En æra er over

Engasjert dame: Olav Skogseths tegning av Follo Sykehus Venner og tekst fra Ukespeilet i ØB 19. desember 1997. Ruska til venstre.

Engasjert dame: Olav Skogseths tegning av Follo Sykehus Venner og tekst fra Ukespeilet i ØB 19. desember 1997. Ruska til venstre.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Banksjef Ruska Nielsen sovnet stille inn på Ahus 10.januar. Hun ble 79 år. Med hennes bortgang er en æra i Ski og Follo over. Vi er svært mange som vil takke henne for den innsatsen hun har lagt ned for familie, venner, nabolag og hele Follo.

Hun var bankmenneske, men en annerledes banksjef. Hun begynte i DNC, bygget opp Bergen Bank og fikk etter hvert ansvaret for å starte og bygge opp en avdeling av den svenske Handelsbanken for Follo og Østfold. Hennes entusiasme og gode forretningssans, førte til at Skiavdelingen av Handelsbanken ble landets beste avdelingskontor. Konsernsjefen i Sverige kom for å gratulere og da kvitterte Ruska med lunsj for alle næringslivsledere i distriktet for å hilse på sjefen.

I hennes bank var det ikke bare kunnskap og faglig dyktighet, det var rom for å se hele kunden. I de gamle lokalene i dumpa i Parkaksen, var det egen vegg med bilder av kundenes barnebarn. En stor gren ble pyntet i alle sesongens farger.

Hun engasjerte seg i en rekke lokale saker. Da moren hennes var pasient på Ahus og ble utsatt for rar behandling, satte vi oss ned, Ruska, May-Britt (tidl. ass. rådmann i Ski), Sylvi (Graham), Eirin (Follo Truckutleie) og jeg og stiftet Follo Sykehus Venner. Olav Skogseth tegnet logoen, et rødt hjerte med et tent lys inni. Vi var fulle av optimisme. Mannfolkene kunne vi ikke stole, å skaffe Follo et sykehus, var en damegreie. Da det raknet i ledelsen på SiA (nå Ahus), tilbød vi oss med glimt i øyet å ta over ledelsen. Vi fikk aldri noe tilbud.

Hun konfronterte politikere med brutte løfter. Det nye Rikshospitalet skulle bygges med for få senger, fordi det ble lovet eget sykehus i Follo. Sykehustomten ble skaffet på den andre siden av jernbanen. Men politikerne sviktet ved neste valg og løftene om Follo sykehus var tomme. I dag viser det seg at vi hadde rett. Follo burde hatt sitt eget sykehus.

I næringsrådet i Ski engasjerte hun seg både for å skape stemning og for å få opp optimismen, særlig i Ski sentrum. Sammen med oss i ØB arrangerte vi gratis frokost på langbord i gågaten rett foran politistasjonen. Ruska hadde fått sydd like forklær til oss og Hellerøy senior malte et stort oljemaleri av frokostscenen.

Ruska var sine venners venn. Hun hadde omsorg for mange, men øyenstenene i hennes tilværelse var mannen Thor, datteren og sønnen og barnebarnet Emilie. – Vi er rike, vi som har sånne skatter, sa hun stadig.

Hennes nettverk var omfattende og hun hadde kontakter og venner overalt. Det var ikke alltid sendrektige politikere hang med i svingene når Ruska foreslo hårete prosjekter for fremtiden. At politikerne i Ski og Follo sa nei til at Olav Thon skulle finansiere et hospice på Ski Sykehus, er ubegripelig. Særlig når man ser hvordan det går med Ski sykehus. Å ha vyer og fremtidsdrømmer er ikke alltid populært.

Ruska slet med dårlig helse de siste årene. Det ble ikke bedre at hun ble utsatt for alle de sykehustabbene det var mulig å bli utsatt for. For halvannet år siden var hun i bursdagen min og holdt et glitrende tale om utviklingen av Ski og Follo og lokalavisen og sykehussaken og alt hun var opptatt av.

Når mitt liv ble ekstra bratt, så forsikret hun meg om at jeg var med i aftenbønnen hennes. I den siste tiden var hun med i min.

Et stort, flott menneske er borte og Ski og Follo er fattigere.

Redaktør Marit Aschehoug

Artikkeltags