- Bodyfitness er ekstremt

Presser seg: Camilla Visjø (24) fra Ski liker å jobbe målbevisst med tøff trening. Slik begynte interessen for bodyfitness. Foto: Anita Gjøs

Presser seg: Camilla Visjø (24) fra Ski liker å jobbe målbevisst med tøff trening. Slik begynte interessen for bodyfitness. Foto: Anita Gjøs

Artikkelen er over 3 år gammel

Camilla Visjø (24) har alltid vært aktiv. Men for tre år siden ble en ny interesse tent hos Ski-jenta. Forrige helg deltok hun i sin første bodyfitness-konkurranse.

DEL

SKI: - Jeg kom på åttende plass og er kjempefornøyd. Det var så gøy å stå på scenen og vise fram det jeg har jobbet for så lenge, sier hun.

Det siste året har Camilla Visjø jobbet dedikert med ren mat og trening. I oktober startet oppkjøringen til Oslo Grand Prix. I april skulle hun opp på scenen for første gang og posere.

Styrkerommet var kjedelig

Etter å ha lest noen fitness-blogger for et par, tre år siden ble Camilla så nysgjerrig at hun tok kontakt med en coach. Det endte med en matplan og styrkeprogram.

- Jeg har alltid trent mye, men kanskje ikke så målbevisst. Jeg syntes det var kjedelig å gå alene i styrkerommet og innsatsen lå vel mer på å brenne kalorier i salen enn å jobbe prestasjonsbasert, sier Camilla.

Det tok ikke lang tid før hun ble sterkere, kunne løfte tyngre og hadde det gøy i styrkerommet. Sammen med sin treningscoach jobbet hun med fokus på bodyfitness. Større skuldre og rygg, smalere midje, større lår og rompe. Den såkalte X-figuren.

Camiila innrømmer at å konkurrere i bodyfitness er ekstremt. Man trener mye og spiser lite, særlig den siste måneden før konkurransen. Det kan gå ut over både kropp og sinn, humør og vennskap. Man kan til tider oppleve lavt energinivå, dårlig humør, jenter kan miste menstruasjonen og sosialt samvær settes på hold.

- Man er nødt til å ha et sunt forhold til kroppen sin før man starter med bodyfitness fordi det er et ekstremt fokus på utseende. Spiseforstyrrelser kan nok skjules bak bodyfitness og bikinifitness fordi kroppsfokuset er "helt normalt" i denne bransjen.

Ups and downs

Ski-jenta ser både fordeler og ulemper med mat- og treningsregimet hun har vært gjennom det siste året. Hun liker å jobbe hardt mot mål hun har satt seg, og tror det kan være positivt for de fleste enten man skal konkurrere i bodyfitness, gå Birken eller jakte drømmejobben. Kunnskapen om mat, helse og kropp er større enn noen gang. Hun har funnet en vanvittig selvdisplin, men det krever oppofrelse.

- Det ble en jul uten julemat. Det ble en Hellas-tur med eggehvite og havregryn på menyen. Men det kommer flere julemiddager og jeg kan reise igjen og spise det jeg vil. Jeg har ikke jukset underveis og den mestringsfølelsen er god å kjenne på, medgir hun og understreker at erfaringene hun deler kun er hennes egne, og at andre kan ha helt andre erfaringer.

Når man har vært gjennom tøffe tak i livet, er det ofte lett å glemme det vonde. Men det er ulemper her også.

- Man får et anstrengt forhold til mat. Jeg gikk på diett fra oktober til april hvor et eple på utsiden av dietten ikke er lov engang. Ikke melk i kaffen, egen matboks i familieselskap. Du må trene før jobb og regimet blir altoppslukende. Siste måneden før konkurransen var jeg omtrent konstant sulten, forteller Camilla.

Nå som hun kan spise som hun vil igjen, oppleves det som utfordrende.

- Jeg har lyst på så mye fordi jeg kan. Hodet og kroppen spiller ikke helt på lag og det er litt vanskelig å finne den gode matbalansen, ikke bare proppe i seg alt man kommer over. Men jeg har klart å kose meg på restaurant og det var godt, sier hun.

Mange opplever dårlig samvittighet i matveien. Fra oktober til april gikk Camilla ned 11 kilo. Fem dager etter konkurransen har hun gått opp seks kilo. Hun synes det er tøft når hun har jobbet så hardt som hun har gjort, men sier hun må tåle litt fett på kroppen igjen.

Likevel hevder Camilla at fordelene oppveier ulempene, og at hun vil delta i konkurranser igjen.

Hva må egentlig til?

Til vanlig trener Camilla styrke cirka fem dager i uken, og krydrer treningen med saltimer. Som tilkallingsvikar i VG har hun muligheten til å trene mye. Fra oktober, et halvt år før konkurransen, fikk treningen et annet tempo:

Styrkeøkter à 1,5 timer fem til seks ganger i uken, kombinert med spesialdiett.

Tre måneder inn i oppkjøringen starter hun økter med morgencardio, rask gange før frokost. Når kroppen stagnerer, går hun kveldsrunder i tillegg, og trener intervaller og sirkeltrening. De siste fire ukene før konkurransen trener hun to til tre timer daglig, samtidig som det kuttes enda mer i dietten.

Camilla spiser bare ren mat under oppkjøringen. Det vil si fisk, kyllling, kjøtt og grønnsaker. I løpet av en dag kan hun spise torsk, potet, grønnsaker, nøtter og havregryn. Alt veies nøye og fordeles ut over dagen. Kaloriinntaket ligger på 1200.

En voksen kvinne som trener flere ganger i uka, bør få i seg mellom 2300 og 3000 kalorier daglig.

- Når man trener tre timer daglig på 1200 kalorier sier det litt om hvor ekstremt dette er. Det er tøft. Jeg har både kollapset og bare begynt å gråte på trening fordi jeg har vært så sliten, forteller Camilla og legger til at staheten ofte har hjulpet henne når sofaen og en pizza har fristet.

Hun påpeker at alt hun har gjort for å forberede seg til bodyfitness-konkurransen har vært kontrollert av coacher og en ernæringsfysiolog og er ikke noe uerfarne bør sette i gang med uten å ha et støtteapparat tilgjengelig.

- Hvis man vil lære mer om mat og trening, bør man få hjelp av fagfolk. Kroppen trenger næringsrik mat. Det er også en fordel om man har en genuin treningsinteresse i bunnen dersom man vil teste bodyfitness. Da er det lettere å gjøre en skikkelig jobb. Mange jenter spiser nok alt for lite for å slanke seg, men da går kroppen på sparebluss. Spis, tren og ha det gøy, råder Camilla Visjø.

Miljø med mye kunnskap

Therese Fostervold Mathisen er ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole. Hun roser innsatsen mange i bodyfitness-miljøet legger i trening og mat gjennom året.

- Jeg har aldri sett et idrettsmiljø som er like opptatt av kosthold og næringsstoffer. Dette relativt smale miljøet har fanget opp hvor viktig det er å trene bra, kombinert med riktig mat. Selv om det også her finnes vranglære. Det som er uheldig er at det blir så ekstremt nær konkurranser. Man driver rovdrift på kroppen og det er nok mange som kjenner på det psykiske og fysiske presset, sier hun.

Mange mister menstruasjonen på grunn av endringer i hormonbalansen og det kan bli alvorlig over tid. Det kan også ha negative konsekvenser for skjelett og hjerte. Ernæringsfysiologen mener sultfølelsen kan bli tabu og dermed fornektes innad i miljøet. Noen takler sulten, mens for andre kan det ha uheldige konsekvenser og man kan utvikle spiseforstyrrelser.

- Mange er nok ikke klar over de endringene som skjer i kroppen etter en konkurranse, og spiser seg opp i vekt fordi man har lyst på alt man kommer over, sier Fostervold Mathisen og råder utøvere til å legge inn noen spisedager under oppkjøringen for å unngå den store sulten.

Mer seksualisering enn sport

Fostervold Mathisen er mer kritisk til den populære grenen bikinifitness fordi man her kun skal se flott ut.

- Dette er mer seksualisering enn sport. Det er et vanvittig kroppspress og mange usikre jenter vil nok føle på presset til "bare" å slanke seg litt ekstra.

I bodyfitness er det større krav til muskler.

- Man må ha godt utviklede muskler og ha trent i mange år for å stille i bodyfitness. Men uansett hvilken gren man stiller i handler det om å gå ned i fettprosent, og å få mer fremtredende muskler.

Hun er enig med Visjø i at spiseforstyrrelser lettere kan skjules i fitness-miljøene, og antar at noen kan gå inn i miljøet friske, men komme ut av det med spiseforstyrret adferd.

Ernæringsfysiologen har gode råd til de som trener, er opptatt av resultater og snuser på fitness.

- Summen av trening og mat avgjør resultatet. Trener man mye, forventer muskler og økt kondisjon trenger man mer mat, konstaterer hun.

Fostervold Mathisen forteller at unge som trener, ofte sammenligner seg med andre unge som kanskje ikke trener og derfor spiser mindre enn dem selv. Gir man kroppen mindre energi enn den trenger, kan skaderisikoen øke kraftig og treningsevnen reduseres.

Ernæringsfysiologen er selv aktiv og spiser sunt, men innrømmer at hun er så glad i både sjokolade og kaker at hun ikke kan ha det liggende hjemme.

- Spiser man godis så se på det som en ekstra bonus, men aldri som en erstatter for mat. Det er gjennom maten man får i seg vitaminer og mineraler, snacks blir bare en bonus, sier hun.

Artikkeltags