Gå til sidens hovedinnhold

Smitteverntiltak truer folkehelsa

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for sykdom og død. Mindre enn 1/3 av den norske befolkningen etterlever minimumsanbefalingen for fysisk aktivitet på 150 minutter moderat til intensiv aktivitet i uken. Dessverre viser studier at vi er mindre aktive under pandemien enn før pandemien. Ved håndteringen av pandemien har myndighetene i liten grad tilrettelagt for organisert eller veiledet fysisk aktivitet, og dette har rammet hardt blant barn, unge og voksne med behov for oppfølging. I anledning Verdens aktivitetsdag mandag 10. mai, oppfordrer vi regjerningen til å gjøre mer for å tilrettelegge for trygg aktivitetsveiledning framfor å slå hardt ned på veiledet eller organisert fysisk aktivitet.

Etter mer enn et år med tidvise nedstengte treningstilbud, og undersøkelser som viser at nordmenn har blitt mindre aktive, er det ikke tvil om at den fysiske formen i befolkningen er redusert. Dette er ironisk når studier viser at fysisk aktive mennesker er generelt mindre utsatt for smitte, de får bedre effekt av Covid-vaksinen, kommer seg raskere etter eventuell Covid-19 sykdom og har betraktelig redusert dødelighet ved Covid-smitte sammenlignet med inaktive. Når vi i tillegg vet hvilken gevinst for fysisk og psykisk helse som ligger i at befolkningen holder seg fysisk aktive, burde myndighetene legge til rette for at slik aktivitet kan opprettholdes i så stor grad som mulig under pandemien.

En rekke treningstilbud har vært stengt i lange perioder under pandemien. Begrunnelsen er fare for overbelastninger i helsevesenet ved høyt smittetrykk. Etter smittevernloven § 1-5 skal smittevernstiltak være nødvendig og forholdsmessig. For at et smittevernstiltak skal kunne anses som nødvendig, er det en grunnleggende forutsetning at det oppnås bedre smittevern. Restriksjoner som ikke bidrar til økt smittevern, kan ikke innføres med hjemmel i smittevernloven.

Til tross for kravet om nødvendighet har også treningstilbud som kunne vært opprettholdt med tilstrekkelig smittevern, blitt stengt ned. Trening i grupper utendørs er et godt eksempel. Her har en rekke tilbydere måttet stenge ned til tross for at de har innført smittevernstiltak som å skape stasjonære økter med betydelig avstand mellom deltagerne.

For kommuner i tiltaksgruppe 5B, som blant annet gjelder Nordre Follo, er utendørs trening i gruppe ikke lengre forbudt, noe det ikke hadde behøvd å være på noe tidspunkt. Likevel tillates i dag ikke treningssentrene å levere utendørstrening. Dessverre har vi sett at Helsedirektoratet, godt hjulpet av enkelte kommuneoverleger, gang på gang har tolket reglene om trening på strengeste måte. Å tilby utendørs trening i gruppe har ifølge Helsedirektoratet vært forbeholdt aktører som idrettslag foreninger og klubber, og ikke kommersielle aktører. Dette er en tvilsom tolkning som er dårlig forankret i forskriftsteksten. Finnes det en smittevernfaglig begrunnelse for at det lokale idrettslaget kan arrangere trening for voksne, mens det lokale treningssenteret ikke kan? Har organiseringen noe å si så lenge treningen utøves under godt smittevern? Tar man i betraktning alle de fordelene en oppnår ved å holde seg fysisk aktiv, ville det være å forvente at både Helsedirektoratet og kommuneoverlegene hele tiden tolket regelverket slik at folkehelsen kunne ivaretas på bredest mulig grunnlag.

Inntrykket vi sitter igjen med er dessverre at myndighetene i sitt arbeid med å begrense utbredelsen av en bestemt sykdom, risikerer å svekke folkehelsen og dermed øke risikoen for en rekke andre sykdommer, blant annet mer alvorlig forløp av Covid-19-smitte. I en studie presentert i British Journal of Sports Medicine, har forskere analysert effekten av fysisk aktivitet hos 48 440 voksne som fikk Covid-19 i 2020. De fant at risikoen for sykehusinnleggelse var mer enn dobbelt så stor for fysisk inaktive, sammenlignet med de som utført fysisk aktivitet i 150 minutter eller mer per uke. De inaktive hadde også 73 % større risiko for intensivbehandling og hele 2,5 ganger høyere risiko for å dø på grunn av Covid-19, sammenlignet med de som var fysisk aktive.

All aktivitet som reduserer risiko for alvorlig forløp av Covid-19, og som samtidig gir mange og godt dokumenterte fordeler for den generelle folkehelsen, må tillegges betydelig vekt når restriksjoner for treningsaktiviteter skal iverksettes. Alle aktører som leverer fysisk aktivitet og som tilrettelegger sitt tilbud med hensyn til smittevern, bør applauderes. Vi vil hevde at det er fullt mulig å både kunne ivareta den generelle folkehelsen og forebygge alvorlig forløp av eventuell Covid-19 – uten økt smitterisiko. Oppfordringen til myndighetene får da bli: Benytt verdens aktivitetsdag 10. mai til å rydde opp i uklart og unødvendig strengt regelverk.

God trening!

Liv Haneberg Lundqvist, advokat og Kristin Granum Rosebø, styremedlem i Norsk forening for helse- og treningsterapeuter og daglig leder av Kreativ Trening AS

Kommentarer til denne saken