Til verdensfinalen i gokart

READY TO GO(KART): Fire førere fra Follo klare for verdensfinalen for gokartførere i Italia, (f.v.) Thomas Johnsen, Steffen Johnsen, Karin Elise Fossen, alle fra Ski, og Ulrik Roland Pedersen fra Drøbak. alle fOTO: HENRIK AASBØ

READY TO GO(KART): Fire førere fra Follo klare for verdensfinalen for gokartførere i Italia, (f.v.) Thomas Johnsen, Steffen Johnsen, Karin Elise Fossen, alle fra Ski, og Ulrik Roland Pedersen fra Drøbak. alle fOTO: HENRIK AASBØ

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Denne kvartetten fra Ski og Drøbak er klare for å gi full gass under verdensfinalen i gokart som kjøres i italienske Lonato, like syd for Gardasjøen. Målet er topp ti, og håpet er at motoren holder helt til mål.

DEL

SKI: – Alt må klaffe; jeg må ha dagen, motoren og resten av karten må fungere optimalt – og mekanikerne må gjøre jobben sin, smiler Ulrik Roland Pedersen. 15-åringen fra Drøbak skal kjøre verdensfinale i klasse Super Rok, og er naturlig nok både spent og forventningsfull.
En trailer med kartene og annet utstyr tilhørende den norske troppen på 14 satte kursen for Nord-Italia allerede onsdag. Over helgen setter Ulrik seg på flyet sammen med teamkompisene i Norswede. De tre øvrige fra Follo er brødrene Thomas (23) og Steffen Johnsen (21) og Karin Elise Fossen (18) fra Ski. Alle de tre førstnevnte kjører for KNA Varna, mens Karin Elise fortsatt representerer NMK Modum og Sigdal der hun opprinnelig kommer fra.

Sikre seg tur.

I gokart kjører gutter og jenter sammen og mot hverandre – ingen har fordeler, alle har samme forutsetninger. For å få en plass i startfeltet i Italia har de gjort det bra i mange løp her hjemme, noen i så mange som åtte-ni konkurranser for å sikre seg tur til Italia.
Onsdag i neste uke får førere for første gang teste banen i Lonato, like øst for Milano. Torsdag og fredag blir det kvalifisering; de som var uheldige første gang får en ny sjanse, før den store finalen kjøres søndag.

Gikk til topps.

Hvilke forhåpninger drar de så sydover med? Thomas Johnsen, den eldste og mest rutinerte, svarer slik:
– Jeg håper på å få kjøre finale. Jeg vet det er en tøff klasse, så – vel, kan jeg klare topp ti, vil det være meget bra. Thomas er en fører som har hatt spesielt mye uflaks i år, med skjæring av motor og påkjørsler bakfra i viktige konkurranser. Men under totimersløpet på "hjemmebanen" Varna for to uker siden unngikk han problemer – og gikk helt til topps.
– Det virker som om det har snudd seg litt for meg nå mot slutten av sesongen, etter at jeg byttet team til Norswede. Derfor har jeg store forhåpninger foran neste sesong, sier Thomas Johnsen.

I to deler.

Lillebror Steffen har topp 30 som sitt mål i verdensfinalen, det vil si finaleplass.
– Jeg tar høyde for at det sikkert vil dukke opp problemer av et eller annet slag, det pleier å gjøre det, smiler han.
– Hvordan det gikk i totimersløpet for et par uker side, ser du der, sier han – og peker på bakakselen som ligger i to deler på gulvet i garasjen.
Steffen Johnsen kan for øvrig se tilbake på en fin sesong, der han har vært en stødig poengplukker i de fleste løp. Og at han virkelig kan få opp farten, beviste han under finalen i Norgescupen på Klett, da han satte ny banerekord.
– Det viser at det går fort bare ting virker, smiler pappa Tommy Johnsen.
Ulrik Roland Pedersen er yngstemann i troppen, men ikke nødvendigvis den mest beskjedne:
– Jeg håper på en plass blant de ti beste, sier han før avreise til Italia. En grunn til optimismen er hans dyktige mekaniker, Kim Rune Johansen, en av de aller beste i bransjen her hjemme.
– Og Ulrik er en teknisk god fører – men kanskje litt for temperamentsfull, smiler pappa Kim Roland Pedersen i bakgrunnen. Ulrik nikker og innrømmer at det er mye riktig i den beskrivelsen.
Ulrik Roland Pedersen ble nummer to i Norgescupen og vant Høstfinalen – etter at Thomas Johnsen lenge ledet, men ble påkjørt.

Ekstra spent.

Karin Elise Fossen – noen spøker med at hun snart kommer til å bytte navn til Johnsen – er eneste lokale jente på Italia-flyet.
– Jeg vil være fornøyd om jeg kommer til finalen, der det er 34 startende. Men det er klart – jeg håper jo på topp ti, jeg også, innrømmer hun.
– Jeg er spent på hvordan banen er der nede. I tillegg kjører jeg med ny motor, så jeg er litt ekstra spent på hvordan den vil virke, sier jenta som kan se tilbake på en sterk sesong her hjemme. Hun vant både Sommercupen, NMK-mesterskapet sammenlagt og Høstfinalen, i tillegg til at hun fikk en spesiell "iron man-pris" for å kjøre i tre klasser på tre timer, samt beste plassering i de tre klassene.
Italienere på hjemmebane og andre tilreisende gokartførere i verdensfinalen skal vite at det er ingen hvem som helst som reiser den lange veien fra Norge, selv om vi normalt er en liten nasjon i gokart og motorsport for øvrig.

Artikkeltags