I dag har Ski hatt strøm i 100 år

NYE KABLER: Et team fra Ski elverk legger ut nye høyspentkabler i 1979. Foto 1979 Harald Stokkeland

NYE KABLER: Et team fra Ski elverk legger ut nye høyspentkabler i 1979. Foto 1979 Harald Stokkeland

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

8. juli 1917 ble de første lampene tent i de sentrale områdene i Ski, den gang Kråkstad herred.

DEL

SKI: Det er rart å tenke på at det bare er 100 år siden de sentrale områder i Ski og de andre Follo kommunene var uten strøm, og tenk på den utviklingen som har skjedd i løpet av disse 100 årene. Kommunene i Follo var nok noe sent ute, for flere år tidligere hadde privatpersoner bygget små kraftverk, som ga lys til seg selv og nabolaget. Helt nord i Ski kommune, hadde Gundersen ved Fjell gård, allerede i 1913 bygget et lite kraftanlegg med Bindingsvann som vannkilde, og leverte lys til det meste av Fjell grenda. Det skapte nok litt press på herredsstyret, at det var lys helt i ytterkant av kommunen, men ikke i sentrum.

Helt siden 1903 hadde det gått en 18 kilovolt høyspentlinje gjennom Kråkstad herred med en koblingsstasjon ved Skiseng. Dette var Glommen Træsliberi sin kraftoverføringslinje fra Kykkelsrud kraftstasjon ved Glomma, til Østre Aker og Slemmestad i Røyken herred. Men det skulle gå noen år før Ski og nærliggende kommuner ble tilkoblet den samme overføringslinjen.

Rundskriv fra Arbeidsdepartementet 1911

Den lokale utviklingen frem mot en kraftforsyning i Follo begynte med et rundskriv fra Arbeidsdepartementet til herredene, om adgang til å få veiledning til utnyttelse av vannkraft til produksjon av elektrisk kraft. Skrivet ble referert i Kråkstad herredsstyre den 15. desember 1911. Herredsstyret nedsatte en komité ledet av Dr. Lorentz Chr. Eger, for å se på mulighetene for lokal elektrisitetsproduksjon. Komiteen fant at Bindingsvann, som var den eneste mulighet innen kommunen, hadde for liten kapasitet og for usikker vannføring. Overføring av strøm fra Børter i Enebakk ble heller ikke funnet hensiktsmessig, ut fra tvil om tilstrekkelig sikkerhet med hensyn til vannføring og regularitet.

Gårdbruker Gundersen på Fjell gård ved Bindingsvann, benyttet imidlertid muligheten og bygde i 1913 en kraftstasjon med kapasitet på 35 kVA (kilo Volt Ampere), beregnet til lokalt bruk. Kraftstasjonen var i drift frem til 1966, og rester av stasjon og rørgate kan fortsatt sees i terrenget.

Den 27. mars 1914 valgte Kråkstad herredsstyre en elektrisitetsverks komité på 5 medlemmer med Dr. Lorenz Chr. Eger som formann, til å forberede spørsmålet om et kommunalt elektrisitetsverk for herredet.

I protokollen fra møtet er det anført at komiteen bør ha for øye hva som tidligere er gjort i forening med øvrige Follobygder for en felles elektrisitetsforsyning.

FLINKE FOLK: Ansatte ved Ski elverk. Foto 1989 Harald Stokkeland

FLINKE FOLK: Ansatte ved Ski elverk. Foto 1989 Harald Stokkeland

Follo Kraftselskap blir dannet

De øvrige Follo herredene var i samme situasjon som Kråkstad, og etter initiativ fra ingeniør Langballe, ble det holdt et møte på Norges Landbrukshøgskole i Ås den 19. mai 1914, hvor det ble nedsatt et arbeidsutvalg med representanter fra samtlige Follo herreder. Langballe hadde en plan om en elektrisitetsforsyning basert på overføring fra Glommen Træsliberis 18 kV overføringslinje og koblingsstasjon ved Skiseng i Kråkstad herred. Glommen Træsliberi, hadde tidligere bygget Kykkelsrud kraftstasjon som sto ferdig i 1903.

I 1915 dannet herredene Kråkstad, Ås, Nesodden, Oppegård, Frogn og Drøbak et andelsselskap med navnet Follo Kraftselskap, med det formål å skaffe elektrisk kraft til lokale kommunale elektrisitetsverk. Det ble besluttet å inngå kontrakt om levering av kraft fra Glommen Træsliberi sin kraftstasjon ved Kykkelsrud.

GAMMEL LINJE: Høyspentlinje fra 1917 gjennom Ski demonteres. Foto 1977 Harald Stokkeland

GAMMEL LINJE: Høyspentlinje fra 1917 gjennom Ski demonteres. Foto 1977 Harald Stokkeland

Follo Kraftselskap bygger ut lokale nett

Follo Kraftselskap, et interkommunalt selskap, ble ledet av diplomingeniør O. Klavestad under en direksjon bestående av styreformennene for de deltakende kommunale elektrisitetsverkene. Selskapet sto for utbygging og finansiering av overføringsnett fra Skiseng til kommunene, samt utbygging av det høy- og lavspent lokalnettet i kommunene. Lokalnettet ble finansiert av det enkelte kommunale elektrisitetsverk. Etter utbyggingen, var Follo Kraftselskap ansvarlig for innkjøp og fordeling av elektrisiteten, samt drift av overføringslinjene fra Skiseng til kommunene.

Kråkstad kommunale elektrisitetsverk bekostet selv en transformatorstasjon bygget nær Glommen Træsliberi sin koblingsstasjon ved Skiseng, og fikk av den grunn direkte tilkobling til denne.

Kråkstad ble dermed stående utenfor de største felleskostnadene med overføringsnettet i Follo Kraftselskap, og fikk prismessig fordeler av dette. Etter to år med utbygging, var Follo Kraftselskap klar for å koble sine overføringslinjer og Kråkstad sin trafostasjon til koblingsstasjonen på Skiseng.

8. juli 1917 kunne man tenne de første lysene i området ved Ski sentrum. Arbeidet med utbygging av nettet fortsatte og etter en ny to års periode, hadde de mest sentrale områdene fått sin strømtilførsel.

Den endelige overleveringen av det lokale fordelingsnettet til de kommunale elektrisitetsverkene, skjedde trolig i juni 1919. I den anledning ble det den 28. juni 1919 avholdt en fest hos gårdbruker Thorleif Johansson på Søndre Ski gård.

PÅ BESØK: Skoleklasse på besøk på elverket, Harald Tinjar forteller om fjernstyring av strømmen i Ski. Foto 1986 Harald Stokkeland

PÅ BESØK: Skoleklasse på besøk på elverket, Harald Tinjar forteller om fjernstyring av strømmen i Ski. Foto 1986 Harald Stokkeland

Elektrisk lys var viktigst

Det var det elektriske lyset som erstatning for parafinlamper, som var den viktigste begrunnelsen for bestillingen av strøm. Strømbehovet ble gjerne fastsatt etter summen av antall lamper som ble montert. Gårdsbruk, sagbruk og småindustri fikk etter hvert en enklere hverdag ved å ta i bruk elektriske motorer i sin virksomhet. I løpet av første driftsår, hadde Kråkstad elverk 340 abonnenter med en belastning på 330 kW.

Akershus Fylkes Elektrisitetsverk (AEV) overtar Follo Kraftselskap

Follo Kraftselskap hadde strømleveringskontrakt med Glommen Træsliberi frem til 1, juli 1927.

Fra denne dato overtar AEV strømleveringen, og fra 1. juli 1928 overtok AEV Follo Kraftselskap med aktiva og passiva. Kråkstad Elektrisitetsverk som hadde direkte tilknytning til Glommen Træsliberi sin overføringslinje, opprettholdt sin kontrakt med Glommen Træsliberi og tegnet ny 5 års kontrakt.

Kråkstad herred blir delt i 1930

Som følge av at Kråkstad herred i 1930 blir delt i herredene Kråkstad og Ski, blir Kråkstad Kommunale Elektrisitetsverk delt i to selvstendige elverk fra 1. juli 1934. Etter delingen av elverkene, hadde det nye Kråkstad kommunale Elektrisitetsverk 260 abonnenter med en strømbelastning på 141 kW.

Ski Kommunale Elektrisitetsverk hadde 880 abonnenter og en strømbelastning på 732 kW.

Det var fortsatt mange som ikke var tilknyttet strømnettet, spesielt i ytterkant av kommunene. Utbyggingen i landdistriktet ble forholdsvis kostbar per abonnent. Først i etterkrigstid og i 1950 årene ble de siste tilkoblet strømnettet.

Transportmiddel for elverkets ansatte var sykkel

Transportmiddel for elverkets ansatte var i hovedsak sykkel. For transport av tyngre materiell som master, transformatorer og lignende ble bønder med hest og vogn leid inn. I Kråkstad ble en privat eiet motorsykkel med sidevogn leid inn og brukt til utrykking ved feil. I Ski ble det første motoriserte kjøretøy til elverket innkjøpt i 1943. Det var en eldre Chevrolet varevogn med knottgenerator, som ble flittig benyttet til transport av både mannskaper og materiell. Mannskaper ble kjørt ut til arbeidsstedet om morgenen og hentet inn igjen om kvelden. Eldre montører fortalte at det ofte kunne bli sent før de ble hentet inn igjen, da varebilen var mye opptatt.

Strømkrise og rasjoneringen vinteren 1945–46

Fra 15. oktober 1945 innførte myndighetene strenge rasjoneringstiltak for strøm grunnet både svakt linjenett og lite vann i kraftmagasinene. I rundskriv til alle herredene, var det opplistet strenge bestemmelser for både husholdninger og næringsvirksomhet. For husholdninger ble elektrisk oppvarming forbudt, og det var strenge regler for forbruk per døgn avhengig av fastabonnementet som kunden hadde.

For næringslivet var kravet en forbruksreduksjon på 25 % i forhold til foregående vinter. I tillegg måtte ikke strøm brukes til vindusbelysning, reklame og oppvarming. Strøm til varming av varmtvann ble avstengt.

Strømbegrensning innføres i Ski

I midten av 1950 årene, ble det innført strømbegrensning i Ski. For boliger varierte max tildelt effekt fra 500–2000 W, avhengig av lokale forhold, og ble ikke opphevet før i 1964. Årsak til dette var nyetablering av boliger og næringsliv, og det ble tatt i bruk nye husholdningsapparater som elektriske komfyrer og vaskemaskiner m.m.

Det gamle strømnettet hadde for liten kapasitet og var overbelastet. I Ski var det etablert sykestue og næringsvirksomhet, som stilte større krav til leveringskapasitet og sikkerhet.

Ny transformatorstasjon på Ellingsrud

I 1952 ble en ny transformatorstasjon bygget på Ellingsrud, som erstatning for Skiseng. Med dette fikk Ski tettsted et mer oppdelt nett, stabil drift og større leveringsmulighet. Men for fordelingsnettet for Siggerud, Langhus og Kråkstad var det ingen endring. Både høy- og lavspentnettet hadde for liten kapasitet og var svært sårbart for feil.

Nytt høyspentnett

Elverket gikk inn i 1960 årene med et foreldet nett, med for liten kapasitet og med rasjonering. Nettet var svært sårbart ved tordenvær, snøfall og annet uvær. I 1963 ble det lagt en plan for ombygging og fornyelse av hele fordelingsnettet, og dette ble sett i sammenheng med den utbygging av nye boliger og næringsvirksomhet som en så ville komme.

Samtidig med ombyggingen ble den høyspente fordelingsspenningen øket fra 5 til 10 kV. Den første omlegging til ny spenning skjedde i Ski tettsted juli 1965. Først i 1972, var hele ombyggingen av nettet ferdig med nye høyspentlinjer, transformatorer og forsterking av lavspentnettet. Elverket sto selv for all planlegging og ombygging. Det hele ble finansiert med låneopptak i Norges kommunalbank.

Det var en rekke kommunesammenslåinger i 1960 årene, og i 1964 ble Kråkstad og Ski kommune og elverk slått sammen igjen, og nå under navnet Ski kommune og Ski Kommunale Elektrisitetsverk.

Boligbygging uten pipe

Boligbygging uten pipe ble en stor sak for Ski kommunestyre i 1969. Bygningsrådet hadde fått inn en byggemelding på to høyblokker på Nedre Hebekk, som var prosjektert med kun elektrisk oppvarming. Elverket hadde den gang ingen betenkeligheter med å anbefale en pipeløs løsning, da forsyningssikkerheten var blitt mye bedre enn for 5–10 år siden. Både fylker og stat hadde bygget nye kraftanlegg. Kraftprodusentene på Østlandet hadde gått sammen om kraftlevering, og dannet selskapet Samkjøringen, med eget samkjøringsnett. Sist det hadde vært diskusjon om strøm til oppvarming i Ski kommunestyre, var i 1959. Konklusjonen den gang ble at elektrisk strøm var for edel vare til å kunne brukes til oppvarming. Det første næringsbygget i Ski kommune som ble bygget med kun elektrisk oppvarming var nybygget til Ski Elektriske AS i Sanderveien 2, som sto ferdig i 1964.

Oljekrise og overgang til elektrisk oppvarming

Elverket fikk etter hvert et solid dimensjonert nett og var interessert i større kraftsalg for å kunne nedbetale gjeld og dekke løpende utgifter. Parafin var rimelig og ble i hovedsak valgt til oppvarming i 60 årene.

Da Nordre Finstad og Siggerud boligområder ble bygget ut fra 1968, ble det i hovedsak valgt parafinovn til oppvarming. Høsten 1973 ble det oljekrise i Norge. Det ble bensinrasjonering, med bilfrie helger, og parafin ble kostbar og vanskelig å få tak i. Mange kjøpte elektriske panelovner til oppvarming, og strømforbruket i november 1973, steg med 32 % i forhold til november 1972. Overgangen til elektrisk oppvarming førte også noe positivt med seg, det ble renere luft i boligområder som hadde mye parafinfyring. I disse områdene, ble den ofte sure røyken av uforbrent parafin borte i den kalde årstid.

Nytt administrasjonsbygg i 1973

I 1973 tok elverket i bruk et nytt administrasjonsbygg med kontor, lager, verksted og garasjer i Industriveien på Ellingsrud næringsområde. Montørene og montørledelse hadde siden 1956 hatt sin møteplass og kontor i Ski rådhus sitt tilfluktsrom, som var lite tilfredsstillende for deres bruk.

Med det nye bygget som base, ble det satt i gang utbygging av fjernstyring og melderanlegg for høyspentnettet, slik at de 5 transformatorstasjonene og koblingsbrytere ute i nettet, kunne betjenes fra kontoret. Dette medførte at retting av feil og kobling av nettet kunne skje langt mer effektivt.

I 1980 årene ble ledningskartoteket, linjer, kabler og alt materiell i bruk i nettet spesifisert og lagret på data.

Fra 1985 fikk elverkene oppgaven med å arbeide for energiøkonomisering hos sine kunder. Dette ble en helt ny rådgivende profesjon, hvor det ble gitt råd om energisparende tiltak til husholdninger, offentlige bygg og bedrifter. Mange anlegg krevet fysisk gjennomgang og rapport om tiltak. Skolene ble trukket inn med informasjonsmøter, og alle elever på 5. klassetrinn i Ski kommune fikk en dag på elverket med informasjon om elsikkerhet og energiøkonomisering.

Ny energilov fra 1990

Med ny energilov fra 1990 ble drift av strømnett og kraftsalg adskilt, og elverkets kunder sto nå fritt til å kjøpe strøm der den var billigst, mens drift av det lokale strømnettet fortsatt var monopolvirksomhet. Det vil si at betaling for drift av nettet, fortsatt måtte betales til det lokale nettselskapet.

I denne sammenheng kom elverkene i Follo sammen for å drøfte en eventuell sammenslåing. Kraftsalget ble markedsutsatt, og det ville være en fordel med større innkjøp og leveranser. Overføring av kraften ble som nevnt fortsatt monopolvirksomhet, og Stortinget bestemte også at man på nettvirksomhet kunne ta utbytte. Dette var ikke helt enkelt for en virksomhet som drives etter utjevningsprinsippet. NVE la inn effektivitetskriterier og beregnet avkastningen for hvert enkelt elverk. Forhandlinger med mål om sammenslåinger førte ikke frem. Til slutt sto Enebakk og Ski elverk alene sammen om å danne Follo Energiverk AS fra 1. januar 1992.

Salg av de lokale elverkene

Med den nye energiloven kunne elverkene dele ut avkastning til eierne både for kraftsalg og nettleie. Elverkene ble dermed attraktive på markedet, og meglere sto i kø for å få selge elverk. Alle elverkene i Follo ble solgt i løpet av 1990-årene. Enebakk kommune solgte sin andel av Follo Energiverk til AEV i 1998.

Ski kommune var sist ute i Follo, med salg av Follo Energiverk AS til Fredrikstad Energi AS i år 2000.

Dermed var historien om lokale elverk i Follo avsluttet.

Helge Aas og Harald Stokkeland

Artikkeltags