- Dette skal være Baalsruds plass

Av
Artikkelen er over 16 år gammel

- Jan Baalsrud var en krigshelt som ikke så mange unge kjenner til i dag. Fordi han bodde på Kolbotn bør sletta ved Samfunnhuset få hans navn: Baalsruds plass.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

KOLBOTN: Tre elever ved Fløysbonn ungdomsskole har satt seg godt inn i Jan Baalsruds heltemodige innsats under siste verdenskrig og mener det er rett og riktig at han endelig får en plass eller vei kalt opp etter seg på Kolbotn, hvor han bodde i 20 år.
For riktig å understreke Baalsrud betydning vil Marie Faatze, Anniken Riiser og Karine Mellqvist ta opp saken som et spørsmål til ordføreren under kommunestyremøtet i Oppegård onsdag. Samtidig vil de overrekke en videofilm de har laget om «navnesaken».

Egen videofilm

- Vi visste ikke så mye Jan Baalsrud på forhånd, men nå kan vi ganske mye om ham, sier jentene, som går i åttende klasse på Fløysbonn skole. Idéen om å lage en videofilm som begrunnelse for hvorfor den store sletta foran Samfunnshuset på Kolbotn bør døpes Baalsruds plass, dukket opp under prosjektet som heter «Elevenes valg». Marie, Anniken og Karine slo seg sammen i en gruppe og valgte tv-produksjon.
- Jeg ser ikke bort ifra at jeg kan ha påvirket elevene da vi diskuterte hvilket tema de skulle gi seg i kast med. Poenget er at de tente umiddelbart da jeg nevnte Jan Baalsrud og hans krigsinnsats, sier faglærer Sigurd Dancke.
Siden har de tre jentene jobbet selvstendig med å bygge opp en videofilm på 12 minutter, som allerede er vist i TV Oppegård. De har gjort all jobben selv, inkludert regidering og klipping.

Skar av tærne

- Vi har lest masse om Jan Baalsrud, sett filmen «Ni liv», som var innmari spennende og snakket med mange som kjente ham, forteller Anniken Riiser.
Blant innslagene i reportasje-filmen er intervju med Johan Andersen, som var tidligere nabo med Baalsrud i Kapellveien og kjente ham godt fra ungdomstiden. Dessverre ville ikke noen fra familien til Jan Baalsrud stille opp i filmen.
- Også har vi mikset inn noen scener fra «Ni liv». Tenk at han skar av seg tærne fordi det gikk koldbrann i dem, ganske fælt å se på, sier Karine Mellqvist og grøsser under gjenfortellingen av handlingen i sort/hvitt filmen, som ble spilt inn i 1957.

Kulturhus-plass

Hvis de folkevalgte i Oppegård går inn for å gi den navnsløse sletta foran Samfunnshuset navnet Baalsruds plass, vil det være en skikkelig hyldest til frihetskjemperen fra Kolbotn som døde i 1988. Kommunen er i ferd med å kjøpe sletta for 15 millioner kroner for å kunne bygge nytt kulturhus på området. Kjøpesummen omfatter sletta og en strandlinje langs vestside av Kolbotnvannet på tilsammen 18 dekar.
- Vi ønsker først og fremst at sletta som ligger så sentralt kan oppkalles etter Jan Baalsrud. Hvis ikke det går, bør en annen plass eller vei få navnet hans, mener Marie Faatze.
- Det fortjener han etter innsatsen har gjorde under krigen, er jentene skjønt enige om.

Frihetskjempen

Jan Baalsrud (1917-88) var norsk frihetskjemper under okkupasjonsårene. Hans fantastiske flukt fra tyskerne i Troms våren 1943 er skildret i D. Howarths bok «We die alone» fra 1955 og med «Ni liv» som norsk tittel. Boken ble filmatisert av Arne Skauen to år etter med Jack Fjeldstad i hovedrollen.
Etter krigen neddla Jan Baalsrud et stort arbeid for krigsinvalider. Han var formann i Krigsinvalideforbundet i perioden 1957-64 og var drivkraften bak rekonvalsenthjemmet Bæreia ved Kongvinger hvor han døde.

Artikkeltags