To mennesker døde i mordbrannen og gjerningsmannen ble dømt til henrettelse foran Ås kirke. Skarpretteren fikk 40 daler for jobben

FOFRFATTERNE: En del av forfatterne i 2019-utgaven av Follominne samlet under presentasjonen av årboken til Follo Historielag. Fra venstre: Nils B. Olsen, Sven Lindblad, Elin Aas, Finn Måge, Bjørn Egil  Jensen (redaktør av årboken), Marit Karlsen, Anne B. Bævre og Solveig  Krogsrud.

FOFRFATTERNE: En del av forfatterne i 2019-utgaven av Follominne samlet under presentasjonen av årboken til Follo Historielag. Fra venstre: Nils B. Olsen, Sven Lindblad, Elin Aas, Finn Måge, Bjørn Egil Jensen (redaktør av årboken), Marit Karlsen, Anne B. Bævre og Solveig Krogsrud. Foto:

Fra årets Follominne: Om en mordbrann og en blodig henrettelse ved Ås kirke

DEL

FOLLO: Det er all grunn til å prise seg lykkelig over at vi lever i dagens Norge og ikke på 1700-tallet. I 1774 ble Ole Gundersen halshugget for mordbrannen, som resulterte i at to mennesker omkom. året før.

Brannen ble påtent og levningene etter to barnløse eldre mennesker ble funnet i brannruinene på husmannsplassen Pollen, som lå under Nordre Hallangen gård i Frogn.

Ole Gundersen kom for å plyndre ekteparet, som var kjent for å ha endel verdier. Først drepte han dem med øks og deretter tente han på for å skjule drapene.

Glødende tenger

Etter datidens forhold i Norge kvalifiserte forbrytelsen til halshugging. Henrettelsen ble utført foran Ås kirke av skarpretteren Franz Gottshalck Lædel.

LES OGSÅ: 38 musikalaktører gjør seg klare til premiere: – Vi skal fylle Ås kinoteater med magiske drømmer og grådighet

Med bakbundne hender, tau rundt halsen, barhodet og iført fangedrakt ble han slept på en stinkende kjerre fra Drøbak til Korsegården og videre til Ås kirke. På den siste kilometeren ble han knepet med glødende tenger fem ganger.

Stort publikum

"Lovens fullbyrdelse", som det heter, ble fulgt av en tallrik forsamling, som bivånet at skarpretteren først hugget av den ene hånden til Ole Gundersen og deretter hodet før hans jordiske levninger brant opp på et bål av furuved. For denne jobben fikk skarpretteren 40 daler etter en egen takstliste, deriblant åtte daler for å hugge av hodet og halvparten for å hugge av hånden.

SKARPRETTERENS TAKSTLISTE: Dette var regningen fra skarpretteren etter henrettelsen foran Ås kirke. I tillegg skulle han ha gratis skyss og diettpenger, foruten at knekten hans også skulle ha betalt. Det ble til sammen 40 daler for "jobben".

SKARPRETTERENS TAKSTLISTE: Dette var regningen fra skarpretteren etter henrettelsen foran Ås kirke. I tillegg skulle han ha gratis skyss og diettpenger, foruten at knekten hans også skulle ha betalt. Det ble til sammen 40 daler for "jobben".

Det er Solveig Krogsrud, adjunkt og tidligere leder av Frogn Historielag, som skriver om denne bloddryppende hendelsen i Follominne, Follo Historielags årbok for 2019. Historien har hun hentet fra boka "Mørkets gjerninger, de henrettede i Norge 1772-1782" av Torgrim Sørnes. I denne perioden ble 31 forbrytere henrettet i Norge. Sørnes har skrevet i alt fire bøker om henrettelser i Norge i tidsrommet 1765-1876.

Hoppsporten i Follo

Årets Follominne, som nylig ble lansert på Follo Museum, er på 185 sider og inneholder 19 historiske artikler fra Follo-kommunene skrevet av til sammen 18 forfattere.

En av artiklene, skrevet av Bjørn Egil Jensen, Stein Turtumøygard og Geir Hammer, tar for seg hoppsporten i Ski, Oppegård og Nesodden. De beskriver til sammen 52 hoppbakker og åtte idrettslag som hadde hoppsport på programmet.

LES OGSÅ: Tor Åge Bringsværd fyller 80: - Selv om ingen hadde lest bøkene mine, ville jeg likevel ha skrevet. Jeg skriver først og fremst for meg selv

Historien om hoppsporten er først og fremst en fortelling om imponerende dugnadsarbeid. Artikkelen er godt illustrert, blant annet et bilde av legendariske engelskmannen Eddie "The Eagle" Edwards, som brukte Møllebakken i Ski som treningsarena før Calgary-OL i 1988. Historien om hoppsporten i resten av Follo er planlagt i neste årbok.

Telefonjentene

Andre artikler er om valget av kommunevåpen for Nordre Follo (havreaks), de to bergenserne i hjemmefrontens Q-lag i Ski og Oppegård, kulturminner i Follo-skogene og historien om vennskap og samhold blant jentene på telefonsentralene i Ski og Tomter i perioden 50-70-tallet.

Den hundre år gamle hovedbygningen på Bjørnebekk har også fått et eget kapittel, likeledes fortellingen om hvordan poteten etter hvert ble en av våre viktigste matvarer med god hjelp av potetprestene og gode lagringsforhold i potetkjellere. Anne Birgit Bævre avslutter artikkelen med eksempler på potetkjellere i Follo.

Årets Follominne er den 57. i rekken siden starten i 1951. Til sammen utgjør bøkene et enormt bokverk, som forteller om liv og virke i Follo gjennom mange hundre år.

Artikkeltags