SKI: I følge tall fra SSB, er det kun 59 prosent videregående elever som fullfører yrkesfag i løpet av fem år, mens det er 86 prosent som fullfører studiespesialiserende linjer. I tillegg øker antall elever som velger studiespesialisering, mens elevtallet på yrkesfag faller hvert år.

– Tallene ser dystre ut for de som går yrkesfag, og det er en dobbel utfordring for samfunnet. Færre velger det, og enda færre fullfører. Er det noe vi vet Norge trenger framover, så er fagarbeidere, sier Tuva Moflag, ordfører i Ski Arbeiderparti.

En rapport fra Kunnskapsdepartementet og SSB, viser at etterspørselen etter faglært arbeidskraft er betydelig høyere enn antallet som blir utdannet fram mot 2030. Et av valgløftene til Arbeiderpartiet, er at de vil bruke en milliard ekstra på yrkesfag i neste stortingsperiode. Hensikten er å øke kvaliteten på utdanningen, blant annet ved å oppdatere gammelt utstyr, lage bedre praksisordninger og flere læreplasser.

– Det å satse på yrkesfag, og få flere til å velge det og fullføre det, er mer lønnsomt for norsk økonomi enn å gi skattekutt. Vi som samfunn har ikke råd til å miste en fjerdedel av hvert kull, og for enkeltmennesket er det katastrofalt å aldri komme seg inn i arbeidslivet, sier Moflag.

Ble anbefalt å velge SSP

Jan Otto Langleita skal begynne i andre klasse på elektrofag ved Strømmen Videregående Skole. Han er Fylkesstyrerepresentant i AUF Akershus og nestleder i AUF Enebakk.

– Jeg fikk beskjed av både lærer og rådgiver om at jeg hadde for gode karakterer til å begynne å yrkesfag. Da var jeg fortsatt i tvil om jeg skulle velge studiespesialisering eller elektro, men begrunnelsen til rådgiveren gjorde at jeg nesten tok elektro på trass, forteller han.

17-åringen mener at den negative holdningen til yrkesfag burde endres, men at holdningene sitter dypt i samfunnet. Han kjenner flere som er skoleleie, og de sliter med å gå på studiespesialisering.

– De turte ikke ta yrkesfag fordi de hadde hørt at de blir sett ned på. Mange tror at det å gå yrkesfag gir en sosial status lik null, men det gjør jo virkelig ikke det. Det er kjempebra miljø, vi har bra lærere, og de står på for å få oss ut i arbeidslivet. Det er minst like bra, om ikke bedre, å ta yrkesfag. Vi trenger flere faglærte for å løfte Norge frem.

Moflag synes at det er skremmende at du er mer kvalifisert til å bli elektroingeniør hvis du går språkfag på studiespesialiserende linje, enn om du har gått elektro på yrkesfag. Langleita tror at mange er for lite informert om at man fortsatt kan få studiekompetanse og ta høyere utdanning, etter å ha gått yrkesfag.

– Vi kan velge Y-veien opp til ingeniørskolen. Det blir lettere og lettere å ta høyere utdanning som er relevant for arbeidslivet etterpå, forteller han.

Yrkesfag gir flotte muligheter

Rådgiver ved Enebakk Skole, Tonje Anderson Olsen, mener at yrkesfag gir mange flotte muligheter. Hun synes det er trist at Langleita har oppfattet at han har fått beskjed om at han er for faglig sterkt for yrkesfag.

– Elevene i Akershus har svært gode og framtidsrettede yrkesfaglige tilbud. De får informasjon om hvordan man får fagbrev og svennebrev, og hvilke tilbud som åpner for høyere studier senere. Ved min skole har vi svært høy grad av elever som søker seg til yrkesfagligelinjer, og ingen får beskjed om at de er for gode til å søke den veien, sier hun.

– Foreldre skremmer vekk barna

Halvar Spetalen er førstelektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, og er forsker og underviser ved yrkesfaglærerutdanningen. Han mener at yrkesfag har fått et B-stempel.

– Foreldre skremmer nesten vekk barna. De sier at du må jobbe med skolen, hvis ikke ender du opp med yrkesfag. Alle skjønner at vi trenger yrkesfag, men de fleste tenker at de vil at sine egne barn skal velge noe med mer status, mens naboens barn kan gå yrkesfag, sier førstelektoren.

Han tror det henger igjen i de gamle filosofiske ideene, om at hode er det rene, mens hendene er skitne.

– De fleste som velger yrkesfag i Norge, gjør det fordi de ikke får til skolen. De vet hva de ikke vil, og vil gjøre noe annet. Mange har en større frastøtningsfaktor fra skole, enn en tiltrekningsfaktor mot yrkesfag.

Utdanningsprogram på videregående skole

Studieforberedende utdanningsprogram:

– Studiespesialisering

– Musikk, dans og drama

– Idrettsfag

– Kunst, design og arkitektur

– Medier og kommunikasjon

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

– Helse- og oppvekstfag

– Naturbruk

– Design og håndverk

– Resturant- og matfag

– Bygg- og anleggsteknikk

– Elektrofag

– Teknikk og industriell produksjon

– Service og samferdsel