Vi ble fort glad i virusfriheten vi fikk da smittetallene gikk ned, og samfunnet gradvis åpnet opp igjen. Og da glemte vi at dette vi opplever nå var varslet:

En ny smittebølge.

Midt i den mørke høsten, når vi uansett stimler sammen innendørs. Trekker inn fra uteserveringene inn i kafeene og spisestedene. Inn på treningssentrene, på kjøpesentrene. Og smitter hverandre.

Nedstengingen vi nå opplever kommer ikke som en overraskelse. Likevel blir noen tatt på senga. Tidlige spådommer og advarsler om at vi ville måtte leve med koronabegrensninger på livene våre til langt ut i 2021, er tilsynelatende glemt.

Uten at det hjelper noe som helst.

Dette svir. Det er kjedelig, det er smertefullt. En ny runde med sosial nedstenging er dramatisk og deprimerende. For bedrifter som allerede er hardt rammet av ulike koronatiltak, kan dette være den berømte spikeren i kista. For folk som mister jobbene sine er dette smertefullt og fortvilende.

Men for dem som mister nære og kjære til den alvorlige sykdommen koronaviruset kan utvikle seg til, er det hjerteskjærende. Vi skylder et helsevesen som jobber som helter for å kunne hjelpe dem som trenger behandling, å ta vår del av ansvaret, og oppføre oss ansvarsfullt. Unngå unødvendig omgang, holde avstand, vaske hender, bruke munnbind. Gjøre en innsats for fellesskapet.

Det at du er lei, og gir faen og heller vil på fest gjør bare dette verre – for alle.

Og er du i karantene, hold deg der du er. Ja, det er kjedelig, men uutholdelig er det ikke. Tenk på dem som er alene hele tiden, og aldri ser noen ende på ensomheten.

Du skylder oss å gjøre det du skal, fordi vi gjør det vi skal – for deg. Det er sånn det fungerer når vi gjør noe i fellesskap. Så vi klarer noen uker til, ikke sant?

Jeg skjønner at du er lei. Men ærlig talt: Ta deg sammen.

Vi er alle lei.