SKIraffspråk for fremtiden

Ved å se behovet bak en handling, får barnet tillit, og verdifull kontakt oppstår, påpeker Nina Øien Schulz, Nina Marthinsen og Turid Lygren, sammen med Pernille Jensen i Rosenlund barnehage i Ski. ALLE FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN

Ved å se behovet bak en handling, får barnet tillit, og verdifull kontakt oppstår, påpeker Nina Øien Schulz, Nina Marthinsen og Turid Lygren, sammen med Pernille Jensen i Rosenlund barnehage i Ski. ALLE FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Om lille Pernille tøyser eller protesterer, ser de voksne etter hva hun egentlig prøver å formidle og reagerer deretter. 450 ansatte i Ski-barnehagene har lært seg et nytt språk: «Skiraffspråket».

DEL

SKI: Sjiraffen har det største hjerte av alle dyr. Den lange halsen gir oversikt og evne til å se ting fra flere perspektiv. Ved å stikke frem halsen, viser sjiraffen også mot. Sjiraffspråket, eller Skiraffspråket som det høver seg i Ski, kan enda mer korrekt betegnes Ikkevoldelig kommunikasjon. Det står i sterk kontrast til straff- og belønningsstrategier som har vært gjenstand for debatt den siste tiden.

Grunnleggende godt

– Belønning er en ytre styring, mens vi tilstreber indre styring. Målet er at barnet gjør noe fordi det er all right og ikke bare fordi voksne krever det. For eksempel rydder rommet fordi det er ok å ha det ryddig på rommet, eller å gå ut med søppelen fordi det er godt og naturlig å gjøre noe for fellesskapet. I bunnen ligger danning og å bygge opp egne verdier, illustrerer Turid Lygren. Hun er spesialpedagog i spesialpedagogisk tjeneste i Ski kommune. Ikkevoldelig kommunikasjon bygger på et positivt menneskesyn om at mennesket er grunnleggende godt, og at vi alle har et iboende ønske om å ville andre vel.
Styrer i Rosenlund barnehage, Nina Marthinsen, supplerer:
– Straff og belønning gir feil motivasjon. Barn skal ikke gjøre ting for å please noen, men fordi det er meningsfullt og basert på egne verdier.

Ny voksenrolle

Plakaten på døren til personalrommet gir stikkord for sjiraffspråket:
«Uttrykke oss ærlig, uten å kritisere. Lytte til andre, uten å høre kritikk». Fire punkt er sentrale: Observasjoner. Følelser. Behov. Anmodninger.
– Metoden fordrer en helt annen måte å være voksen på. Voksne må være tydelige også på egne verdier, holdninger og behov. Vi er veiviserne. Når voksne begynner med kjefting og regulering fordi vi vil at barn skal være samarbeidsvillige, så gjør vi det stikk motsatte, sier Lygren og gir et eksempel:
– Jeg var i en gruppe med få barn. Ei lita jente ville være med, men visste ikke hvordan hun skulle vise det. Tok opp en leke, klatret opp på en stol og holdt leken over hodet. Da kunne jeg hengt meg opp i handlingen, kjefte på at hun tok leken og gi beskjed om at man ikke oppfører seg sånn. I stedet ser jeg bakenfor og spør: Vil du også være med på denne gruppen? Ja, sier hun lettet, og klossen detter ut av hånden hennes. Dette handler om å bli møtt på behov. Sånn kan jenta bli kjent med seg selv og etter hvert finne måter å uttrykke seg på.

Møtt på behov
Fagfolkene snakker om medbestemmelse og frivillighet.
– Fostrer ikke dette en ny generasjon forhandlingsbarn?
– Nei. Dette dreier seg ikke om at barn skal få viljen sin, men å bli møtt på behov, fastslår Lygren.
Pedagogisk leder, Nina Øien Schulz supplerer:
– Det dreier seg om å bli tatt på alvor og være med å påvirke, vel å merke: Uten at barnet sitter med kontrollen, for også det er utrygt for barn. Men barn blir tryggere når de blir tatt for den de er og ikke det de gjør.

Kritikk og kontakt

Et annet eksempel er gutten som syklet sikksakk foran bena til en voksen i barnehagen og til slutt syklet rett inn i skinnleggen hennes. Den voksne sa au, men i stedet for å kjefte på handlingen, spurte hun om han kunne ønske at de to lekte sammen. Fremfor å bli sint og skape avstand, brukte hun empati og oppnådde kontakt. Nina Marthinsen syns dette illustrerer noe vesentlig:
– Noen mener det tar altfor mye tid å handle på denne måten i en travel hverdag. Men i det lange løp tar det lengre tid å kjefte og skape avstand, for dette vil vedvare og kan bygge seg opp.
– Men forstår barnet at det ikke skal sykle på folk når handlingen ikke ble tema?
Lygren mener de forstår ut fra reaksjonen «au». Gevinsten er lettelsen de viser ved å bli møtt.
– En unge som piler unna etter en konflikt, er vant til å bli møtt med kritikk. Hvis et barn i dilemma i stedet styrter til en voksen, er det vant til å bli møtt med tillit.
Marthinsen opplever mer trivsel og harmoni i barnehagen, både mellom personalet og blant barna. Arbeidet gir større mening, mener hun:
– Vi får et videre perspektiv. Våre handlinger er ikke bare her og nå, men for fremtiden.

Artikkeltags