Dixon-land

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Han har holdt over 500 konserter i Norge. Søndag var det Greverud kirkes tur til å bli Jessy Dixon-land.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

GREVERUD: Joda, Jon Gelius er kul han. Fotballpresten har sikkert fått Vålerenga kirke i god stemning ved flere anledninger. Og tatoveringer på en prest er liksom så herlig folkelig det.
Ok, rockepresten Bjørn Eidsvåg fikk sikkert mange til å nynne med seg selv og Lisa Nilsson på en tekst som henviste prestekappen til skafottet.
Og ja, Sissel Kyrkjebø, Jan Werner Danielsen og Elisabeth Andreasson har sikkert alle holdt flotte og stemningsfulle konserter i kirker landet over.
Men når det kommer til sakral hurra-meg-rundt og kirkelig lovprisning, kan vi stive skandinaver egentlig bare børste støvet av den røde løperen og gi plass for Mr. Jessy Dixon!

Lite øving.

Jessy Dixon ble oppdaget av gospellegenden Andraè Crouch midt på 70-tallet, og har siden da turnert over hele verden og spilt inn en mengde plater, fire av dem i Norge.
Årets Norgesturne består av ti konserter, som gjennomføres sammen med lokale kor. I går var det gospelkoret Gregos sin tur.
Koret fikk et sett med noter og en liten stund med Dixons pianist Elsa Harris, men Dixon selv møtte de samtidig som resten av den stappfulle Greverud kirke. Dette tatt i betraktning var konserten strålende gjennomført.

Sjarmerende.

Om ikke det hadde vært for fraværet av litt tykke og gamle afroamerikanske kvinner med fruktkurver på hodet og vifte i hånden, kunne en i går nesten trodd at Greverud kirke var en gospelkirke i Chicago.
Jessy Dixon dro fram hele repertoaret, og godt akkompagnert av Gregos fikk publikum servert en real dose prisning av Gud på riktig Chicago-maner.
Dixons stemme har da også en nerve og en dybde som kan få selv den minste og mest skrøpelige stavkirke til å bølge som Osebergskipet på en stormfull dag. Selvfølgelig bærer det hele preg av innøvd amerikansk sjarme, humor, «improvisasjon» og CD-salg. Men utført med en sånn kløkt og glimt i øyet kan man ikke gjøre annet enn å le, klappe takten og nynne med.
– We all need somebody to lean on!

Artikkeltags