Gå til sidens hovedinnhold

Straff er ikke et verktøy for helsesykepleierne

Er det virkelig noen som tror at regjeringen gjennom denne reformen er villig til å ofre en million ungdommer for å redde 100 tunge rusmisbrukere?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi gjennomfører denne reformen fordi det ikke finnes noen holdepunkter for at straff hjelper. Vi gjennomfører denne reformen fordi vi er overbevist om at også ungdom vil få hjelp og oppfølging, ikke fordømmelse og straff. Rusreformen vil gjøre det enklere å forebygge rusproblemer hos både tunge rusavhengige og ungdom. Redselen for straff og fordømmelse gjør terskelen for hjelp vanskelig. Uten trussel om straff og merknader på rullebladet vil klare å fange opp flere ungdom som sliter.

Da jeg leste innlegget fra lederen i Landsgruppen for helsesykepleiere, ØB torsdag 25.02.2021, satte jeg kaffen i halsen. Jeg måtte lese innlegget flere ganger. Det er ganske drøyt å si at denne reformen resulterer i mindre helsehjelp og oppfølging av ungdom enn i dag, og at denne reformen «etterlater oss helsesykepleiere nærmest uten verktøy til å følge opp ungdom som ruser seg».

Vi må kunne forvente at fagpersoner som opptrer på vegne av offentlige ansatte er etterrettelige og kunnskapsbaserte. Mine spørsmål til lederen, Ann Karin Swang, er som følger. Når ble straff et verktøy som helsesykepleiere kan bruke i sitt virke ved landets helsestasjoner og skolehelsetjeneste? Og, hvilke andre verktøy er det som forsvinner nå? Når ble straff en god måte for helsesykepleiere å møte ungdom som sliter med angst, uro og uhåndterlige følelser? Ungdom som ofte har vært utsatt for overgrep, omsorgssvikt eller vold og som strever med rusavhengighet, de skal møtes med straff som leder mener er et viktig verktøy? Dette er i så fall oppsiktsvekkende nyheter for meg som sitter som utvalgsleder i Nordre Follo kommune med ansvaret for disse tjenestene, at verktøyene nå nærmest forsvinner fra denne tjenesten med rusreformen. Jeg har alltid ment og mener (og tror det er slik) at skolehelsetjenesten og helsestasjonenes styrke er at de er tuftet på tillit og hjelp, ikke sanksjoner og straff.

Les også

Vi helsesykepleiere settes sjakk matt av rusreformen

Hjelpen skal styrkes fremover

Hvis noen er i tvil, helsesykepleierne skal ha en enda viktigere rolle fremover. De skal få gi mer omsorg, hjelp og støtte til ungdom sliter i livene sine, og det blir ikke vanskeligere uten en trussel om straff. Reformen er en naturlig og nødvendig konsekvens av at vi nettopp ønsker at samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten, og det vil gi helsesykepleierne en veldig viktig rolle fremover. Om jeg har misforstått regjeringen vedrørende denne reformen, så må Ann Karin Swang opplyse meg.

Min forståelse av reformen er at det ikke skal være kriminelt med bruk og besittelse av narkotika, men fremdeles ulovlig. Reformens mål er derfor hjelp og ikke straff, det handler ikke om legalisering, men avkriminalisering. Vi har en hel NOU, «Rusreform – fra straff til hjelp» som viser til at det ikke finnes et eneste holdepunkt for å hevde at straff har noen effekt på rusbruken blant unge. Det vi derimot vet, er at det er langt større sjanse for å bli stemplet som kriminell ungdom på østkanten i Oslo enn på vestkanten, selv om bruk av rusmidler er dobbel så høy blant «de rike og vellykkede». Det feilslåtte regimet i narkotikapolitikken skaper mange tapere og dytter ungdom, gjerne de med minst ressurser fra før, ut i en kriminell løpebane. Når vi vet at de som ruser seg skadelig også ofte har mest erfaring med mobbing, vold, overgrep og annen omsorgssvikt, rammer dette strafferegimet både sosialt skjevt og støter de som trenger samfunnet støtte aller mest, lenger ut i avgrunnen.

Vi kan jo smake litt på disse faktaene som lederen av Landsforeningen av helsesykepleiere også bør sette seg inn i: Barn av foreldre med lav utdannelse har syv ganger høyere risiko for å bli straffet for cannabisbruk enn barn av foreldre med høy utdannelse, selv om dobbelt så mange barn av foreldre med høy utdannelse bruker cannabis. Selv om ungdom på Oslos vestkant bruker mere illegale rusmidler enn ungdom på østkanten, så blir ungdom fra Oslo Øst straffet tre ganger så ofte for narkotikaovertredelser. Dagens narkotikaregime rammer sårbare ungdom og det må ta slutt.

Derfor er denne frihetsreformen helt nødvendig. Vi skal fri folk fra strafferegimets skadelige konsekvenser, vi skal ikke straffe mindre ressurssterke mer enn de ressurssterke. Vi skal fri folk fra behovet for å ruse seg som selvmedisinering ved hjelp og omsorg, ikke dobbel straff. Vi skal hjelpe ungdom og tunge rusavhengige (som en gang var ungdommer fordømt av samfunnets feilslåtte strafferegime) gjennom denne, kanskje viktigste, sosialpolitiske reformen på mange tiår.


Kommentarer til denne saken