Ordfører Eikebråtens dør er åpen for alle

BAK KLUBBEN: En ny hånd klubber de endelige vedtakene i Ski kommune. Kroppsspråket forteller hva hun synes om å være på plass i ordførerstolen i rådhuset i Ski. Bildet på veggen bak henger igjen fra Stubs periode. – Jeg liker det. Det har riktige farger, spøker Høyres Anne Kristine Eikebråten. 
FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN

BAK KLUBBEN: En ny hånd klubber de endelige vedtakene i Ski kommune. Kroppsspråket forteller hva hun synes om å være på plass i ordførerstolen i rådhuset i Ski. Bildet på veggen bak henger igjen fra Stubs periode. – Jeg liker det. Det har riktige farger, spøker Høyres Anne Kristine Eikebråten. FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

SKI: – Nå er det greit. Nå har jeg landet litt. De som måtte ønske å ha en prat med meg er hjertelig velkomne til det, sier ordføreren.

Anne Kristine Eikebråten har, da ØB er på besøk, sin andre dag som ordfører i Ski kommune.

Del på Facebook

Fikk besøk av Ski-innbyggere

– Hvordan var den første dagen som ordfører?

– Den gikk så fort. Det var så hyggelig! Jeg var oppe i en eller annen sky, smiler Eikebråten.

– Jeg hilste på utrolig mange personer. Fikk besøk av mange innbyggere som snakket om saker som opptok dem. Fikk orden på mailsystemet. Svarte på invitasjoner, ramser hun opp.

Den ferske ordføreren har oppdaget at det er mulig å bruke syv dager i uken på å representere kommunen etter diverse invitasjoner.

– Jeg ønsker meg invitasjoner fra folk som ønsker jeg skal være til stede på møter eller samlinger. Det trenger ikke være et jubileum, understreker hun.

I møter

Hun vil også, så langt det lar seg gjøre, opprettholde den ukentlige ordførertimen på Ski bibliotek.

Fremover vil hun fokusere på å ha møter med rådmann og kommunalsjefene, samt ta en runde i administrasjonen og hilse på ansiktene bak saksbehandlernavnene hun har lest i sakspapirer i 12 år. Møte brukere av kommunale tjenester. Hun vil også ha med næringssjef og næringsråd ut på bedriftsbesøk.

Flytter opp igjen?

I 2003 gikk Ski Høyre til valg på at ordføreren skulle flytte fra femte etasje i rådhuset, ned i foajeens indre gemakker. For å være mer tilgjengelig.

Eikebråten fremholder åpenhet og tilgjengelighet som noe av det viktigste i kommunen hennes.

Likevel vurderer hun å flytte opp i femte etasje. Av sikkerhetshensyn.

– Jeg vurderer det veldig. Jeg må vurdere sikkerheten opp mot åpenheten. Jeg sitter helt ubeskytta, sier Eikebråten.

– Man skal selvfølgelig ikke tenke kjønn. Men Georg var mann, jeg er ikke det. Det har noe å gjøre med autoriteten i forhold til hvem som helst som kommer inn her.

Opp en trapp, inn en dør

Foreløpig sitter ordføreren der hun er i dag. Dersom hun flytter opp, lover hun å være tilgjengelig for innbyggerne da også. Bare på en litt annen måte.

– For å slippe opp til meg, skal man bare trenge å si at man vil snakke med meg eller treffe meg. Ikke legge igjen navn, telefonnummer og ærend, forsikrer hun.

I dag er det ingen hindre mellom folket og ordføreren bortsett fra inngangsdøren til rådhuset.

Sover godt nå

– Jeg sov ikke godt natt til onsdag. Jeg tok meg i å sende mail klokken 01.28. Da tenkte jeg: Dette skal ikke bli en vane. Jeg forventer ikke svar på den umiddelbart, spøker Eikebråten.

Kommunestyremøtet onsdag med nytt kommunestyre var Eikebråtens ilddåp som ordfører. Iført ordførerkjedet for første gang ble hun behandlet pent av salen.

– Det var ingen rolig, balansert ordfører med stålkontroll som tok ordet. Det skal jeg love deg.

Kavet med kontrollen

Kvinnen som for 40 år siden var en av de første kornettspillerne i Finstad skolemusikkorps, opplevde å ha kastanjetter i hendene og cymbaler i knærne da hun tok ordet som ordfører for første gang.

Ordfører.

– Jeg tror ikke det gikk ordentlig opp for meg før vi satte møtet.

Men selvsikkert kledd, det var hun. Hun hever seg etter sigende fra 160 centimeter til nærmere to meter så fort hælene er på. Drakten og hælene er på plass i dag også. Stemmen mer stødig enn onsdag kveld.

– På med leppestift og høye hæler, pluss en svart jakke som skjold. Da er man rustet mot verden, slår hun fast.

Artikkeltags