Slik er hverdagen for Andreas (24) under korona - må helsesjekkes to ganger i døgnet

Andreas Björkman Myhr i veien utenfor sitt hjem i Ski. Siden 12. mars has Follo-målvakten måttet forsake mye for å kunne utøve yrket sitt.

Andreas Björkman Myhr i veien utenfor sitt hjem i Ski. Siden 12. mars has Follo-målvakten måttet forsake mye for å kunne utøve yrket sitt. Foto:

Mange hevder det er urettferdig at eliteidretten får holde på, mens breddeidretten er stoppet. Men ikke alle vet hva eliteutøvere må forsake for å kunne opprettholde, det som for mange er, yrket sitt.

DEL

SKI: Andreas Björkman Myhr er fra Stockholm, men bor og jobber i Ski. Yrket hans er ikke en helt vanlig A4-jobb. Andreas er håndballkeeper i Follo HK, i tillegg til at han jobber som målvaktstrener for unge talenter i Ski IL. Som toppidrettsutøver får Andreas lov til å drive aktiv idrett, men det har medført at livet hans fullstendig er snudd på hodet, og han lider store savn.

– Jeg er fra Stockholm, men lever her i Ski som håndballspiller og trener. Det er klart at når jeg har valgt å bosette meg i et annet land, så kan jeg ikke klage over at jeg ikke ser familie og venner hver eneste uke. Og når jeg i tillegg har valgt det yrket jeg har, så må jeg finne meg i å forsake en del det kunne vært moro å være med på. Det er jeg vant med, sier han.

Likevel har året vært spesielt på alle måter.

– Hverdagen min har blitt snudd helt på hodet. Jeg må være ekstremt forsiktige og nøye med alt jeg gjør for å i det hele tatt få lov til å drive idretten og utøve yrket mitt.

LES OGSÅ: Ronny Sigde mener alle burde delta på dugnaden: – Det er vanskelig å forsvare at eliten får trene og spille kamper mens ungene ikke kan

Helsesjekk to ganger i døgnet og minimal kontakt med andre enn lagkamerater

– La oss begynne med hverdagen, beskriv er helt vanlig arbeidsdag i Andreas Björkman Myhrs 2020-liv.

– Dagene begynner med at jeg må ta kroppstemperatur, og om det er det minste lille symptom til feber, forkjølelse, luftveisproblemer eller annen sykdom, så må det registreres på et skjema jeg sender inn til klubben. Dette må jeg gjøre morgen og kveld, hver eneste dag, også de dagene jeg ikke trener eller spiller kamper. Dersom egenerklæringen viser den minste antydning til sykdom, uansett om det er et korona-symptom eller ikke, så må jeg bli hjemme til en koronatest er tatt og et negativt resultat foreligger.

– Har du måttet ta mange tester?

– Nei, jeg har vært heldig, og har faktisk ikke hatt behov for å ta en test en eneste gang. Men det var en gang kjæresten min ikke følte seg helt bra og dro for å teste seg. Da måtte jeg også vente på resultatet av hennes test, før jeg kunne dra på trening igjen. Det handler mye om at vi skal redusere risiko for smitte i alt vi gjør, utover det å møte opp til trening og kamp. Men også det foregår under meget kontrollerte former, sier han.

Får ikke ha kontakt

Spillerne skal ikke ha kontakt med noen andre når deer i hallen og trener. Dersom det er noen på gulvet i hallen når de kommer, så må de bli i garderoben til alle andre er ute. I garderoben skal det være minst mulig folk.

– Vi skifter og går ut. Vi kan ikke samles for mange på samme sted hele tiden. Det er bare ute på gulvet i hallen vi er fritatt fra korona-regelverket, så det er slutt på high fives, håndhilsing og klemming i garderoben. Sosial omgang med andre på fritiden er også veldig redusert. Det blir til at jeg stort sett kun er sammen med gutta på laget, og kjæresten min, Anine. Tilsvarende er det for alle de andre på laget også, sier han.

– Jeg tror ingen av oss har vært «ute på byen» en eneste gang så lenge dette har pågått. Vi kan ikke risikere noe som helst utenom håndballen, og det er noe alle er klar over og etterlever så godt vi kan. Vi er tross alt privilegerte som får holde med det vil liker aller best, håndballen.

– Det var håndballspilleren i deg, hvordan er hverdagen til håndballtreneren Andreas blitt?

– Den er naturligvis også helt annerledes enn hva som var planen. Det har vært lange perioder jeg ikke har kunnet være på banen sammen med spillerne, og mye av tiden har gått med til å sitte hjemme foran PCen og lage individuelle treningsprogram for alle de målvaktene jeg trener. Det funker ganske ok det også, men det blir selvfølgelig ikke det samme som å være med på treninger i hallen.

Keepertrener - Andreas er trener for mange av de talentfulle målvaktene til Ski IL

Keepertrener - Andreas er trener for mange av de talentfulle målvaktene til Ski IL Foto:


Hjem til jul for å se mamma

Det blir mange og lange timer hjemme i leiligheten i Solstadveien på Andreas om dagen. Den normalt svært sosiale Stockholms-pojken har innfunnet seg godt med den situasjonen han er oppe i, og han har full respekt for de tiltak som er innført og de svært strenge protokollene han som toppidrettsutøver må følge. Men det er ikke fritt for at han gleder seg til en juleferie hjemme i den svenske hovedstaden.

– I år er første gang i hele mitt liv jeg ikke har vært i Stockholm i sommerferien, og jeg har ikke sett familie og venner på altfor lenge. Min far og min bror var her en helg rett før alt ble stengt ned, men min mor har jeg ikke sett på over ett år nå. Det skal bli godt å komme hjem en tur nå, smiler Andreas, med antydning til blanke øyne, før han legger til.

– Men jeg må fortsatt være forsiktig og tar alle forholdsregler selv om det er juleferie. Jeg flyr for eksempel ikke til Stockholm. Toget tar meg til Karlstad og så blir jeg hentet i bil der. Det blir til at jeg holder sammen med familien, og det blir ingen anledning til en tur ut «på krogen» denne gangen. Det får bli en annen gang. Den første januar er jeg tilbake i Ski igjen og går jeg rett i karantene, som alle andre som kommer fra utlandet, sier han.

Han forteller videre at han er glad klubben har gitt det han kaller «utlendingene» sjansen til å reise hjem en tur, og det er viktig at de nå ikke gjør noe dumt, som eventuelt vil føre til at også toppidretten må stenge ned.

– Klubbene er avhengig av at det ruller på, og om vi må stenge ned nå er jeg redd det kan bety slutten for enkelte klubber. Så langt har håndballnorge vært veldig flinke, og det har ikke vært mange, om noen, tilfeller av smitteutbrudd i toppklubbene. Toppidretten er en viktig del av et samfunn, forsvinner fler av de elite- og representasjonslagene vi har så blir det tungt, også for breddeidretten, avslutter en reflektert Andreas Björkman Myhr.

Håndballkeeper - En Andreas i godt slag er en av de beste håndball-målvaktene som befinner seg på norsk jord.

Håndballkeeper - En Andreas i godt slag er en av de beste håndball-målvaktene som befinner seg på norsk jord. Foto:


Mye ekstraarbeid for klubben

Det er ikke bare Andreas Björkman Myhr og de andre spillerne på Follo HK som har fått en helt ny hverdag. Styreleder, Laila Horgen, forteller at hele klubben er tvunget å gjøre endringer sammenlignet med det gamle og vante.

– Vi som klubb har jo den daglige oppfølgingen av alle helserapportene fra spilleren. Det skal systematiseres og rapporteres videre til forbundet. I tillegg er det strenge krav til desinfisering, vasking og utstyr som pumpeflasker og renholdsartikler. Det betyr at det må kjøpes inn mye og ganske dyrt utstyr. Nå har vi ikke lov til å ha noen tilskuere på kamper, men vi må likevel ha en form for vakthold og alle som av en eller annen grunn er i hallen må registreres med navn og telefonnummer. Vi har omtrent like mange i sving under en kamp nå som det vi hadde når kampene var åpne for publikum.

– Hva koster alt dette Follo HK, og hva taper klubben i inntekter, sammenlignet med et normalår?

– Nøyaktig hva det koster oss i innkjøp av ekstra utstyr har jeg ikke den hele og fulle oversikten over, men det blir en del tusenlapper, det gjør det. Inntektstapet er betydelig. Sammenlignet med fjorårssesongen vil jeg si at det dreier seg om 40-50.000 kroner pr. hjemmekamp. Billetter, lodd- og kiosksalg gir gode inntekter, og vi har heller ikke fått gjennomført den årlige «fyll hallen» kampen. Den har gitt oss gode inntekter, og selv om vi forsøkte oss med en digital løsning nå i år ble ikke resultatet på langt nær det samme, sier han.

– Etter at vi har spilt årets siste hjemmekamp, nå til onsdag, skal vi sette oss ned og søke om midler i det som blir kalt Koronapakke 3. Jeg forventer at vi får støtte for dokumenterte inntektstap for billetter, kiosksalg og ikke minst «fyll hallen» kampen. Det er vi rett og slett avhengig av for å overleve, forklarer Laila Horgen, før hun avslutter.

Styreleder i Follo HK, Laila Horgen

Styreleder i Follo HK, Laila Horgen Foto:

– Alle vi som jobber i klubben har også måttet takke nei til ting vi ellers ville kunne bruke fritiden vår på, ingen i klubben tar unødvendige sjanser, og risikoen for å få smitte inn i laget skal være på et absolutt minimum.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken