponist Lars Petter Hagen i Bamsebu og kebabkiosken på Finstad.

Han er nominert til Spellemannspris i to klasser, samtidsmusikk og komponist, for albumet «Lars Petter Hagen».

Hadde det vært en Spellemannspris for kult cover, burde han også vært nominert der.

Hagabua og hardigfele

Forsiden, der platetittel deler plass med navnene Rolf Gupta, dirigent, Gjermund Larsen, hardingfele og Oslo filharmoniske orkester, har bilde av en forfallen Bamsebu i gyldent kveldslys.

Baksiden viser kebabkiosken på Finstad, den som i Hagens ungdom var 7-Eleven og det tøffeste stedet å henge. Komponisten selv er diskré med i bildet.

Coveret viser den sliten trekiosken Hagabua og Waldemarhøy, en tredør på Ski stasjon, Granly boligsameie og husene i Atriumveien der Hagen vokste opp.

– Mange bemerker at de liker coveret på plata. Det er veldig representativt for hvordan mange i Norge vokser opp. De fleste, egentlig. Mange har en Bamsebu, sier Hagen.

På det prisnominerte albumet finnes verkene «Norske arkiver» (2005), «Kunstnerens fortvilelse foran de antikke fragmenters storhet» (2010), «Tveitt-fragmenter» (2007) og «To Zeitblom» (2011). Flere er skrevet på bestilling til utenlandske orkester og festivaler.
Musikken fremføres av Oslo filharmoniske orkester under ledelse av Rolf Gupta.

Inn i Hagens samtidskomposisjoner flettes tradisjonell hardingfelemusikk spilt av Gjermund Larsen.

Poesi i Nordbyveien

Albumet reflekterer Hagens interesse for musikalsk identitet. Det urnorske er ikke nødvendigvis likt for alle.

– For meg som vokste opp i Ski, er hardingfele en musikktradisjon som står langt fra meg personlig. Vi hadde verken folkemusikk eller fjorder. En forstadsbakgrunn er kanskje mer representativ for Norge i dag. Samtidig er det noe med ideen, man lengter tilbake til det urnorske som en utopisk tilstand, selv om man aldri har vært der.

Hagens musikalske røtter går tilbake til Ski kommunale musikkskole, der han spilte klarinett.
– Kulturskolen var et fantastisk sted. Det var her jeg ble glad i musikk, sier Hagen.

På kulturskolen i Ski spilte han klarinett i ungdomssymfoniorkester. Han tok pianotimer og spilte i band.
Musikkmiljøet i Ski favnet vidt, fra rock og hiphop til klassisk og jazz.

Ski var et kreativt og inspirerende sted å vokse opp, mener komponisten, som på plata har med lyden av Finstad en søndags morgen. Det er stillhet, kombinert med lyden av transformatorkiosk og gressklipper.

– Jeg ser noe av den samme poesien i kebabkiosken i Nordbyveien som Edvard Grieg så i Jotunheimen, sier Hagen