Kristian Felix Jensen under Africa Race 2018

Kristian Felix Jensen under Africa Race 2018 Foto:

– Jeg var sikker på at det var slutt

Alessio Corradini
Publisert
DEL

DAKAR/SKI: Kristian Felix Jensen fra Ås er i mål etter Africa Race. Førstereisgutten endte på en fantastisk fjerdeplass i sammendraget i det svært tøffe ørkenrallyet.

– Dette er bare starten på begynnelsen. Hovedmålet var å komme igjennom. En fjerdeplass føles som en seier. Helt fantastisk, sier han.

Løpet startet i Monaco, før turen gikk videre med båt over til Afrika. Her gikk løpet igjennom Marokko, Mauritania og til sist Senegal og endestoppet Dakar. 700 mil på tolv dager. Gjennom fantastiske landskap. Gjennom øde ørkenområder.

En stor opplevelse for Ås-gutten.

– Det var helt vilt. Et sinnssykt eventyr.

– Men det var litt jævlig også, legger han raskt til.

Kristian Felix Jensen under Africa Race 2018. Det ble en drømmetur, selv om han opplevde et mareritt underveis.

Kristian Felix Jensen under Africa Race 2018. Det ble en drømmetur, selv om han opplevde et mareritt underveis. Foto:

Stygg ulykke

Han var fullstendig klar over at han deltok i et risikofylt løp. Det er flere farer forbundet ved et ørkenrally som dette. En av de mange er naturlig nok kræsj eller velt. Han fikk et skremmeskudd på den andre etappen, der han kræsjet i høy fart.

På den sjette etappen holdt det på å gå galt.

Virkelig galt.

Jensen ble kastet av sykkelen i 120 km/t og landet på hoftekammen. Det å se livet passere revy er noe ingen ønsker å oppleve. Felix opplevde nettopp det.

– Jeg var sikker på at det var slutt. Det var en så fæl følelse, forteller han.

Han fikk seg en voldsom trøkk. Nakkekragen hadde knekt. Hjelmen var det bare å hive. Det forteller litt om kreftene som var involvert, og også hvor heldig han var som kom unna velten med «kun» en forslått kropp.

– Jeg ble veldig redd. Det var veldig nære og jeg fikk meg en støkk. Det fikk meg til å innse at man virkelig må holde igjen. Farene kommer så veldig fort. Jeg var ganske emosjonell den dagen, forteller han.

LES OGSÅ: – Å stille til start er en seier i seg selv

Jeg var sikker på at det var slutt. Det var en så fæl følelse.

Kristian Felix Jensen

Fikk hjelp

Han kom seg til mål, godt hjulpet av teamkamerat Marius Helmersen. Han var fysisk skadet og hadde store smerter. Med et most navigasjonstårn var han også helt i blinde. Uten hjelp hadde han vært sjanseløs til å komme seg til mål, og en sammenlagtplass kunne han bare glemme.

– Det var tredve mil igjen og jeg visste ikke hvor jeg skulle. Det var så hardt underlag at du heller ikke kunne se hvor konkurrentene hadde kjørt før deg. Helmersen ventet på meg. Vi hadde en deal på det, men det er noe annet å gjøre det. Han gjorde det virkelig, og det var gull, sier han.

Hendelsen ble en skikkelig lærepenge for Ås-gutten. Han fikk hodet på rett kjøl. Begynte å kjøre smartere. Knekke flere av kodene. Han visste jo alt, men han måtte få det erfart, ikke fortalt.

– Du kan aldri gå utenfor margingrensene, da går det galt. Det er kort vei mellom suksess og fiasko, understreker han.

Heldigvis fikk mekanikerne rettet opp i problemene med sykkelen.

– Uten dem hadde det ikke gått. Det var ingen selvfølge at de skrudde sammen sykkelen etter kræsjet. Jarle Vårdal er en rå mann (mekaniker, red.anm.), og Pål Anders (Ullevålseter) visste hva som måtte gjøres, sier han.

Det så en stund stygt ut, både med tanke på kropp og sykkel, men han var klar for å fortsette Africa Race.

– Jeg var sinnssykt skjerpet etterpå, fortsetter han.

LES OGSÅ: Kristian Felix Jensen med god start

LES OGSÅ: Kristian Felix Jensen imponerer i Africa Race

Team Ullevålseter, f.v. Marius Helmersen, Pål Anders Ullevålseter og Kristian Felix Jensen. Africa Race 2018

Team Ullevålseter, f.v. Marius Helmersen, Pål Anders Ullevålseter og Kristian Felix Jensen. Africa Race 2018 Foto:

Kontroll

Det var fantastisk deilig når jeg endelig komme meg til Dakar den siste dagen.

Kristian Felix Jensen

Det gikk bare bedre og bedre. God kjøring gjorde at han klatret i sammendraget, dag for dag. Han mestret de løse sanddynene på den tiende etappen bedre enn de aller fleste. Han kjørte trygt, samtidig som det gikk fort målt mot konkurrentene.

Til slutt endte han på en kruttsterk fjerde plass.

– Det var fantastisk deilig da jeg endelig kunne komme meg til Dakar den siste dagen. Før den siste fellesstarten var alt avgjort, men jeg kjørte inn til en annenplass der. Der fikk jeg vist litt av potensialet. Det var godt, sier han.

Hva var høydepunktet i løpet av de tolv etappene?

– Annenplassen den siste dagen tok vel kanskje kaka. Det råeste. Utrolig deilig.

– Femteplassen på dag syv, etter kræsjet, var også et høydepunkt. Jeg hadde så vondt i kroppen at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, så jeg var overrasket over at det gikk, forteller han.

– Hva har tært mest på?

– En vet aldri om sykkelen holder, det er så små marginer. Så er redselen for å kjøre deg vill en ekkel følelse. Det skjedde et par ganger at jeg ikke ante hvor jeg var. Det tok heldigvis ikke mer enn et kvarter før jeg var på rett kjøl, sier 26-åringen.

Men de kvarterene var forferdelig ubehagelige minutter.

– Det er så stort at du ikke kan tenke deg det. Det var nesten som å være med i Mad Max, forteller han.

Skal tilbake

Neste år er målet pallen, for uten uhell hadde jeg vært der. Det er mulig.

Kristian Felix Jensen

Det som er sikkert er at dette ga mersmak. Som han selv beskriver det, dette er bare starten på begynnelsen. Han lærte mye i år. Neste år stiller han på startstreken igjen.

– Jeg er klar. Jeg ble bare enda mer sulten. Neste år er målet pallen, for uten uhell hadde jeg vært der. Det er mulig.

Sent tirsdag kveld vendte han snuten hjemover mot Gardermoen fra Senegals hovedstad.

– Jeg gleder meg mest til å komme hjem, snakke med sponsorene mine og takke før støtten. Uten dem hadde jeg aldri kunnet være med.

– Det blir vel store kontraster å gå tilbake til hverdagen og jobb igjen?

– Ja, men det skal bli moro å gjøre litt vanlige ting også, sier han.

– Ble litt tårer

Han satte altså et strålende punktum med en annenplass på fellesstarten i Dakar. En stor sportslig prestasjon. Det, kombinert med møtet med den aller nærmeste familien etter fjorten beinharde dager, gjorde at det ble en voldsom utladning når alt var over.

Med mor, far og mormor ventende ved målseglet ble det en svært sterk opplevelse.

– Det ble litt tårer, innrømmer han.

– Jeg hadde hatt så mye å tenke på i fjorten dager, en stygg ulykke som fikk meg til å tenke. Det er ingen selvfølge at vi er her, det er viktig å ta med seg. Vi må bruke de øyeblikkene vi har, sier Kristian Felix Jensen.

Artikkeltags