Skolekretsjusteringene - hva sier høringsinnspillene?

Dagens skolevei for barn fra Gydas vei til Tårnåsen

Dagens skolevei for barn fra Gydas vei til Tårnåsen Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Forskrift om skoletilhørighet har vært på høring, med forslag om å justere skolekretsgrensene for Kolbotn, Tårnåsen, Sofiemyr og Vassbonn, og for Ski, Finstad og Hebekk. Kommunen har gitt innsyn i høringssvarene som er kommet inn, og jeg har lest alle.

Det er kommet 85 innspill i høringen. 17 fra SU og FAU ved skoler, 10 fra SU og FAU ved barnehager, seks fra ulike foreldregrupper (den ene med 102 signaturer), 49 er fra privatpersoner eller familier, og et borettslag og to elevråd har levert innspill.

Engasjementet har vært stort, og kunnskapen er imponerende. Folk har brukt tid og ressurser på å sette seg inn i hva dette virkelig dreier seg om. For det rådmannen foreslår – det kan da ikke være riktig? Flere av høringssvarene alene er så grundige og saklige i kritikken at de alene bør være nok til å få rådmannen til å trekke forslaget om endringer i skolekretsene.

Støtte til forslaget

Det er seks innspill som er positive til rådmannens forslag til justering av grensene. Det er FAU ved Hebekk skole, SU og elevrådet ved Kolbotn skole, og tre privatpersoner. Rektor ved Kolbotn skole, Kristin Hovde Høidal, skriver på vegne av SU at de «har stor respekt for at flytting av skolegrenser skaper mange følelser i lokalsamfunnet, men mener det er viktig at det tas beslutninger på et overordnet nivå med tanke på hele kommunens utfordringer og behov.» De «foreslåtte områdene fint passer inn i vår skolekrets uten at noen får for lang eller farlig skolevei.»

De fleste er negative

49 innspill er helt eller delvis negative, enten til konkrete endringer eller på generelt grunnlag. FAU ved Ekornrud barnehage sier at forslaget viser tydelig at foresatte ikke kan gi kommunen tillit til å ta gode valg på vegne av dem og deres barn.

Andre igjen er mer nøytrale til de konkret foreslåtte endringene, men er kritiske til noen av rådmannens vurderinger. For eksempel er det sju innspill fra Skogsåsen, inkludert en foreldregruppe på 102 personer, som er kritiske til at rådmannen vil vurdere om området kan flyttes til Kolbotn i neste runde.

FAU på Kolbotn skole er på sin side positive til intensjonen i forslaget om å utvide grensene for skolekretsen. Men de peker også på at skisserte tiltak for trafikksikring langs Skiveien ikke er gode nok, og de ser det ikke som realistisk at det kan bli bra nok. I praksis kan ikke områder fra Tårnåsen overføres til Kolbotn skolekrets.

Endringene rundt Ski

FAU ved Finstad skole er, i likhet med fra Ski kritiske til å overføre områder fra Ski til Finstad skole. De anser ikke Finstad som del av sitt naturlige nærmiljø.

Hvis forslaget gjennomføres må andre områder overføres fra Finstad til Hebekk, siden det ikke er kapasitet på Finstad til å ta imot elever fra nye områder. De som må overføres til Hebekk er like kritiske, om ikke mer. Hebekk er ikke nærskole for barn som bor sør for Nordbyveien. Foreldreaksjonen derfra argumenterer ut fra tilhørighet til nærmiljøet og nærskolen, oppsplittingen av vennskapsbånd fra barnehagen, og at forslaget vil føre til lengre og mer trafikkfarlig skolevei. De får støtte fra FAU og elevrådet ved Finstad.

Endringene rundt Kolbotn

FAU ved Sofiemyr og ved Fløysbonn, samt foreldreaksjonen for ny Sofiemyr skole og sju andre private personer, grupper eller familier er negative til å overføre deler av Sofiemyr til Kolbotn skolekrets. Det er særlig i Bekkeliveien engasjementet er stort.

På Tårnåsen er FAU ved skolen, samt FAU ved Augestad barnehage, SU ved Hareveien barnehage, FAU/SU ved Gimleveien og SU ved Hellerasten barnehage utelukkende negative til forslaget om å overføre deler av skolekretsen til Kolbotn. Dette støttes av foreldreaksjonen på Tårnåsen (34 personer, men som tidlig i prosessen også samlet 514 underskrifter i et opprop mot forslaget), 15 privatpersoner/familier og ett borettslag. SU ved Hellerasten ungdomsskole er også klar på området øst for Skiveien naturlig tilhører Tårnåsen.

Det er to som kommenterer forslaget om å flytte Ødegården fra Sofiemyr til Tårnåsen spesielt, en er positiv og en er negativ. Flere av de på Tårnåsen er positive til at Ødegården, om det er nødvendig, kan overføres til skolekretsen. Forutsetningen er at det er kapasitet på Tårnåsen. Dette gjelder både FAU ved skolen og SU ved ungdomsskolen, samt flere av de private. Men de mener det ikke kan gjennomføres om konsekvensen er at deler av dagens skolekrets dermed må overføres til Kolbotn, det vil være uakseptabelt.

På vestsiden av Kolbotn er FAU ved Vassbonn skole også negative til å overføre områder derfra til Kolbotn. Skolen har allerede overkapasitet, og i tillegg vil det føre til mer trafikkfarlig skolevei gjennom Kolbotn sentrum. Toglinja er at naturlig skille mellom skolene den veien, sier de.

Kapasitet over barnas beste

Det de fleste reagerer på er at kommunens begrunnelse for endringene utelukkende handler om økonomi og tilpasning av kapasitet. Nye, ledige skolebygg (Kolbotn og Hebekk) skal utnyttes, og kommunen trenger forutsigbarhet for å planlegge og legge til rette for utbygging av nye boligfelt i kommunen.

Det handler ikke om å ivareta barnas beste. Det er ingenting i rådmannens begrunnelse som indikerer at dette har vært et viktig hensyn. Som en skriver, innebærer rådmannens forslag at det er de minste skolebarna som skal bære konsekvensen av kommunens manglende planlegging og helhetstenkning. Eller brukes som fyllmasse, som en annen skriver det.

Nærskolen

De fleste som har levert høringssvar er opptatt av nærskolen. Det er dette som er det overordnede prinsippet i opplæringsloven.

Nærskoleprinsippet er en rettighetsbestemmelse for barn, med korresponderende plikter for kommunen. Det virker som rådmannen tror kommunen står fritt til å bestemme nærskole for kommunens barn, men som flere påpeker må kommunen forholde seg til gitte rammer for at forskriften skal være lovlig. Kommunen har ikke handlefrihet til å sette økonomiske hensyn høyere enn hensynet til barna.

Intensjonen med loven er at barna skal gå på en skole som danner et nærmiljø for dem. Det skal foretas en samlet vurdering av hva som er barnas nærmiljøskole. Utgangspunktet skal være geografiske forhold, men det skal også tas hensyn til hvordan skoleveien blir, og hva som er naturlige topografiske grenser.

Det står i forslaget til § 2 i forskriften at «Ved fastsettelse av skolekretser er geografisk avstand, topografi og farlig skolevei lagt til grunn.» Dette skal gjøre at forskriften er i tråd med opplæringslovens kriterier for fastsettelse av nærskole, ifølge rådmannen.

Høringssvarene viser tydelig at dette ikke er riktig. Mange opplever at konsekvensen av rådmannens forslag er at etablerte bomiljø splittes, enkelte barn skal tas ut av sine naturlige nærmiljø, vennskap fra barnehagen brytes opp. For det er ikke snakk om mange barn, det er kanskje 1-2 for hvert årskull per barnehage.

Flere skal også bli nødt til å erstatte den trygge og nærmest bilfrie skoleveien de ville fått med dagens grenser, med en langt mer utfordrende og trafikkfarlig skolevei, enten det er Valhallaveien og Skiveien eller Nordbyveien som skal krysses.

Rådmannen skriver at det er mindre justeringer som foreslås, for områder «som like naturlig kunne tilhørt foreslåtte skolekrets.» Dette har ikke rot i virkeligheten, skal vi tro høringsinnspillene. Og rådmannen er egentlig klar over det.

Fritt skolevalg

Begrunnelsen for å gå bort fra fritt skolevalg er at «endring av skolekretsene trolig ikke har hensikt dersom det samtidig er fritt skolevalg.» Dersom skolekretsene oppleves riktige, bør også fritt skolevalg være greit, siden få vil benytte seg av det. Hvis fritt skolevalg gjør at justeringene ikke har hensikt, er det fordi de ikke oppleves rettferdige.

Flere av de som støtter fritt skolevalg gjør det fordi de av ulike grunner ønsker at barna deres skal gå på en annen skole enn forslaget til skolekretsgrenser skulle tilsi – det handler om at de anser en annen skole for sin nærskole. Andre støtter muligheten på prinsipielt grunnlag, men understreker at det ikke er en erstatning for riktige skolekretser.

Tilsvarende er mange negative fordi fritt skolevalg øker usikkerheten, de foretrekker tryggheten og forutsigbarheten faste skolekretsgrenser gir. Andre er urolige for hvordan det påvirker nærmiljø, når elever fra samme nærmiljø søker seg til forskjellige skoler, eller når noen får plass på foretrukken skole mens andre får avslag.

Forslaget skaper utrygghet

Høringssvarene viser at rådmannen med dette forslaget har skapt unødvendig uro blant barnefamilier i kommunen. Flere anser det som gitt at forslaget blir vedtatt, og vurderer å flytte til en «tryggere» del av skolekretsen for å unngå flytting. En familie oppgir at de allerede har gjort det.

For det virker som rådmannen ønsker å bruke forskriften til å tvinge elever til å gå på en annen skole enn nærskolen. Rådmannen ønsker å bruke forskriften som et virkemiddel til å fylle halvtomme skolebygg. Tvang er et dårlig virkemiddel for tildeling av skoleplass om Nordre Follo mener alvor med ambisjonen om å være Norges beste oppvekstkommune.

Veien videre

Formålet med høringen er å sørge for at saken blir allsidig belyst, som det heter i forvaltningsloven. Konklusjonen må bli at den nye kommunedirektøren ber administrasjonen gå tilbake til tegnebrettet og tenke nytt.

Det er kommet ulike forslag til løsninger. Flere av dem har skapt reaksjoner, men det viser at folk er villige til å finne andre, mer hensiktsmessige løsninger på utfordringene enn det rådmannen har foreslått i denne høringen.

Beslutninger om skolestruktur må tas på et overordnet nivå med tanke på hele kommunens utfordringer og behov. Det må tenkes langsiktig, med bærekraftige skolekretser, hvor det er hensynet til barna som settes først.

Etter å ha lest høringssvarene tenker jeg at vi kan ta juleferie trygge på at dette ikke blir noe av. Politikerne kan ikke vedta noe som åpenbart strider mot det overordnede hensynet kommunen skal ta: barnas rett til å gå på nærskolen.

Øivind Kruse, Tårnåsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken