Skrekk-tall om boligmarkedet: – Dette er bekymringsfullt

SOM VANLIG BEKYMRET: Finanstilsynet med direktør Morten Baltzersen i spissen er som vanlig bekymret for høy belåning og vil stramme inn på boliglånsforskriften. Foto: Cf-wesenberg (Montasje: Nettavisen)

SOM VANLIG BEKYMRET: Finanstilsynet med direktør Morten Baltzersen i spissen er som vanlig bekymret for høy belåning og vil stramme inn på boliglånsforskriften. Foto: Cf-wesenberg (Montasje: Nettavisen)

Nesten en av to nye boliglåntakere har en gjeldsgrad over 400 prosent. Tallene er mye verre enn i fjor.

DEL

Finanstilsynet er ute med sin årlige boliglånsundersøkelse. I fjorårets rapport kom det blant annet frem at 1 av 4 med ny boliggjeld hadde en gjeldsgrad over 400 prosent.

I årets rapport 45 prosent av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntagere med gjeld over fire ganger årsinntekt. Det er altså en klar forverring fra fjorårets undersøkelse. Mange tar også opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi.

– Årets boliglånsundersøkelse viser at en stor og økende del av nye lån tas opp av låntagere med høy samlet gjeld. Mange låntagere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt, og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi, ifølge Nettavisen.

Bekymringsfullt

– Dette er bekymringsfullt, da disse låntagerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud, i en pressemelding torsdag.

Kort oppsummert viser årets undersøkelse at det tas opp flere boliglån med høy gjeldsgrad.

– En høy gjeldsgrad utgjør en vesentlig sårbarhet for den enkelte låntager, for det finansielle systemet og for norsk økonomi, sa Kongsrud på en digital pressekonferanse.

På verdenstoppen

Norge ligger sammen med Danmark på verdenstoppen i gjeld til husholdningene.

Finanstilsynet skriver i pressemeldingen at den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntagere som tok opp nye boliglån har økt til 338 prosent i årets undersøkelse. Det er kun nye boliglån som undersøkes i de årlige rapportene, som baserer seg på utlånspraksis fra de 30 største bankene.

Det er 4 prosentpoeng høyere enn i 2019 og hele 20 prosentpoeng høyere enn i 2016, det vil si før gjeldsgrad ble regulert i boliglånsforskriften fra 1. januar 2017.

Mange av de 8000 boliglånene som er undersøkt i år, ligger tett opp mot maksimal belåningsgrad (85 prosent) og maksimal gjeldsgrad (fem ganger inntekten) etter kravene i boliglånsforskriften.

Mange utover kravene

Når det gjelder førstegangskjøpere, sto de for 23 prosent av antall nedbetalingslån som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.

Ifølge Finanstilsynet ligger mange førstegangskjøpere tett opp mot kravene til maksimal gjeldsgrad og/eller belåningsgrad.

Omtrent halvparten av førstegangskjøperne hadde en belåningsgrad mellom 80 og 85 prosent etter låneopptaket. En av fem førstegangskjøpere hadde en belåningsgrad over 85 prosent.

Undersøkelsen viser også at mange av de med boliglån i tillegg tar opp forbrukslån, og de tar opp høye forbrukslån. Gjennomsnittlig forbrukslån ligger på 180.000 koner for de med høy gjeld.

Vil stramme inn

Finanstilsynet foreslo i august i år å stramme inn på boliglånsforskriften ved blant annet å senke maksimal samlet gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekten. Tilsynet gikk også inn for å avvikle de midlertidige fleksibilitetskvotene i forskriften.

Det vil si å skjerpe inn på avvikene bankene kan gjøre for låntagere de mener har en god gjeldsbetjeningsevne.

Siden 1994 har Finanstilsynet gjennomført årlige undersøkelsen av utlånspraksisen til de største bankene når de gir boliglån.

Årets undersøkelse har blant annet sett på utviklingen i gjelden til låntagerne i prosent av brutto årsinntekt, belåningsgraden på boligene, gjeldsbetjeningsevnen og utviklingen i lån til førstegangskjøpere.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken