– Håndballtreningen gikk foran barnebursdager

Kjetil André Aamodt og Helene Olafsen delte sine erfaringer med tilhørerne i Kolben i går under Oppegård Idrettsråds verdiseminar. FOTO: AMUND LÅGBU

Kjetil André Aamodt og Helene Olafsen delte sine erfaringer med tilhørerne i Kolben i går under Oppegård Idrettsråds verdiseminar. FOTO: AMUND LÅGBU

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Helene Olafsen og Kjetil André Aamodt har begge nådd verdenstoppen i sine idretter. Det er ikke bare tilfeldig.

DEL

KOLBOTN: For andre gang inviterte Oppegård Idrettsråd til verdiseminar i Kolben i går. Tema: Idrett – ungdommens beste valg. Er det egentlig det? Ordfører i Oppegård, Ildri Eidem Løvaas, innledet slik:


– Det er helt riktig av idretten å si det, men jeg hadde vært helt enig og sagt det samme om det var et korps som inviterte til et slikt seminar. Det viktige er at unge finner noe å fylle fritiden sin med.


To som har fylt hele fritiden sin med idrett holdt foredrag i går.

Både Helene Olafsen og Kjetil André Aamodt var hentet inn for å snakket om hva som lå bak av arbeid og forsakelse for å nå verdenstoppen.


Ingen bursdag

– Man må hente motivasjonen innenfra, og ta ansvar for egen motivasjon. Den dagen jeg er nødt for å gjøre ting blir det et stress, og det er negativt for meg, sier Helene Olafsen, og fortsetter:


– Jeg får høre at jeg er heldig som får reise og oppleve så mye, og det er jeg også. Jeg har imidlertid jobbet hardere enn de fleste for å få lov til dette. Det kan være tungt å si nei til sosiale happeninger når man er 14–15 år, sier Helene, som imidlertid visste hva hun ville:


– Jeg ville bli god til å kjøre snowboard, sier Helene, som har vært allsidig i alle ungdomsårene. Familien, med pappa Arne Jørgen i spissen, har også stilt krav. Er man med på noe må man også stille opp.


– Jeg fikk ikke dra i barnebursdag hvis det kræsjet med håndballtrening, forteller snowboardesset.

LES OGSÅ: Helene Olafsens blogg på oblad.no


Ikke flaks

Vår nå pensjonerte superalpinist Kjetil André Aamodt forteller mye av det samme som Helene.


– Jeg hadde en far som pushet på. Til tider var det ubehagelig, men det hjalp meg, sier Aamodt, som aldri har hatt berømmelse og penger som motivasjon.


– Da jeg skadet meg i 2003 var jeg helt på bunn. Jeg hadde vunnet alt som gikk å vinne, og tjent masse penger. Da handler det om hva slags motivasjon man har for å komme tilbake. Det som drev meg var kameratskapet, adrenalinet, og det å konkurrere ned en fjellside, sier Aamodt. Han bruker en av verdens beste golfspillere Vijay Singh som eksempel på at det ikke bare er talentet som teller.


– Mange av de nest beste golferne snakker om uflaks når de aldri når helt opp. Da Singh som 40-åring passerte Tiger Woods og ble nummer en på verdensrankingen i 2004 sa han «Det er fantastisk, jo mer jeg trener jo mer flaks har jeg».


Daglig leder i Oppegård IL Kathe Langvik holdt styr på det hele i går. Idrettsrådets leder Torgrim Bilstad håpet seminaret ville bli en årlig happening.
 

Artikkeltags