Gå til sidens hovedinnhold

Katten Whisky er igjen i matfars armkrok

Artikkelen er over 8 år gammel

Uten chipmerking hadde Whisky aldri fått se familien sin igjen etter at den hadde vært på villspor i i halvannet år.

SKOTBU/NESØYA: – Whisky var ikke så kosete før. Nå er han blitt veldig klengete, og skal være i sengen eller sofaen med oss hele tiden. Uansett hvor vi går, følger han etter, forteller Ann-Kristin Solli og Kristofer Sargeant.

Nå er han blitt tjukk og feit

At katten er redd for å miste dem av syne, er kanskje ikke så rart. I halvannet år var han borte fra familien sin. 19. november i fjor kom det en telefon fra Follo dyreklinikk. Der hadde de fått inn en hittekatt som rutinemessig ble scannet for å se om den hadde en chip som kunne fortelle hvem katten var og hvem som eide den. Det hadde Whisky.

Til skogs for å dø

– Første trodde jeg de tullet. Så dobbeltsjekket de chip-en og beskrev katten som svart med en bitteliten hvit flekk på brystet. Da ble det fest i heimen! forteller matfar.

Kristofer og Ann-Kristin kastet seg i bilen og kjørte fra Nesøya til Ski for å hente katten de hadde avskrevet som død.

– Han kjente oss igjen og det var tydelig at han var glad for å se oss. Han nærmest kastet seg i armene mine da de åpnet buret, minnes matfar.

Whisky var skikkelig pjusk da de hentet ham. Katten var syltynn og skabbete, mye av pelsen var borte den flotte halen var pistrete og tynn.

– Nå er han blitt tjukk og feit, humrer eierne.

Paret bodde i Oslo da de fikk kattene Whisky og Safari, som er navnet på den cider. I mai 2011 flyttet familien med to- og firbeinte til Skotbu. De hadde knapt fått pakket ut flyttelasset før Whisky forsvant.

– Vi oppdaget at han tisset litt blodig og jamret så fælt, og skulle ta han med til dyrlegen over helgen. Men da var han borte. Vi regnet med at han kanskje hadde gått til skogs for å dø.

Alle dyr bør chippes. Det er ingen dyr investering

Lette forgjeves

I de første ukene gikk de i skogen i Skotbu og ropte etter Whisky. Lapper ble hengt opp i Skotbu og Kråkstad, alle naboene ble underrettet, etterlystning ble postet på nettet. Også de gamle naboene i Oslo fikk beskjed om katten som var blitt borte. Uten resultat. Og det var ikke bare mor og far som savnet ham.

– Safari gikk og lette så fælt, så etter hvert fikk vi en ny katt som kunne holde henne med selskap.

Dermed var Baileys på plass. Men han erstattet aldri Whisky.

Så de en svart katt det første året etter at Whisky forsvant, stoppet de bilen og løp etter for å se. Så la de Skotbu bak seg, flyttet til Nesøya i fjor og ga opp tanken på noen gang å se Whisky igjen. Før han i november i fjor ble funnet et sted halvveis mellom Kråkstad og Ski.

– Jeg mener man skal chippe alle dyr, både hunder og katter. Det er ingen dyr investering. Alle de tre kattene våre er chippet. Chip er ikke vondt for katten: Et lite nålestikk, så er det gjort. Merket for livet!

Mange katter mangler id-merking

Et anslag viser at det er rundt 700.000 katter i Norge. Av disse er ca. 15 prosent chipmerket.

– Det eksisterer ikke villkatter i Norge; det er bare forvillede katter. Det er en misforståelse at katter klarer seg selv. Alle som har katt, vet hvor varmekjær den er. De trives tvert imot ikke ut i kulda, sier veterinær Harald Small.

Derfor er det så viktig å id-merke katten. Forviller den seg hjemmefra, er det mulig å finne tilbake til eieren. Før ble katter merket med en tatovering i øret. Men tatoveringen blir ofte utydelig med årene.

– Id-chipping er et suverent system: det slutter aldri å virke.

Mange veterinærer tatoverer likevel en M eller ID i kattens øre for å indikere at den er chippet. Det skjer som oftest når katten skal inn for å kastreres eller steriliseres og katten likevel skal bedøves. Men katten bør chippes før den får slippe ut på egen hånd.

Hos veterinær er det gratis å komme inn med en katt som skal scannes for å se om den har chip. Falch og Viking har også avleser. Det samme har mange oppdrettere og hunde- og katteklubber.

Kommentarer til denne saken