Det er forståelig at enkelte reagerer når nærskogen deres påvirkes, men dette er ledd i en naturlig utvikling i ethvert skogområde under forvaltning i Norge. Når det hogges eller bygges skogsbilvei, og i en tid etterpå, fremstår nok ikke området så attraktivt for friluftslivet. Dette er imidlertid forbigående til ny vegetasjon har etablert seg. Mange setter også pris på at et område blir åpnet opp med mer lys og utsikt.

De aller fleste skogsbilveier i Norge er bygget av private skogeiere, men er åpne for allmenn ferdsel til fots, på sykkel, med ski eller i rullestol. Skogsbilveiene som finnes i Sørmarka fra før, eller i Nordmarka og andre steder i landet, er bygget for at man skal kunne hente ut den verdifulle og fornybare ressursen skogen gir oss. Ingen vil kalle de mange skogsbilveiene i Nordmarka for «monsterveier», men kanskje de fremsto sånn for noen da de ble bygget. Det omfattende veinettet der benyttes som turveier, men også Oslo kommune har behov for å bruke veiene til å kjøre hogstmaskin og få ut tømmeret.

Et annet godt eksempel i Sørmarka er veinettet fra Granerud skytebane til turmål som Vientjern og Hjellsåstårnet. Veien i Karlsrud skog i Sørmarka bygges for å forvalte en stor skogeiendom. Et tilstrekkelig utbygget veinett er en forutsetning for bærekraftig skogforvaltning og alternative hogstformer med minimale sporskader.

Nesten alle inngrep i norske skoger skjer i henhold til Norsk PEFC Skogstandard, som stiller en rekke krav til å ivareta både friluftsliv og biologisk mangfold. Denne standarden revideres med fem års mellomrom, og en ny og enda strengere versjon trer i kraft neste år.

Aktivt skogbruk påvirker naturligvis andre brukerinteresser, men har over mange år ført til at skogen i Norge nå tar opp nesten halvparten av landets samlede C0₂-utslipp. For 100 år siden var mye av skogen hogget, men siden vi startet med bestandsskogbruket har Norges skogvolum blitt tredoblet.

Vi har i dag 42 prosent mer tømmer i skogene våre enn for bare 20 år siden, ifølge tall fra Landsskogtakseringen. Tømmeret gir verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser.

Tømmer er en fantastisk og fornybar ressurs som kan brukes til enormt mange ulike produkter. For eksempel trelast, papir, drikkekartonger, pappesker, drivstoff, dyrefôr, tilsetningsstoffer, klær, bindemiddel, ved, møbler, instrumenter, båter, hus, hytter og fritidsutstyr. Bare for å nevne noe.

Tømmerstokken har blitt brukt i årtusener, og det dukker stadig opp nye bruksmuligheter.

FNs klimapanel har dessuten slått fast at vi bør bruke mer av denne fornybare ressursen i fremtiden, istedenfor olje, stål, betong og andre produkter og materialer som stammer fra ikke-fornybare ressurser.

Skal man bruke mer treverk, for eksempel i bygninger, må vi hogge trær. Også her i Norge. Det må naturligvis skje på en bærekraftig måte, inkludert ombruk og gjenbruk av materialer fra tømmerstokken slik at vi får en sirkulær økonomi. Det er også verdt å bemerke at skog som blir skjøttet og hogget, binder mer karbon enn skog der det ikke er skogbruksaktivitet. Det aller beste for klimaet er at trærne hogges til rett tid, når de er hogstmodne. Etter en viss alder begynner som kjent trærnes evne til å binde karbon å avta. Og ny, svensk forskning viser at skogbestand som blir avvirket og får ny foryngelse, bare trenger ti år på å bli en positiv del av klimaregnskapet igjen.

LES OM BAKGRUNNEN FOR INNLEGGET HER:

Les også

Monsterveien vil komme. Friluftslivet i området vil begrense

Les også

Kommer monsterveien?