– Mange av eidsvollsmennene var småbarnsfedre

Jubileumsbok: Atle Næss har hatt mye å gjøre i forbindelse med boken «I Grunnlovens hus». Han er mye rundt på skolene i Follo og snakker om det som skjedde på Eidsvoll i 1814. – I Stavanger er boken kjøpt inn til skolene og skal deles ut til elevene som en del av undervisningsopplegget rundt 1814, forteller Næss.

Jubileumsbok: Atle Næss har hatt mye å gjøre i forbindelse med boken «I Grunnlovens hus». Han er mye rundt på skolene i Follo og snakker om det som skjedde på Eidsvoll i 1814. – I Stavanger er boken kjøpt inn til skolene og skal deles ut til elevene som en del av undervisningsopplegget rundt 1814, forteller Næss.

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

For dagens ungdom er det nesten umulig å forstå hvor stri hverdagen til de unge var i 1814.

Forfatter Atle Næss (65) har siden utgivelsen av boken «I Grunnlovens hus» i fjor, reist rundt til skoler i distriktet og holdt foredrag om hverdagslivet til herskap og tjenere i 1814. Dagens ungdom har et nærmest ikke-eksisterende forhold til det som skjedde på Eidsvoll for 200 år siden. Boken til Næss tar for seg hvordan eidsvollsmennene klarte å lage selve loven over alle lover, Grunnloven, i løpet av et par måneder. Den forteller historien gjennom personene og livene deres og er spesielt tilpasset yngre lesere.

– De hadde ikke strøm, pleier jeg å si. «Da hadde de ikke PC!» svarer elevene. Slike ting reagerer de på. Det er lettere for dem å forholde seg til folk og hverdagsliv enn til Grunnloven og alle de konstitusjonelle spørsmålene rundt den.

– Elevene er opptatt av at barn og ungdom måtte arbeide så hardt den gangen. Enten på gårdene eller at de ble sendt ut som tjenestefolk – etter at de var blitt konfirmert, altså i 14 årsalderen. Du kunne ikke fø opp 6–8 unger, de måtte ut og jobbe.

Det var skolegang i Norge i 1814, allmueskoler på landet, men skolegangen var begrenset til noen uker i året. Leseopplæring var mål nummer én. Først og fremst for å sette folk i stand til å lese salmer, katekismen og trosbekjennelsen. Den teoretiske kunnskapen var slett ikke det viktigste for den gjennomsnittlige mann og kvinne på denne tiden.

Salmer og overlevelse

– For de aller fleste gjaldt det å overleve i 1814. Barnedødeligheten var stor. Det var perioder med betydelig matmangel, muskelkraft fra hester og mennesker var det folk hadde å bruke i produksjonen. Derfor måtte hele familien i arbeid. Barndommen, og i enda større grad ungdommen, var ikke en like markant livsfase som den har blitt i moderne tid.

– Hvordan var levealderen på denne tiden?

– Barnedødeligheten var opp mot 25 prosent. Men kom du deg over 10–15 årsalderen, kunne mange bli både 60 og 70 år. I søskenflokker på 6-7, var det ofte en eller to som falt fra. Barna levde mye tettere på døden den gangen.

Småbarnsfedrene

Flere av de mest sentrale eidsvollsmennene var småbarnsforeldre. Christian Frederik selv var bare 27 år da møtene pågikk. Han hadde en sønn på 6 år, vesle Fritz. Fritz fikk opplæring i fransk som seksåring fordi han skulle bli konge. Dette var livet i den absolutte overklassen. Georg Sverdrup, et annet fremtredende medlem av Riksforsamlingen, fikk brev under møtene på Eidsvoll med bud om at den yngste datteren var død.

– Det var ikke snakk om å reise hjem den gangen – det ville tatt for lang tid. En av de andre eidsvollsmennene skrev et trøstedikt til ham. Datteren var ni år, og sånn sett et typisk eksempel på den utbredte barnedødeligheten.

Christian Magnus Falsen, Follos egen eidsvollsmann fra Ås, fant ut at han hadde fått en sønn til da han kom hjem etter forhandlingene. Her ble navnet et svært passende et: Georg Benjamin, etter den amerikanske grunnlovens to viktigste fedre: George Washington og Benjamin Franklin.

– Embedsmannsbarna hadde en barndom som minner mer om dagens forhold. Guttene gikk på privatskole, der de skulle lære latin og senere bli embedsmann, som sine fedre. Døtrene skulle giftes bort. Det var deres karriere. Men den store hop var altså i arbeid fra de var barn.

– Datidens unge, hva slags forhold hadde de til det som skjedde på Eidsvoll i 1814?

– Vi vet ikke så mye om det, men vi kan utvide og spørre hva slags forhold folk flest hadde til det som skjedde på Eidsvoll i 1814. Allmuens oppfattelse dreide seg mye om kongemyndigheten. Det var hvem som skulle være konge folk vurderte som det viktigste, ikke stemmerett, ytringsfrihet, maktfordelingsprinsippet og slikt.

Nyhetsstrømmen i 1814

I våre dager har et temmelig ubetydelig nestledervalg i Senterpartiet fått livedekning i mange kanaler. «Christian Frederik mistet vinglasset – følg grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll live», kunne sikkert lyst mot oss i dag. Hvordan var nyhetsstrømmen i 1814?

– Det som skjedde på Eidsvoll ble kjent temmelig raskt. Folk fra hele Norge var samlet der. Borgerskapets barn fikk nok også høre en del om det som skjedde, tror Atle Næss.

– Men det var altså hvem som skulle bli konge folk var opptatt av. De konstitusjonelle spørsmålene gikk antagelig over hodet på de aller fleste.

Artikkeltags